Det gjør noe med hvordan hele designprosessen blir formulert og valgene man må ta. Fjetland ser på det siste året som en utfordring. Samtidig tar han sakene i egne hender og vender tilbake til startpunktet.
Anerkjent design, ukjent ansikt
Lars Beller Fjetland (f. 1983) er en anerkjent designer, bosatt i Bergen. På tross av at mange har sett hans arbeider, kjenner de færreste mannen bak. Han forklarer det med at han trives godt i eget selskap.
I Fjetlands verden gir det mening å ikke eksponere seg som person, eller å brette ut privatlivet på sosiale medier.
– Det jeg driver med er jo egentlig et eneste stort selvrealiserings-prosjekt. Jeg har ingen interesse av den narsissistiske siden ved dette og har ingen ambisjoner eller ønsker om å skulle bli en kjent person. Det å eksponere meg selv på alle mulige plattformer vil hverken gjøre meg til en bedre formgiver, ei heller et bedre menneske, sier han.
Han ser på dette som ren støy, noe som fjerner fokuset fra det han heller ønsker å bruke tiden sin på, nemlig jobb og familie.
Vanskelig å realisere designprosjekter
Fjetland har vært heldig. Allerede som student på Kunsthøgskolen i Bergen ble han lagt merke til. Et italiensk firma oppdaget ham nærmest tilfeldig på en blogg.
– Jeg ble mer eller mindre headhuntet inn i bransjen, sier han. Etterpå var veien kort til andre utenlandske produsenter.
Designer Lars Beller Fjetland liker den italienske, lekne mentaliteten der alt er mulig.
Alle som jobber for designindustrien vet hvor vanskelig det kan være å få realisert prosjekter. Fjetland har også til tider følt på usikkerheten. Han forklarer at nye prosjekter oppstår enten ved at han kontakter eller blir kontaktet av industrien. I krisetider blir mye snudd på hodet og man blir tvunget til å tenke annerledes. Pandemien har påvirket Fjetland som alle andre i samfunnet.
– Prosessene mine har jo i veldig stor grad handlet om det å reise rundt og besøke fabrikker og selskaper som utvikler ny teknologi, eller nye materialer. Samtidig presiserer Fjetland at det ikke alltid fører til noe konkret, men at det senere kan resultere i nye ideer og prosjekter.
– Nå er timer i flysetet erstattet med timer på verkstedet. Denne måten å jobbe på minner meg om årene på skolen, sier han.
Mer tilstedeværelse raffinerer produktet
Fjetlands erfaring siste året under denne spesielle perioden er at han er mer til stede og får raffinert produktet. Han kan bruke uendelig med tid på småtterier, noe han trekker frem som et av høydepunktene ved formgivningsprosessen.
Under pandemien er kontraktmarkedet blitt hardere rammet enn privatmarkedet. Det har også påvirket bunnlinjen til Fjetland. Han mener én av årsakene til vanskelighetene for deler av kontraktmarkedet er at de ikke når ut til sluttbruker med produktene. De får ikke kapitalisert på boomen som skjer i hjemmekontorfronten.
Liker å jobbe med amerikanere fordi de tar risiko for å oppnå resultater
– Det har gjort meg mer bevisst på å differensiere porteføljen. Planen er nå å i enda større grad å fokusere på å jobbe med flere produsenter og innen flere produktgrupper. Er man til stede i flere ulike markeder, i flere land og i flere valutaer så får man en større form for helgardering med tanke på svingninger i etterspørsel og kjøpekraft.
Må gi avkall på en god del kontroll
Samtidig som designeren utvikler egne produkter, er det igangsatte oppdrag som skal ferdigstilles. For en som ønsker å delta i hele forløpet er det frustrerende.
– Det er en prøvelse for meg som ønsker å ha så mye kontroll som overhodet mulig.
På spørsmålet om forskjellene mellom norsk og utenlandsk designindustri, blir Fjetland først reservert. Det er et tema som flere norske designere helst unngår å snakke om. Inntrykket er at de ikke ønsker å komme på kant med produsenter, organisasjoner eller selve systemet. Fjetland vurderer nøye hva han skal si og ikke si.
Planen er nå å i enda større grad å fokusere på å jobbe med flere produsenter og innen flere produktgrupper.
– Mye av grunnen til at jeg liker å jobbe med amerikanere er at de utviser en villighet til å ta risiko for å oppnå resultater. Fjetland presiserer at det er viktig å være først og innovativ, og ikke minst utvikle noe som er vesentlig annerledes enn det som allerede omsettes på markedet.
– Med amerikanerne så unngår man den der «snu på hver krone» mentaliteten. Det gjør det enklere å være formgiver da man til stadighet må kjempe for å rettferdiggjøre hver minste lille utgift knyttet til produktutvikling. Fjetland liker også mentaliteten til italienere, der alt er mulig. Han smiler og sier at de nærmest har er en naiv optimisme om hva man kan få til.
– Den der attituden, den holdningen, den er så deilig og gir så god energi!
Det handler om å jobbe med de som gjør deg god
I motsetning til veldig mange andre tror Fjetland at vi i stor grad kommer til å returnere til hvordan ting var før pandemien. Også når det kommer til reising. Han har mange reisedøgn hvert eneste år og er opptatt av fysiske relasjoner.
– For meg så handler denne bransjen om mennesker. Fjetland utdyper det videre med at det handler ikke bare om den riktige produsenten, han søker også etter den riktige kjemien.
– Noen mennesker gjør meg god som utøver, mens andre gjør meg dårlig. Det handler om å finne de som gjør at man leverer best.
Akkurat nå er Fjetland i sluttfasen med en ganske stor kolleksjon for amerikanske Spinneybeck. Tidligere har han jobbet med kork for firmaet, men denne gang blir det tre.
– Det handler virkelig om å tøye grensene for hva som er mulig å få til med tre. Vi jobber med en helt ny teknologi som muliggjør helt ny form. Prosjektet føyer seg inn i rekken av materialstudier hvor de iboende egenskapene settes på prøve. Utover det kan han ikke si mer. Som innen all form for produktutvikling og ny design, er det om å gjøre å holde kortene tett til brystet før lansering.