Status: Christin Kristoffersen, 47 år. Selvstendig næringsdrivende. Livet er spennende og hektisk. Student, igjen! Tar en master i kulturledelse. Har 20 år bak seg i akademia som leder på ulike nivå, blant annet forsknings- og studieleder på Universitetssenteret på Svalbard. Ordfører på Svalbard 2012 til 2015. Styreverv i kulturliv og akademia. Har jobbet internasjonalt i flere år. Er hobbykunstner (maleri) og museumsentusiast.
– Da jeg var ordfører, var jeg aktiv i Nordnorsk kunstmuseums (NNMK) etablering av kunsthall Svalbard. Vi jobbet mye med kunst, arkitektur og kulturuttrykk i en samfunnsdimensjon, og så virkelig hvor enormt verdifullt det er. Svalbard er et fantastisk sted å ha lidenskapen kunst og kultur, fordi det er et kulturelt overskudd, og vilje til frivillighet, hos befolkningen som brukes til samfunnets beste. Dessuten, så har kunst og kultur en uvurderlig plass i å forstå klima-utviklinga, og utfordringene. Særlig når stemmen til urfolk skal bli hørt. Det så jeg da jeg jobbet i Arktisk, Alaska, Canada, Island og på Grønland, fordi kunsten er et universelt språk og behov.
Uvurderlig verdi
– Den verdien og kvaliteten kunst og kultur, kreativiteten, gir enkeltmennesker og samfunn, er helt uvurderlig. Jeg har dratt mine barn med på kunstmuseer over alt i verden. For å lære, ikke for det finkulturelle tilsnittet, men fordi kunst er et samfunnsgode tilgjengelig for alle. Kunsten er et speil på det samfunnet vi er. Jobber du med samfunnsutvikling, så må du kjenne til kunsten. Det er en kilde til kunnskap.
Kombinasjonen av naturvitenskapelig kunnskap om Arktis og kulturelle perspektiv, vil sammen kunne øke forståelsen av både sårbarhet og klimautfordringer.
– Vi så på Svalbard at når forskningsgrupper av geologer, biologer mm samarbeidet med kunstnere. Hun mener det ga helt fantastiske redskaper for å formidle verdien av ivaretakelse av sårbarhet.
Kultursektoren behandles likt som andre sektorer, kultur er overgripende og det burde vårt perspektiv på sektoren også være.
Meninger trenger mange uttrykk
– Det å skape meninger trenger mange uttrykk. Jeg har jobbet med bla det EU-initierte prosjektet Smart Islands, der vi måtte tenke nytt på hvordan anvende teknologiske løsninger og innovasjon for å sikre fremtidig bærekraft i øysamfunn. Den kreative fantasien er avgjørende for å lykkes i utviklingsprosjekter i små og rurale strøk.
Uten kreativitet, så blir det det allerede eksisterende systemet som forteller deg løsningen. Men behovene bør være utgangspunktet for hva systemene skal gjøre. Da må helt nye tanker til.
Dadaistene var kritikere
Kunsten er viktig! Alt i 1920, da det tyske nasjonalsosialistiske partiet til Hitler ble dannet, lagde dadaistene kunst som var skeptisk til det nazistiske menneskesynet. Denne kritikken er utrolig viktig. Kunsten gir uvurderlige perspektiv til samfunnsendringer.
Charles Chaplin ironiserte også over det antihumane relatert til industrialiseringen. Omtanke rundt det individuelle i møte med det det maskinelle samfunnet. Kunsten skal analysere og kritisere samfunnet.
– Vi trenger ikke være enig, sier hun, – det er debatten og perspektivrikdommen som er viktig. Dette gjør også at jeg mener det er uheldig at kultursektoren behandles likt som andre sektorer, kultur er overgripende og det burde vårt perspektiv på sektoren også være.
Kreative fag mister status
Christin Kristoffersen deler bekymringen mange har for at kreative fag i skolen mister sin status. Om vi ikke klarer å ta vare på denne delen av samfunnet, så gjør vi samfunnet en stor urett.
– Det er en gammel klassisk problemstilling i forståelsen av funksjonalitet. Man behandler utdanning og kompetanse som et knapt gode. Vi har i tillegg et en-til-en-forhold mellom utdanningen din og det du kan bidra med. Kunst og kulturelle fag, det praktiske og kreative, gir oss så mye mer enn det vi har fantasi til å forstå i et funksjonelt perspektiv. Når vi retter et funksjonelt blikk på en ting, så ser vi ikke det som faller i skyggen. Da mister vi breddeperspektivet på verdien av kreativitet. Vi sier i kulturmeldingen at vi vil ha mangfold, men det er en trend at det blir stadig færre, og heller større, utdanningsinstitusjoner. Mangfold trender, men det vi gjør i praksis går motsatt vei. Det er interessant og veldig synd.
Om 4 samtaler:
Dette er første intervjuet i en serie av fire. Vi i PLNTY har snakket med hardtarbeidende damer om deres forhold til kunst og kreativitet, i arbeidslivet og privat. Flerfoldige rapporter viser viktighet av kunst og kultur i skolen, i arbeidslivet og om det at EQ stadig får større fokus i næringsliv og akademia. Les mer i PLNTY sitt trykte magasin som kommer for salg 6. mai. Toppbildet i hvert av intervjuene er en kollasj satt sammen av private fotografier fra intervjuobjektet selv.