Når skattebetalerne pumpes for penger, blir kunst provoserende. - PLNTY | kulturmagasinet

Når skattebetalerne pumpes for penger, blir kunst provoserende.

Munch og Nasjonalmuseet i trøbbel – igjen. Illustrasjon: Victoria Vale.

Og ikke på den gode måten. «Sløseriombudsmannen» er en Facebook-karakter med 67 000 følgere som oppildner sitt publikum med oppdateringer om hva skattebetalernes penger går til. 

 «Sløseriombudsmannen» viser hvordan penger sløses med i offentlige bransjer, og sakene som berører bevilgninger til kunst er de som oftest blir diskutert videre. Denne problematikken har i februar fått flere bein å gå på da det ble klart at Munch utsetter åpningen – for tredje gang. 

Munchmuseet utsetter åpning i 2021
The good guy: Munchmuseet har holdt åpent selv under flytteperioden, det med god hjelp fra millioner av statlige kroner. Nå utsettes åpningen for tredje gang.

Nasjonalmuseet og Munchmuseet, sammen i skammen

Nasjonalmuseet flytter, og til det fikk de 2,2 milliarder kroner i tilskudd fra staten. Med så mye penger burde det vært lett å holde kunsten synlig for publikum også i flytteperioden, men museet holdes stengt. I tre år. Å flytte er et slit, det har de fleste erfart, men krevende er det ikke. Bare spør Munchmuseet. De klarte nemlig å holde åpent selv under  flytteperioden. Med god hjelp fra millioner av statlige kroner der også, vel og merke. Nasjonalmuseet burde klart det samme, sies det.

NRK kalte igjen Nasjonalmuseet og Munchmuseet inn til debatt, og historien fikk sitt uoriginale, men alltid like engasjerende narrativ; den snille mot den slemme. I løpet av 17 minutter på Dagsnytt 18 kunne lytterne høre Munch fortelle hvor flinke de har vært, og Nasjonalmuseet gjenta at ting tar tid og uforutsette ting skjer. I forkant av debatten skal Nasjonalmuseet ha kommet med en anmodning til Munchmuseet om å trekke seg fra debatten. Slik ble Nasjonalmuseets karakter som den store stygge ulven enda tydeligere. 

Nasjonalmuseet er den store stygge ulven i dette narrativet. Foto: Annar Bjørgli.
Nasjonalmuseet flytter og har fått 2,2 milliarder kroner i tilskudd fra staten. Med så mye penger burde det vært lett å holde kunsten synlig for publikum også i flytteperioden, men museet holdes stengt. Foto: Annar Bjørgli / Nasjonalmuseet.

Munch ingen helt

Munch har ikke gjort noe helteverdig i seg selv. De har arbeidet hardt for å opprettholde det kunstneriske tilbudet offentligheten bør få når millioner av deres skattepenger går til nettopp det: å holde liv i det kunstneriske tilbudet. Likevel ble Munch helten i debatten, men bare for en kort stund. En tidlig onsdag i februar kom beskjeden om at Munch for tredje gang utsetter åpningen av det nye museet og slår dermed Nasjonalmuseet, som bare har utsatt åpningen to ganger. 

Slike holdninger burde skremme de som flittig benytter seg av offentlige kunst-tilbud. Det burde skremme de som lever av kunst, som er avhengig av at bevilgninger til kunsten fortsetter.

Dramaet fortsetter

Både Nasjonalmuseet og Munchmuseet venter altså på å flytte inn i flunkende nye bygg, der arkitekturen har møtt massiv kritikk. I en uhøytidelig meningsmåling utført av Nettavisen i desember 2020 svarer 87 prosent av 3600 besvarelser at Munch-museet «ikke er så fint» og på spørsmål om det nye nasjonalmuseet, svarer 73 prosent av 7565 besvarelser: «stygt!».

Les også:  Bare tittelen på John Rausteins utstilling pirrer nysgjerrigheten

Skjønnhet er subjektivt, og alle kan ikke tilfredsstilles, men når mindre enn 10 prosent kan sies å være fornøyde (rundt 10 prosent svarte at de var usikre), så bør noen revurdere fremgangsmetoden. 

Massiv kritikk fra folkeopinionen

Parallelt med at byggene som skal romme to av Norges største og viktigste kunstsamlinger møter massiv kritikk fra folkeopinionen, så får Facebook-siden «Sløseriombudsmannen» stor støtte når hen deler diverse provokative kunstprosjekter staten finansierer. Personen bak «Sløseriombudsmannen» vil i mai, gjennom en forestilling, avsløre sin identitet (Red. anm). 

Kunst provoserer, og kunst skal provosere, men hvor lenge og hvor mange kan provoseres før all tillit til kunsten svekkes?

