Utviklingen av Rikke Normanns sound gjennom årene og livsvisdommen hun har oppdrevet. Dette og mer hører du i ukens episode av PLNTY kultur.
Musikalsk historiefortelling
– Jeg begynte ikke å synge fordi jeg ville synge. Jeg begynte å synge fordi jeg skulle fortelle historiene som var inne i hodet mitt, sier Normann.
– Jeg begynte ikke å synge fordi jeg ville synge
Artisten har eksperimentert med formelen sin siden debutalbumet «Rikki’s Guns» i 2011. Hun deltok blant annet i MGP med låta «Not That Easy (Ah-åh Ah-åh)» og nådde syvende plass på VG-lista med «Superstar». Hun visste det kanskje ikke da, men den radiovennlige popmusikken var bare en abstraksjon fra hennes største styrke: musikalsk historiefortelling. Og da trengs ikke glamorøs pop-produksjon som leveringsmetode. Noe mer hverdagsnært holder i massevis – og med skiva «The Art of Letting Go» er artisten mer menneskelig og sårbar enn noen gang. Man får inntrykket av at kvinnen som en gang gjemte seg bak fengende MGP-låter har modnet og funnet seg selv som musiker.
Spesifikt og utvetydig
Historiene som Normann forteller er lette å få grep om. Det er ikke lagvis med vage beskrivelser som hvem som helst kan kjenne seg igjen i. Tvert imot. Artisten har satset alt på at materiale fra hennes eget liv er bra nok, selv om lyttere ikke nødvendigvis kan relatere til alle detaljene.
Tittelsporet «The Art of Letting Go» handler om gamle gjenstander som man vegrer seg for å kaste. Møllkuler nevnes spesifikt. Du har kanskje verken loft eller møllkuler i livet ditt, men sannsynligvis er det likevel noe her som du kjenner deg igjen i. Det samme gjelder låta «In The Greys», som er et oppgjør med en eldre mann som «groomet» Normann da hun var tenåring. Igjen, kanskje ikke noe du har opplevd selv. Men du har kanskje opplevd noe som ligner nok til at du forstår akkurat hvor artisten kommer fra. Og slik er det også med mesteparten av de andre låtene på «The Art of Letting Go». Normann byr på sine egne fortellinger og satser på at du kan relatere på et eller annet plan.
Slutter som artist når hun blir fornøyd
– Jeg har jo alltid ønsket å slutte med musikk. Fra jeg begynte å skrive låter, har jeg kalt det for min største byrde. Folk kaller det for en gave, men det er så slitsomt å leve i det samtidig. Så hvis jeg endelig blir helt fornøyd, da kommer jeg til å klare å slutte.
Søket etter et stadig mer perfekt resultat fortsetter for Normann. Hun har allerede spilt inn sitt neste album, kan hun fortelle.
Normann byr på sine egne fortellinger og satser på at du kan relatere på et eller annet plan.
Musikalsk er «The Art of Letting Go» et sted mellom nåtidens indie-pop og 2000-tallets glade britpop. Albumet er spilt inn med fullt band, men du legger ikke nødvendigvis merke til det med mindre du tenker over det; Normanns vokal og historiefortelling er nemlig alltid i fokus. Det er ikke gjort plass til fancy trommespill eller noe annet som ville tatt fokus fra budskapet. Neste album vil ifølge artisten fortsette i samme spor, men med nye elementer som hun håper vil overraske lyttere.
Du kan høre om innspillingen av artistens nyeste album og om hennes vei til sitt nåværende personlige uttrykk i podkasten øverst i artikkelen.