Kunstig intelligens redefinerer kunst – skaper en ny sjanger - PLNTY | kulturmagasinet

Kunstig intelligens redefinerer kunst – skaper en ny sjanger

Illustrasjon: Samra Avgadic

Kunstig intelligens (AI) inntar stadig nye arenaer, også de kunstneriske. Brukt som verktøy åpnes det opp for uante muligheter. Flere og flere kunstnere utforsker verktøyet.

– Jeg ser på kunstig intelligens som et verktøy, verken mer eller mindre. Tatt i bruk og utforsket av kunstnere, er det i ferd med å bli en helt ny sjanger, hevder professor Morten Goodwin ved Universitetet i Agder (UiA). 

Han trekker paralleller til fotografiapparatet. Da det kom og ble tilgjengelig åpnet det opp for mange nye muligheter. Kunstnere tok i bruk fotografier som hjelpemiddel, senere ble fotokunst en egen sjanger. 

– Kunstig intelligens er med på å alminneliggjøre muligheter, slik det var da fotografiet kom. Kanskje i enda større grad. Kunstig intelligens kan tegne bilder, lage musikk, koreografere dans og skrive bøker. 

Goodwin er professor ved UiA og nestleder for Centre for Artificial Intelligence Research. Han har vært datanerd fra barnsben av. Da han ble introdusert til kunstig intelligens i forbindelse med en mastegradstudie, ble han hekta. Høsten 2020 gav han ut boken «AI. Myten om maskinene».

– Kunstig intelligens kan tegne bilder, lage musikk, koreografere dans og skrive bøker, sier professor Morten Goodwin ved Universitetet i Agder (UiA).

Mangler sjel

Munch ble ikke verdenskjent fordi han tegnet så bra, men fordi bildene hans inneholdt så mye mer. Noe menneskelig, sjelelig.

  Kunstig intelligens er et matematisk verktøy, og klarer ikke det samme som Munch. Det menneskelige aspektet mangler. Det kan formidle stemninger og følelser, men kan selvfølgelig ikke føle og vil aldri bekymre seg for verken pandemier eller global oppvarming, sier Goodwin.

Med AI som verktøy kan hvem som helst male et brukbart bilde, uten noensinne å ha håndtert en pensel. 

– Mulighetene som er tilgjengelige i dag nesten uten grenser. Jeg vil absolutt si at AI kan redefinere kriteriene for hva som er kunst. Men uansett hvor teknisk gode robotene blir, vil de alltid mangle det menneskelige aspektet.

Mye tyder på at AI-kunst tar kunstverdenen med storm. AI-kunst er blitt et begrep, og kalles også nevral nettverkskunst. 

– Det nytter ikke å stritte imot, verktøyet er kommet for å bli, hevder Goodwin.

Med AI som verktøy kan hvem som helst male et brukbart bilde, uten noensinne å ha håndtert en pensel.

Komplekst og tidkrevende

– Flere samtidskunstverk skapt ved hjelp av AI, er oppsiktsvekkende. Men da er det i hovedsak kunstnerens kvaliteter som spiller inn, ikke maskinene, sier doktorgradsstipendiat Martinus Suijkerbuijk.

Han er enig i at AI-kunst er blitt en ny sjanger, men mener det tydeligere kan defineres av stil. Det som produseres av visuell kunst har en liknende stil på tvers av ulikt innhold. 

Med både kunstutdanning og studier i elektroteknikk har Suijkerbuijk to parallelle karriereveier. Han har fullført en masterstudie om kunst og algoritmisk 3D-design. Han er nå godt i gang med en doktorgrad ved Kunstakademiet Trondheim, fakultet for arkitektur og design. Målet er å øke kunststudentenes kunnskap og ferdigheter med digitale verktøy. Han har også deltatt på Meta.Morf X – en internasjonal biennale for kunst og teknologi i Trondheim.

– Kunstnerens ønske er å formidle, uavhengig av hvilket verktøy hun bruker. En algoritme, en hammer eller en meisel. AI er et verktøy, men det er også mye mer enn det, sier han.

Doktorgradsstipendiat Martinus Suijkerbuijk er enig i at AI-kunst er blitt en ny sjanger, men mener det tydeligere kan defineres av stil. Han mener det som produseres av visuell kunst har en liknende stil på tvers av ulikt innhold.

Kunst og algoritmer

Dersom kunstige nevrale nettverk skal gi tilfredsstillende resultater, trenger de store mengder data. AI blir som et stort arkiv av bilder, musikk, arkitektur eller 3D av former og skulpturer. Gode resultater er tidkrevende. Behandling av dataene kan ta dager, uker eller måneder, avhengig av mengden data som er lastet inn.

– Det er avhengighet mellom algoritmen og utvikleren, uansett om det er en kunstner eller en ingeniør. Sjelen, det menneskelige, er det alltid kunstneren som står for. AI eller hvilken som helst maskin, den har ingen sjel. Noen prøver å heve AI til noe med menneskelige trekk. Slik er det ikke. 

På et estetisk nivå skjer det noe spesielt i kunstige nevrale nettverk. De har en funksjonell fantasi og kan lage et «gjennomsnitt» mellom en bil og en elefant, eller mellom en fisk, en klokke og et tog. AI gir oss tilgang til ting vi mennesker ikke er i stand til å forestille oss

– De beste utviklerne, ofte nøkkelfigurer ved universiteter eller teknologibedrifter, kommer nå inn på kunstfeltet. De har verken ekspertise eller bakgrunn i kunstnerisk praksis. Jeg ser det som problematisk, sier Suijkerbuijk.

 

Fakta: 

Kunstig intelligens oppstår når et dataprogram blir matet med eksempler. Et eksempel er Portrait of Edmond de Belamy, som er et resultat av en algoritme fra kunstig intelligens. Datamaskinen ble matet med 15.000 portretter. Videre ble portrettet laget med blekk på lerret. Det ble signert med en matematisk ligning, og solgt på auksjon på Christies i 2018.

 

Close