Munchmuseets skilt lyste rødt den dagen det ble montert, og vil kunne variere farger. Da de tente skiltet, følte museet at de var nærmere åpning. Nå er åpningen utsatt for tredje gang. Sløses det grovt med kunstbevilgningene?

Sløsing innen kunst engasjerer

– Det er ikke på kunstfeltet at det sløses mest i kroner og ører, men det er her jeg, og antagelig mange av de som følger meg, føler at den tåpeligste og mest bevisste sløsingen ligger, forteller «Sløseriombudsmannen» i en facebook-melding til PLNTY. 

At milliarder av skattepenger forsvinner i forbindelse med en ny vei eller et stort kommunalt byggeprosjekt som ikke går som det skal, er gammelt nytt og ille nok. 

«Sløseriombudsmannen» mener engasjementet rundt sløsing innen kunst og kultur er særlig stort, fordi de fleste ikke ser nytteverdien av den kunsten pengene bevilges til.   

– Når staten bevisst går inn for å gi millioner av skattekroner til ei de vet planlegger å ligge på gulvet, skrike og plaske i hjemmelaget sæd foran noen veldig få tilskuere er sløsingen overlagt i mye større grad. Da får folk vondt av å se at all innsatsen de har lagt ned på jobb, i stedet for å være med barna sine, forsvinner til noe de aldri vil kunne oppleve som nyttig. 

Ifølge Teknisk Ukeblad har den norske kronen svekket seg mot Euroen siden 2012, da budsjettet for bygging av NM ble satt. Budsjettøkningen over en justert styringsramme på 5,6 milliarder kroner tilsvarer 142 millioner kroner. Her tester Nasjonalmuseet lyshallen for ganske nøyaktig ett år siden (februar 2020).

Er kunst nødvendig?

Det er nytteløst å rangere nødvendigheten av skoler, helsetjeneste og utbygging av infrastruktur opp mot hverandre, fordi hver sektor samtidig er avhengig av hverandre. Skolene skal utdanne helsevesenet, og helsevesenet skal ferdens på veiene. Og kunsten? En mer omstridt nødvendighet, til tross for at det finnes god dokumentasjon på at kunst og kultur er grunnleggende viktig for mennesket. Hvorfor ellers skulle vi ha holdt kunsten levende i 40 000 år?

Les også:  Hanne Tyrmi– blytungt om livserfaring på Kunstnernes Hus

– Disse 40 000 årene beviser poenget; kunst overlevde også før Kulturrådet kom med bevilgninger for 50 år siden. Ser vi konkret på det som støttes, så ser vi at det stort sett er luftslott uten særlig verdi annet enn rent økonomisk for de som mottar pengene. Jeg har selv sittet nærmest alene på Black Box. På siste forestilling til Vinge/Muller, som nå er anerkjent som Norges beste scenekunstner, var det knapt flere tilskuere enn antall anmeldelser og kronikker som er skrevet om forestillingen i etterkant. 

– Så kunst er verdiløst? 

– Det er klart kunst kan være nyttig, men siden det i vår dagligtale ikke er noen tydelig ramme for hva som kan, og ikke kan kalles kunst, så kan også ting som er verdiløse kalles kunst. Når vi ser på det Kulturrådet velger å løfte frem innen scenekunst, som jeg oftest har fokusert på, gjøres det et poeng ut av at uttrykkene IKKE skal sees på som verdifulle eller nyttige. Det virker å være status innad i miljøet dersom få kommer og ser på.

Folkeopinion som bør noteres: «Sløseriombudsmannen» mener engasjementet rundt sløsing innen kunst og kultur er særlig stort, fordi de fleste ikke ser nytteverdien av den kunsten pengene bevilges til. Illustrasjon: Victoria Vale.

Kunsten nederst på listen

Penger vokser ikke på trær, selv om oljefondet gjør at det føles slik. Mer til noen vil bety mindre til andre. Når kunsten ligger på nedre del av listen over viktige ting det offentlige bevilger skattepenger til, så er det ekstra viktig at den kunsten pengene går til oppfører seg ryddig og redelig. Debattene rundt Munch- og Nasjonalmuseet, og innleggene til «Sløseriombudsmannen», som opplever støtte fra tusenvis av nordmenn, er kanskje en indikasjon på økende mistillit til den offentlig forvaltede kunsten. 

Slike holdninger burde skremme de som flittig benytter seg av offentlige kunst-tilbud. Det burde skremme de som lever av kunst, som er avhengig av at bevilgninger til kunsten fortsetter. Også de som mener kunst er grunnleggende for vår dannelse og utvikling. Når det nå er for mye rot fra kunst-Norge, vil det forsterke den negative oppfatningen av hvorfor vi trenger kunst – og dermed havne enda lengre ned på lista «hva skattepenger bør brukes til».

Close