– Kult å lære samisk, sier Susanne Næss Guttorm - PLNTY | kulturmagasinet

– Kult å lære samisk, sier Susanne Næss Guttorm

I 2017 starter en samisk jente på ingeniørstudier i Oslo. Ikke bare er hun smart, men så pen at hun vinner Miss Norway-finalen 2018. To år etter kjemper Susanne Næss Guttorm fra Karasjok for noe mye større.

Veien i livet kan ofte ta overraskende vendinger. Lite visste Susanne Næss Guttorm da hun fikk siste lag med pudder i sminkestolen under Miss Universe-finalen på IMPACT Arena i Nonthaburi-provinsen i Thailand i desember 2018, at hun to år senere skulle utdanne seg som samisklærer for å undervise ungdom og barn i utdøende språk.

Den prestisjefylte missekonkurransen Susanne Næss Guttorm deltok i skulle ta mye tid og innsats, særlig i periodene hun skulle ha eksamen. Mellom slagene vikarierte hun derfor på Kampen skole i Oslo – som samisklærer.

Startet på intengiørstudier i Oslo

Guttorm, født i 1996, hadde nettopp startet på ingeniørstudiene i Oslo da den prestisjefylte missekonkurransen skulle ta mye tid og innsats, særlig i periodene hun skulle ha eksamen at hun måtte sette det på pause. Mellom slagene vikarierte Guttorm derfor på Kampen skole i Oslo – som samisklærer.

– Da jeg så det store behovet vi har for samisklærere i Oslo, var det et lett valg for meg å bytte til lærerstudiet fremfor ingeniørstudiet. De som ønsker eller vil skal jo ha muligheten for å lære seg samisk – også de som bor i Oslo. De har tilhørighet men opplever den kanskje ikke like sterk som andre samiske ungdommer og barn som bor nærmere kulturen.

Med sin særegne vokal og intense tilstedeværelse, omtales Ella Maria Hætta Isaksen som et stjerneskudd. Hun fronter den samiske kulturen alene og sammen med bandet ISÁK og høster de internasjonale ovasjoner. Foto: Daniel Mikkelsen.

Langt mellom missetittel pg språkforkjemper

Å kjempe for en missetittel i en skjønnhetskonkurranse kan virke som et langt steg fra å kjempe for en kultur med språk som står i fare for å dø ut. Men Susanne Næss Guttorm mener at hun fikk viktig erfaring fra vikarjobben som lærer. Missekonkurransen ga nødvendig oppmerksomhet og en stemme hun kan bruke i kampen om å bevare språket:

– Jeg tror det har mye å si at jeg ble Miss Norway. Da jeg ble kjent fikk jeg også en stemme jeg kan bruke til å nå ut, blant annet til de unge samene som bor i Oslo. Men også til mange mindre plasser der de ikke tror eller vet at de har krav på samiskopplæring. Det er jo vår oppgave å gi den informasjonen videre så alle vet at de kan få undervisning, også digitalt, sier hun.

Internasjonal samisk-forkjemper: Mari Boine ble utnevnt til æresdoktor ved Universitetet i Tromsø- Norges Arktiske universitet (UiT) i 2018. Foto: Gregor Hohenberg

Det samiske trender

Raskt oppsummert er samisk er i en god trend som får oppmerksomhet nasjonalt og internasjonalt. I 2014 gjorde kunstner og journalist Máret Ánne Sara seg bemerket med å bli innstilt til Nordisk Råds barne- og ungdomslitteraturpris med boka Ilmmiid gaskkas – oversatt til Mellom verdener på norsk. Senere ble hun aktuell med kunstverket Pile O´Sápmi, som protesterer mot industrialisering i samiske reinområder. Verket er innkjøpt av Nasjonalmuseet. Sara ble også invitert, sammen med sju andre samiske kunstnere, til verdens viktigste utstilling for samtidskunst, Dokumenta 14 i 2017.

– Jeg tror det å lære samisk har mye å si med tanke på samfunnet man bor i. Det nok lettere å lære det når du kan bruke det i dagliglivet. Susanne Næss Guttorm

– Urfolks åndelighet har blitt demonisert, det samme gjelder den kvinnelige kraften. Mitt liv har vært preget av oppgjør mot dette, sier Mari Boine i et intervju med PLNTY i 2018. Hun ble samme år utnevnt til æresdoktor ved Universitetet i Tromsø- Norges Arktiske universitet (UiT).

