Om det er et poeng å se bakover i tid for å kunne se fremover, gjør noen faktorer seg gjeldene for norsk design. På 50 og 60-tallet var fokuset på det nasjonale svært viktig. Da Høyblokka i regjeringskvartalet eksempelvis sto ferdig i 1958, skulle alt fra skatoller, gardiner og dørvridere være skapt av kjente norske designere og arkitekter. Fokuset flatet ut og på 80-tallet framsnakket man forkrommet stål og svart, italiensk skinn. På 2000-tallet, en dansk konglelampe.
«Made in China» har bidratt til fokus på norske produkter
Direktøren i DogA, Tor Inge Hjemdal, sier at dette skyldes at vi har reist mye og sett andre kulturer som fascinerer og som vi har latt oss inspirere av. Vi har tatt med oss ting hjem, for ikke å snakke om hele globaliseringsprosessen, som har hatt innvirkning på vår designbevissthet.
– Det var en tid der produksjonen var langt unna forbrukeren, sier han og refererer til «Made in China». I dag tror han det er et positivt fokus på egne, norske produkter. Vi er også sett av andre i andre land som lar seg fasinere av Norge og norsk design. Hvert år besøker Norge «Salone del Mobile» i Milano, en av verdens største møbel- og designmesser, hvor norsk design møter verdenspublikumet. Ofte rangerer Norges paviljong på de internasjonale design-tidsskriftenes top-10-lister – og norsk design er et «must see». Hjemdal mener den gode oppmerksomheten mye handler om produksjonsmetodikk.
Bygger i Norge og skaper arbeidsplasser
– Se på Vestre for eksempel, sier han og trekker frem selskapet, som fra å produsere trauste utebenker, i dag selger «opplevelser og møteplasser» og kler alt fra Trondheim torg til Times Square i New York med elegante bymøbler. – De bygger i Norge, tar produksjonen hjem og skaper virksomhet på Magnor i Eidskog kommune, sier han. Her bygger Vestre en fabrikk som ifølge dem selv vil bli et globalt utstillingsvindu for bærekraftig og høyeffektiv produksjon.
– Det er en økende bevissthet rundt lokal produksjon og ikke minst «craftmanship». Hjemdal understreker at vi tenker på en annen måte nå enn i de dager på 80-tallet da «alt som var norsk var dårlig».
Hele globaliseringsprosessen har hatt innvirkning på vår designbevissthet
– Vi tar produksjonen hjem, er nærmere forbrukeren og ved hjelp av nye produksjonsmetoder kan vi produsere skreddersøm i Norge. Noe vi ser hvordan for eksempel 3D-printing gjør produksjon mulig på nye måter. DogA-direktørens jobb består blant annet i å stimulere til økt bruk av design- og arkitekturfagene i forhold til oppgavene som skal løses i samfunnet, noe som også griper inn i omstillingen av norsk økonomi.
Tor Inge Hjemdal utelater ikke å nevne at Norge så og si er best på bærekraft og natur i Europa. Foruten å stimulere offentlig sektor, skal DogA bidra til et mer inkluderende samfunn der «produkter, tjenester og omgivelser er utformet med fokus på menneskelig mangfold, inkludering og like muligheter for alle».
Norge tenker gjenbruk og ligger langt fremme
– Vi ligger langt fremme når det gjelder gjenbruk. Flokk er et selskap som er pioner på området, de produserer på Røros med bærekraftige kortreise materialer og bærekraftig produksjonsmetoder. Med møbler som lettere enn før lar seg reparere og har lengre levetid. Også Snøhetta, med skolestolen «S 1500», markerer de seg ved å bruke resirkulert aluminium og plastavfall fra havbruksnæringen. På oppdrag fra Nordic Comfort Products er stolen allerede et suksessprodukt, og NCP har rigget om produksjonen til å resirkulere plastavfall som fra tauverk og annet fra havbruksbedrifter på Helgelandskysten. I den grad design handler om å skape et komfortabelt produkt i en fin farge du kan ha stående synlig i hjemmet ditt, er det også atskillig mye mer.
– I mange tilfeller er det snakk om at design kommer inn som en helhet, slik som at arkitektur og design jobber med fiskerinæringen, forklarer han. For eksempel har Sogn Aqua, gjennom designdrevet innovasjon, fått utviklet et bedre system for å slakte kveite. Metoden handler om at fisken produserer mindre unødig stress i prosessen slik at kjøttet blir bedre kvalitet.
Norske næringer får på pukkelen
I undersøkelsen «Ukjent, men på fremmars» fra 2016, utarbeidet på oppdrag fra DogA, Innovasjon Norge og Utenriksdepartementet, får norske kreative næringer på pukkelen. De er for forsiktige når det gjelder salg og det å forstå hvor sluttproduktet skal fungere. Vi må slutte å tro at et produkt selger seg selv bare fordi vi selv vet at det er bra, er beskjeden i rapporten. Hjemdal ønsker å fremheve det norske potensialet. Men noe som undersøkelsen også viser er at produktene våre til tider kan være for bra – overdesignet i forhold til det det skal brukes til eller det behovet som skal dekkes. At norske produkter er så dyre, mener han tilhører en myte.
– Det er mye som taler for at man skal kjøpe norsk design. Det handler om det kortreiste, om kvalitet og materialer
Design skal ikke være en showstopper
– Vi må bli flinkere til å selge og forstå markedene vi skal inn i og de lokale forbrukerne og kjøperne. Hjemdal og trekker frem eksemplet der norske fjellsko ble introdusert til det tyske marked men ikke lyktes. Man bommet på kommunikasjonen og forsto ikke at «hiking» fremfor noe annet er slagsutløsende i Tyskland.
– Dermed så tyskerne til Italienske produkter for å finne samme type sko. Vi må gjøre research, jobbe i riktige kanaler, sjekke med det lokale markedet hva behovet er. Å forstå markeds- og brukerdrevet innovasjon er viktig. Hjemdal mener at vi for eksempel kan unngå å lage et billettsystem for kollektivtrafikken til en halv milliard som ingen vil bruke. Det lønner seg å spørre de som bruker det – design skal ikke være en showstopper!
Et sterkt Norge på design
DogA-sjefen mener det hadde vært verre om produktene vi lager her til lands var dårlige. Det andre kan vi gjøre noe med. Og han er opptatt av å vise til at Norge er sterkt på designfronten.
– Det er mye som taler for at man skal kjøpe norsk design. Det handler om det kortreiste, om kvalitet og materialer – også at bærekraftsperspektivet handler om det sosiale ansvaret i produksjonen. Det siste året har magasiner som Dezeen, Wallpaper, Forbes, BBC og NRK snakket om det lekne og emosjonelle uttrykket «Scandinavian Living» har, men med Norge i fokus. Også Asia ser til Norge for «Nordic Living», en livsstil de ønsker seg.
Skal slutte å stå med lua i hånden
Så når det nesten ikke kan bli bedre, kan vi altså strekke oss litt lenger. Vi skal bare over en liten dump. Norske utøvere og virksomheter må legge bort lua og begynne å snakke om produktene sine med overbevisning i den store verden.