En robot kan slå Magnus Carlsen i sjakk, men den kan verken vaske opp eller føle noe som helst. Den har en begrenset ramme.
– Den kan ikke handle på grunnlag av noe nytt som plutselig inntreffer, og kan heller ikke ta selvstendige etiske valg, sier Andreas Lærum.
Han åpnet nylig utstillingen Rammeproblemet i Asker Kunstforening. Spørsmål som opptar ham er vårt forhold til kunstig intelligens, normalitet og psykiatri, og hvordan vi setter alt inn i rammer og båser. Bildene hans er subjektive tolkninger rundt disse spørsmålene. Han er interessert i det som skjer i krysningspunktet mellom teknologi og biologi. Kan vi sammenlikne teknologisk og biologisk evolusjon, og hva er egentlig menneskelig intelligens.
– Oppsøker vi en stamme i Amazonas og ber dem svare på en IQ-test vil ingen forstå hva det dreier seg om. I motsetning til oss som lever i den såkalte siviliserte verden, har de en naturintelligens vi bare kan drømme om. De vet hvordan de skal overleve i naturen, sier Lærum.
Robotens psykologi
I vårt samfunn i vår tid er det umulig å komme utenom kunstig intelligens. Gjennom Google, Facebook og en mengde andre søkemotorer blir vi alle analysert og satt i båser.
– Et kunstverk er aldri bare skapt en av robot, noen har gitt den algoritmene den handler etter. Jeg prøver å se AI i sammenheng med det psykologiske. De som utvikler algoritmer har en psyke. Da må vi anta at det gjenspeiles i programmene de lager, sier Lærum.
En maskin har evnen til å bearbeide enorme mengder informasjon for å oppnå perfeksjon. Hjernen derimot, kan ofte feiltolke. Misforståelser og svakhetene som er typisk for det menneskelige, forsvinner i teknologien.
– Jeg bruker ikke AI i egne verk, men prøver å sette meg inn i og assosiere rundt AI. Et kunstverk er aldri bare skapt av en robot, for noen har skapt den.
Jeg prøver å se AI i sammenheng med det psykologiske. De som utvikler algoritmer har en psyke. Andreas Lærum
Verdiskapning og kultur
– Vi bruker alle kunstig intelligens dagen lang. Det store spørsmålet i kunstverdenen er hva som skjer når AI begynner å bli kreativ. Kan AI skape kunst, sier Pia Myrvold.
Hun har jobbet med aspektene ved AI siden 2004, da hun presenterte Female Interface i Centre Pompidou, der prosjektet belyste programmering som står bak alt vi gjør som mennesker. Vi er programmert til å snakke norsk og til å tro på forskjellige verdier gjennom oppvekst, region, politisk tilhørighet eller propaganda. Også gjennom DNA er vi programmert med genetiske koder.
– Som kunster engasjerer jeg meg i hvordan vi lar kodene påvirke oss. Noen er utdaterte, andre må eventuelt reprogrammeres. Det handler om verdiskapning for mennesket og vår kultur.
– Det er mye interessant med AI, og like mange grunner til å være skeptisk. Det er også en grunn til å være skeptisk dersom du som kunstner tar avstand fra teknologi uten å være villig til å forstå kompleksiteten og mulighetene, sier Myrvold.
En sky av sjeler
Hun ser utrolig mange muligheter for kunst som involverer AI. Et eksempel er kunst laget etter et kollektivt følelsesmønster.
– En kollega i Hong Kong har en sensor som måler emosjoner og følelser over hele jorden. Han samler data som har med følelsene å gjøre. Han snakker om det følelsesmessige aspektet ved å samle alle sjelene i gigantisk sky. Jeg mener det er et positivt prosjekt.
Med samme teknologi er det mange muligheter til å manipulere, lage doktriner og indoktrinere. Om det er annerledes enn det som har foregått gjennom alle tider, er et filosofisk spørsmål.
– Et AI-kunstverk er et produkt av sjelene som ligger bak logaritmene. Med AI blir det et etisk spørsmål i like stor grad som et estetisk. Barn lærer av sine foreldre. AI lærer av våre atferdsmønstre via personen som står bak programmeringen.
Kryptokunst
Hun jobber mye med ny teknologi, og ønsker å skape motvekt til mye av det hun ikke synes er spennende.
– Vi som kunstnere må sørge for å lage noe verdiskapende med ny teknologi. Ved å delta med vårt verdisett har vi mulighet til å påvirke «programmeringen» i den teknologiske tidsalder. Som med maleri, skulptur og alle medier er hovedvekten av det som produseres middelmådig. Kun noen få prosent er ekstremt bra. Slik vil det også være med dem som anvender AI i sin kunst, sier hun.
Et annet aspekt som opptar henne er kryptokunst. Kjøper 200 000 mennesker hver en bitte liten mikrodel av en framtidig skulptur, kan kunstverket realiseres og omsettes etter samme metode som bitcoin.
– Dette er ting jeg har engasjert meg voldsomt i, både som kunstner og kurator. Det blir en ny måte å tenke på. En ambisiøs kunstner trenger ikke lenger en rik mesen, sier Myrvold.
«En rivende teknologisk utvikling skaper nye begreper som AI-kunst og kryptokunst.»
Serien på 6 artikler er støttet av Stiftelsen Fritt Ord. Les også: Er det viktig at kunst skapes av mennesker? Kunst og kultur utvikler individet, hva med maskinene? Kan kunstig intelligens eie kunsten? Algoritmene møter kunsten Kunst bak algoritmene speiler samfunnet Kunstig intelligens redefinerer kunst – skaper en ny sjanger.