– Dette et visuelt og ikke minst duftmessig slående verk. Man kan fornemme at direktør ved Trondheim kunstmuseum, Johan Börjesson trekker på smilebåndet i andre enden av telefonen. – Det har en umiddelbar appell når man ser det, fortsetter han.
Et verk som skiller seg ut
Av 14 innkjøpte verk av 13 kunstnere, står Vilde Løwenborg Bloms verk ut fra mengden med tanke på en ekstremt søt materialbruk og form. Og hva formidler det?
– Det er jo dette med det forgjengelige og det forbudte materialet som sukker er – og ideen av forlokkelse. Men aller først ønsker Börjesson å gjøre rede for at kunstverket rent praktisk er en innkjøpt instruksjon for hvordan man lager verket.
En innkjøpt instruksjon
– Vi har derfor også laget nye støpeformer slik at vi kan oppføre verket, som er skulptur av sukker som lages ny for hver visning og går i oppløsning i løpet av utstillingsperioden. Vann og sukker – massen smelter og etterlater seg spor, og det eksisterer en tidsdimensjon i verket hver gang det vises, forteller han.
– Assosiasjoner går til et samfunn der det er for mye søtt og krav om umiddelbare tilfredsstillelser?
– De finnes, og de mørkere politiske og samfunnsmessige tolkningene og assosiasjonene finnes, men så finnes det også en slags – skal man si – lavkulturell forlokkelse som sukkeret innehar – og så er det noe interessant ved at det kommer inn i museumsrommet. Dette kunstverket oppfører seg jo ikke som noe man tror man skal se på et museum, sier han.
Museumskunsten skal speile samtiden
Börjesson understreker hvor viktig det er at museets samling speiler hvordan kunsten i dag har ulike uttrykksformer som er høyst relevante.
Av 900 millioner kroner til kulturlivet i stimuleringsmidler under korona, ble 17 millioner fordelt på 14 norske museer i landet – til innkjøp av norsk samtidskunst
– For oss kom stimuleringsmidlene tidsmessig veldig passende i og med at vi i høst har sett over vår inntaksplan for museet og også lagt en plan der vi de neste fem årene vil komplettere flere fortellinger og ha flere perspektiv på det norske samfunnet – og øke representasjoner av flere grupper i samlingen. Trondheim kunstmuseum har fått to millioner kroner på å investere i nye norske kunstverk.
– Ettersom vi har fått såpass mye penger samtidig så blir det jo en veldig bra start for det arbeidet som vi uansett hadde tenkt å gjøre – men det blir mer synlig når vi får gjort innkjøpene samtidig, sier han.
Samlingen med norsk samtidskunst er oppgradert
Börjesson forklarer at museet har en kontinuerlig overvåkning av kunstnere de er interessert i og får informasjon også fra forskjellige visningssteder de ikke har mulighet å reise til.
– Ettersom vi har fått såpass mye penger og får gjort innkjøpene samtidig, så blir de også mer synlige. Johan Börjesson
Innkjøpene av norsk samtidskunst gjennom stimuleringsordningen har denne gangen resultert i en oppgradering av samlingen ved Trondheim kunstmuseum med norske samtidskunstnere som Cassius Fadlabi, Daisuke Kosugi, Elise Storsveen, Katinka Goldberg, Ellen Henriette Suhrke, Heidi Bjørgan, Ignas Krunglevicius, Vilde Løwenborg Blom, Ayatgali Tuleubek, Bente Sætrang, Annika Borg, Jumana Manna og Sandra Mujinga. Av 13 innkjøpte kunstverk er seks videoverker.
Overvåker kunstfeltet kontinuerlig
– Det finnes en slags liste som oppdateres kontinuerlig, svarer direktøren på spørsmål om hvordan museet holder seg oppdatert i kunstfeltet.
– Vi gjør jo også altelierbesøk hos kunstnere, for å sette oss inn i relevante kunstnerskap, svarer han på spørsmål om hvordan museet holder seg oppdatert på kunstnere de ønsker innkjøpt.
I fjor høst ble det sagt at 900 millioner kroner skulle brukes til koronastøtte for kulturlivet. 130 millioner kroner av disse ble besluttet øremerket til etablerte ordninger, med fokus på å treffe rettighetshavere som komponister, bildekunstnere, forfattere og filmprodusenter. Av disse midlene er 17 millioner fordelt på 14 museer i landet.
Stimuleringsordningen når ikke alle
I november 2020, i forbindelse med revidering av statsbudsjettet, annonserte kulturminister Abid Raja at regjeringen satte av ytterligere 200 millioner kroner i støtteordninger for kultursektoren.
– Hvor fornøyde er dere med stilmuleringsordningen?
– Stimuleringsordningen er basert på ideen om at kunstneren utfører et kunstverk, galleristen selger kunstverket videre – og man ser på kunstverket som noe ferdig som kan kjøpes inn. Men mye av kunsten skapes i samarbeid mellom institusjon og kunstner, eller skapes i form av prosjekt som kanskje kan være kunstverket i seg selv, men som kanskje ikke etterlater seg bestående spor. Dette er et viktig aspekt av kunstlivet som denne formen for støtte ikke når. Så man kan si at støtten favoriserer kunstneren som er etablert og jobber objektbasert, sier han, – men vi som museum er veldig førnøyde med ordningen fordi vi får et viktig og nødvendig tilskudd til vårt samlingsarbeid.