Gjennom de to siste årene har vi stiftet bekjentskap med kunstneren Aslaug M. Juliussen og blitt kjent med Ande Somby og joik som Rap Battle. Ella Marie Hætta Isaksen kobler tradisjonell samisk musikk meden moderne sound i bandet ISÁK og høster internasjonale ovasjoner. I år gjør bandet Keiino seg aktuelt i konkurransen om å gå til den internasjonale finalen i Melodi Grand Prix.

– Joik mellom to personer egner seg som en kamp, eller «battle». Det vil bli tydelig hvem som er den overlegne joikeren. Dette sier joikeren, plateprodusenten og juristen, Ande Somby. Foto: Ande Somby.

Lær samisk med språkapp

De samiske språkene tilhører den uralske språkfamilien og strekker seg fra Røros-traktene i Norge, gjennom Sverige og Finnland til Kolahalvøya i Russland. Samisk deles i to hovedgrupper, øst- og vestsamisk med tilsammen fire undergrupper: sørsamisk, nordsamisk, fastlandssamisk og kolasamisk. Under der igjen finner du ti forskjellige språk, noen med underliggende dialekter. Ikke alle samer forstår hverandre, har vi lært. Men vi vet at umesamisk og pitesamisk er de mest utrydningstruede i Norge.

– Du har vært med å utvikle en språkapp og jobber digitalt – det har alle blitt bedre kjent med i koronatider. Hvordan bidrar det til opprustning av det samiske språket?

– Før jul var jeg med å lansere «New Amigos» som presenterer fire samiske språk, forteller Susanne Næss Guttorm.

Sammen med artisten Marja Mortensson fremmer Susanne Næss Guttorm den ditigale språkappen «New Amigos». Foto Henrik Dvergsdal for Nordland Musikkfestuke.

Fra brettspill til digital plattform

I 2002 skapte gründeren Lakki Pattey brettspillet «New Amigos» og nå er spillet utviklet til å bli en app. Helt gratis kan man lære fire samiske språk på den. Susanne Næss Guttormsen og artisten Marja Mortensson, som begge er opptatt av å fremme samisk språk, bidrar begge med å fremme appen. 

– Det er en digital mulighet for å lære seg det grunnleggende i språkene, sier Guttorm. – Der lærer du hvordan du skal uttale ord på samisk og hvilke ord som betyr hva på samisk og norsk – og det kan være en god start for de som ikke kan noe som helst i utgangspunktet. Det digitale kommer godt med når vi ser hva vi har vært gjennom det siste året, sier hun.

– Da jeg så det store behovet vi har for samisklærere i Oslo, var det et lett valg for meg å bytte til lærerstudiet fremfor ingeniørstudiet. De som ønsker eller vil skal jo ha muligheten for å lære seg samisk – også de som bor i Oslo, sier Susanne Næss Guttorm.

Ungdom synes det er kult å lære samisk

– Du sier det er viktig å lære samisk for de som bor i Oslo. Tenker du at de som bor andre steder har bedre forutsetninger for å lære det?

– Jeg tror det å lære samisk har mye å si med tanke på samfunnet man bor i, kulturen og at språket blir brukt oftere enn hva det gjør her sørpå. Og da er det nok lettere å lære det når du kan bruke det i dagliglivet. 

– Tatt i betraktning hva samene har vært gjennom i Norge, fornorskningsprosessen blant annet; mange samer har tidvis ikke ønsket å vedkjenne seg sitt kulturelle opphav. Hvordan opplever du interessen for å lære språket?

– Jeg føler at det å lære samisk er blitt mer kult nå. De fleste ønsker å se fremover. At det er mer kult nå kan være fordi samisk er mer synliggjort på de fleste plattformer. Og nå når regjeringen har endret stedsnavnloven kan man også gjøre umesamisk og pitesamisk enda mer synlig! Det er de samiske språkene færrest personer snakker i Norge. Vi trenger slike endringer for at språket ikke skal dø ut, sier samisklæreren.  

 

Close