Mørkt, mystisk og magisk – Årabrot slipper «Norwegian Gothic» - PLNTY | kulturmagasinet

Mørkt, mystisk og magisk – Årabrot slipper «Norwegian Gothic»

Spellemann-vinnende Årabrot har brukt de siste ti årene på å komme fram til albumet «Norwegian Gothic» – et sammensurium av støyrock, jazz og musikkmagi.


Kjetil Nernes fra Årabrot snakker med oss om bandets niende album og innspilling hjemme i kirken sin. Vi får også svaret på hva i alle dager det er som foregår på albumets siste spor. Trykk på avspilleren for å lytte!

Det var en gang to mennesker og en kirke…

– Jeg leverer sånne tjukke, svarte klumper med støy og så gjør Karin [Park] musikk ut av det, sier frontmann Kjetil Nernes om Årabrots prosess. Dualiteten mellom seg selv og kona, som nå offisielt er den andre delen av bandet, kaller han yin og yang.

Nernes og Park bor sammen i ei 143 år gammel kirke som ligger i Park sin hjembygd Djura i Sverige. De kjøpte lokalet i 2014 og har ikke sett seg tilbake siden. Det brukes som hjem, studio og alt annet som faller dem inn.

– Jeg leverer sånne tjukke, svarte klumper med støy og så gjør Karin musikk ut av det.

Årabrots nye album «Norwegian Gothic» er tydelig fargelagt av kirka. Man kan gjette seg frem til at vokalene er spilt inn i byggets hovedsal, hvor Park sang offentlig for første gang som barn. Nernes bekrefter for oss at dette er tilfellet. Hvorfor skulle de vel ikke spille inn i husets mest vellydende rom?

Omslaget til «Norwegian Gothic» ble fotografert mens Park var fem måneder gravid, noe Nernes syntes passet svært godt. Paret har idag to barn sammen. Foto: Olle Lundin

Støy med det lille ekstra

Oftest kalles Årabrots verker for støyrock. Men som mye av nåtidens musikk er den uredd for å låne fra andre sjangere, noe som er ekstra tydelig på «Norwegian Gothic».

«Hailstones for Rain» har trommespill fra jazzverdenen og «The Moon is Dead» har en lang saksofonsolo.

Albumet føles i sin helhet mer livsbejaende enn støyrock ofte gjør – hvilket man kan takke Park for, som ivrig legger tangenter overalt i musikken. Hun synger tidvis også, til og med solo i singelen Hallucinational (som like godt kunne vært del av hennes eget soloprosjekt).

Les også:  Nytt år, ny musikk. Cathrin Grams album «Silence and Alarm» oppsummerer 2021

Videre kan det nevnes at «Hailstones for Rain» har trommespill fra jazzverdenen og «The Moon is Dead» har en lang saksofonsolo. Om du ikke liker musikken, vil du i det minste overraskes over de kreative grepene.

Kjetil Nernes snakker med oss fra hjemmestudioet på Djura Missionshus. Gjennom vinduet ser vi det som er både kirkesal, stue og studio for han og kona. Foto: Kjetil Nernes

Go hard or go home

– Jeg er interessert i tosidigheten mellom ytterkantene. Paradoksene. Alt som havner i midten der blir «middle of the road». Det kjeder meg, sier Nernes. Han sikter til musikk som gjør kompromisser eller sjangere som «blir utvannet» med tiden.

Selv forsøker han å blande ekstremene i sin egen musikk. Det stillferdige og det høylydte. Jazzen og støyrocken med intim og rocka vokal.

Fremtiden kan også bringe ytterligere variasjon og enda flere uttrykk inn i Årabrot, ettersom Nernes føler at et tiår av bandets musikk har fått sin oppsummering med «Norwegian Gothic».

– Er du opptatt av å toppe deg selv til neste gang?

– Jeg tenker heller på progresjon og det innebærer å teste ut nye ting. Veldig ofte føler jeg at jeg kaster meg utfor en klippe uten å helt vite hvor jeg ender opp hen.

For å bli bedre kjent med mannen bak Årabrot, kan du lytte til podkasten vår med ham, som han spilte inn fra studioet sitt hjemme på Djura Missionshus.

Close