Et eksempel er plasten. Plast er et fantastisk materiale som brukes i alt fra datamaskin og klærne våre, til emballasjen rundt maten vår. Likevel er plasten kanskje det beste eksempelet på at bruk og kast-økonomien har sviktet oss.
Plast er billig å produsere, og produksjonen har fått vokse fritt. Hvis dagens vekst i plastproduksjonen fortsetter, vil plastindustrien i 2050 stå for 20 prosent av det totale oljeforbruket, og femten prosent av verdens klimagassutslipp. Samtidig havner over åtte millioner tonn plast i havet hvert eneste år.
Produktdesignerens viktige valg
Når en produktdesigner lager for eksempel et yoghurtbeger, innpakning av elektronikk eller plastmøbler til hagen, tar vedkommende en rekke viktige valg. Hvordan plastproduktet skal se ut, sammensetningen av materialer, farger og etiketter – alt dette påvirker om produktet kan brukes på nytt, om det kan repareres og hvor lenge det varer. I siste instans påvirker det produktets potensial til å bli til noe nytt.
I dag gjenvinner vi ca 30 prosent av plastemballasjen som kastes i norske hjem – resten blir brent. Det er langt fra godt nok.
Designfasen avgjør forutsetningene for opptil 80 prosent av utslippene knyttet til varer og tjenester
Fra søppel til ressurs
Halvparten av de totale klimagassutslippene og nesten alt tap av natur og dyreliv er resultat av utvinning og bruk av naturressurser. Nå snakker stadig flere om sirkulær økonomi som en del av løsningen.
Den sirkulære økonomien har som mål å ta oss bort fra bruk og kast-samfunnet vi lever i, til et samfunn som tar vare på ressursene lengre og minimerer bruken av nye ressurser. Produktene våre skal brukes så lenge som mulig, repareres, forbedres og brukes igjen. Produksjon, bruk og distribusjon skal foregå med ren energi. Det vi til nå har sett på som søppel, vil i en sirkulær økonomi være ressurser.
Produktdesignerens tid er nå!
Designfasen avgjør forutsetningene for opptil 80 prosent av utslippene knyttet til varer og tjenester, ifølge EU-kommisjonen. Designere av produkter og tjenester vil med andre ord bli sentrale i overgangen til en sirkulær økonomi.
Mange produkter det krever store ressurser å lage, ødelegges for fort, kan ikke brukes til flere formål, og kan heller ikke repareres eller resirkuleres slik at materialene kan brukes igjen.
I en sirkulær økonomi vil hele verdisettet endres. Vi kan lære av naturens evige kretsløp, der også vi mennesker er en del av sirkelen. Måten vi produserer varer og tjenester på i dag gjør at kretsløpet stopper opp. Materialene som kunne vært brukt igjen og igjen blir i stedet låst i sin nåværende form, dømt til å tilbringe mesteparten av livet på søppeldynga, eller som søppel i naturen.
Ti prinsipper for sirkulær økonomi
WWF Verdens naturfond jobber for at designere, gründere, administrerende direktører og politikere skal få en felles forståelse for at all produksjon og bruk må skje innenfor planetens tålegrenser. Det materielle fotavtrykket må ned, bare slik kan vi få slutt på en produksjon som undergraver vårt eget livsgrunnlag. Her kan den sirkulære økonomien spille en rolle.
Nylig lanserte SINTEF-forskere, WWF, Skift og Deloitte ti prinsipper for et mer sirkulært næringsliv. Målet er å gi bedrifter og produktdesignere et praktisk verktøy som tar oss fra ord til handling. Det første prinsippet er å styrke kompetanse, eierskap og kultur på sirkulærøkonomi i virksomheten.
Produktdesigneren kan bidra til å snu utviklingen
Hvis vi skal klare å snu utviklingen til det bedre for klima og natur innen 2030, må det en gjennomgripende endring til i økonomien. Å operere innenfor planetens tålegrenser vil kreve betydelig innsats fra både forbrukere, næringsliv og politikere.
Initiativer rettet mot et mer sirkulært samfunn er allerede i gang, og muligheten til å bidra med konkrete løsninger ligger allerede nå på skrivebordet til produktdesigneren. Det er bare å sette i gang!
Karoline Andaur er generalsekretær i WWF.