Jeg står høyt oppe på tribunen omgitt av saudiarabiske og russiske flagg, drakter, fløyter og fotballfans.
Det er 14. juni 2018 og snart skytes fyrverkeri opp i luften. Russland vinner 5-0 over Saudi-Arabia og Moskva er fylt av mexicanere, tyskere, argentinere, egyptere, franskmenn og folk fra hele verden og Putin snakker videre om lagånd, sportsmentalitet, og de gode verdier som sport kan avle i oss mennesker.
Er Moskva i Europa – egentlig?
Jeg har vært en knapp uke i den russiske hovedstaden, hvor jeg har tatt inn på et bokshotell i gaten Gamle Arbat, så sentralt som det er mulig å bo i Europas millionmetropol. Eller er det Europa? Ikke alle russere jeg snakker med tenker at Moskva, som regnes som Europas største by, ligger i Europa. Heller ikke i Asia. Moskva er Moskva. En by som oser av makt med sine massive, høye, og brede bygninger med spir, tårn og kupler, som om de viser muskler.
Min plan er å spille fotball med maling på et lerret i skyggen av fotball-VM.
Jeg er i Russland med kunstprosjektet The Art of Goalgetting, og blir ved en tilfeldighet kontaktet på Messenger av en journalist som heter Alexandra; hun har funnet et bilde av meg på Instagram som jeg har tagget med Fifa World Cup. Hun er på jakt etter fotballturister hun kan intervjue.
The Art of Goalgetting
Vi møtes på en kafé i nærheten av Gamle Arbat, jeg forteller at jeg reiser alene og jeg forteller om kunstprosjektet The Art of Goalgetting som jeg vil gjennomføre mens VM pågår. Alexandra blir begeistret og sier hun vil fortelle om prosjektet til sin redaktør i TV-kanalen OTR som dekker sosiale spørsmål i Russland.
To dager senere sender Alexandra en ny melding på Messenger og forteller at redaktøren hennes vil intervjue meg på fjernsyn og jeg reiser samme dag til mediesenteret rundt Ostankino Tower og TV-kanalen OTR for å bli intervjuet igjen.
På denne tiden er jeg i rekognoseringsfasen i kunstprosjektet, jeg er på leting etter mennesker som kan spille fotball med meg på lerretet – gjerne noen som ikke ser åpningskampen på Lutznik Stadium – eller nødvendigvis i det hele tatt.
Jeg følger flowen og treffer punktene
Min plan er å spille fotball med maling på et lerret i skyggen av VM. Ingen vet at jeg er i Russland med dette som mål; jeg følger den flowen, og de punktene og møtene som skjer underveis. Møtet med Alexandra er et slikt punkt, noen koordinatorer begynner å tegnes opp.
Vel fremme i kringkastingshuset må jeg legitimere meg i en passkontroll der en politimann i blå uniform ser på passet mitt og noterer før han slipper meg inn i den enorme TV- stasjonen.
Det er i sminkestolen det skjer
Her blir jeg blir møtt av journalisten Tatiana, og hun tar meg med gjennom lange korridorer til et rom for sminking. I sminken sitter jeg i en svart stol som snurrer og det er lamper rundt speilet og sminkørene snakker bare russisk mens de tar på meg rød leppestift. Jeg har en gullfarget VM-ball i hendene og mens jeg sitter der kommer journalistene som skal intervjue meg og en reporter som presenterer seg som Ilya.
Russland vinner 5-0 over Saudi-Arabia. Putin snakker om lagånd og de gode verdier som sport kan avle i oss mennesker
Han er barbert på hodet, kjapp i replikken og veldig morsom. Han forteller han er på vei ut av Moskva for å lage en reportasje fra en leir for hjemløse. Leiren har vanligvis tilhold nærmere sentrum, men er nå flyttet 40 mil ut i skogen, ved elven Volga på grunn av Fotball-VM. Dette minner meg om boligområdene rundt Maracanã i Rio de Janeiro i Brasil som ble jevnet med jorden for å lage parkeringsplasser for tilreisende fotballturister i 2014.
– Kan jeg bli med dere? sier jeg spontant.
– Hva? sier Ilya – vi skal bo der flere døgn, vi skal sove ute, it’s tough, it’s rough!
– Suits me well, sier jeg.
– Jo, men vi drar nå, om en times tid.
– Det passer fint, sier jeg.
Det er dette jeg er her for, nå vet jeg at det begynner å skje, nå vet jeg at maleriet er i gang.
– Jeg må bare kjøpe et lerret på veien, og maling, sier jeg.
– Men bagasje? sier Ilya.
– Det går bra, jeg kan kjøpe en tannbørste, det holder som bagasje. Det viktigste nå er at jeg kan bli med, sier jeg.
– Du får bli med, sier Ilya. – Vi kan stoppe på Arbat på veien så kan du hente tannbørsten din.
Bytter intervju mot reportasje og kunstverk
OTR vil følge prosjektet mitt og filme utviklingen av fotballmaleriet. Intervjuet jeg skal gi om The Art of Goalgetting blir endret, så jeg i stedet kan bli med Ilya og reportasjeteamet i bilen som skal kjøre ut av Moskva om 45 minutter.
I stedet for intervju i TV-studio vil OTR lage reportasje om fotballmaleriet som jeg nå forstår er i ferd med å ta form i en camp for hjemløse, i en skog jeg ikke vet hvor er. Jeg vet bare at det tar flere timer å kjøre ut av Moskva og at jeg skal møte mennesker som tilbringer russiske somre og vintre ute under brospenn og på parkeringsplasser i landets hovedstad.
Jeg håper de har lyst å spille fotball med malingen og sammen med meg – og skyte de første skuddene på lerretet med fotballer, dekket av farger, som setter avtrykk på overflaten. Den følelsen jeg har akkurat der og da er den samme som jeg hadde som barn da jeg scoret mål.
***
MARTE BJØRNDAL
Marte Bjørndal (1974) ble født i Bergen og studerte maleri på Vika Kunstskole i Oslo fra 1994 til 1996, og har siden da hatt en kontinuerlig produksjon av malerier, tegninger, dikt, tekst, foto, performance og video. Bjørndal debuterte med en serie ekspresjonistiske malerier i 2010 i Oslo, og igangsatte sitt internasjonale kunstprosjekt The Art of Goalgetting samme år i Cape Town i Sør Afrika.
The Art of Goalgetting er et kunstprosjekt i tradisjonen abstrakt ekspresjonisme, og Bjørndal har i dette prosjektet oppsøkt områder preget av slum, kriminalitet og sosioøkonomiske utfordringer, med målsetning om å skape kunst så langt borte fra kunstens eksklusive sfære som mulig, og søkt tematisere både den eksistensielle tematikken som går igjen i hennes tegninger og malerier samt globale trekk politisk og kulturelt som opphever en tradisjonell ide om øst / vest, nord / sør, rik / fattig, makt / avmakt.
Marte Bjørndal har med en antropologisk tilnærming skapt fire malerier i stort format utendørs i Sør Afrika, Brasil og Russland i samme tidsrom som verdens største idrettsarrangement, fotball-VM, har pågått på disse destinasjonene, og maleriene er skapt gjennom spillet fotball og med lokale deltagere.
Prosjektet har også en ideell målsetting da hun er opptatt av at kunsten selv produserer noe utover seg selv. Tanken om kunst som en aktiv kraft knytter prosjektarbeidet sammen med den ekspressive prosessen og eksistensielle tematikken hun arbeider ut fra i atelieret med produksjonen av malerier og tegninger.
***