Eli Alette Schøyen er styreleder i Asker kunstforening og minnes at Mia Gjerdrum Helgesen hadde separatutstilling i Asker kunstforening i 2012. De visste at de ønsket å vise henne igjen.
Karin Wyssenbach Røsaker kjente de fra Asker kunsfagskole før hun gitt Kunsthøgskolen i Oslo, kunst og håndverk. Og fordi kunstfagskolen har hatt sine avgangsutstillinger hos Asker kunstforening gjennom mange år, var også Røsaker kjent for dem. Sist men ikke minst; kunstner og skomaker Elisabeth Thorsen fra Fredrikstad dukket opp som en klar kandidat i letearbeidet etter den tredje utstilleren.
Elisabeth Thosen, en klar kandidat
Elisabeth Thorsen er langt hjemmefra. Til daglig har hun sitt sitt virke i Fredrikstad med bakgrunn i skomakerutdanning fra Plusskolen, er hun en aktiv kunstner, designer, musiker og håndverker som PLNTY stiftet bekjentskap med tilbake i 2015. Hun tar seg stadig inspirere av nye materialer hun bygger inn på en lest. Skoene kan dermed faktisk brukes, til tross for at utformingen enkelte ganger tilsier at man bør holde seg «på bakken».
Forskjellge uttrykk med utstpring i tre
Schøyen setter stor pris på de tre kunstnernes svært forskjellige uttrykk. Men kommer ikke unna å nevne at det, etter 400 utstillinger og 51 års virksomhet, for første gang i kunstforeningens liv, ikke har vært holdt vernissage. Å markere åpningen til en utstilling er det som knytter både kunstnere og publikum sammen. Men koronatider til tross, Asker kunstforenings endrede arbeidsstruktur gjennom å ha en administrasjon og deretter utstillinger i forskjellige lokaler, har likevel ført til noe godt; en tydeligere tilstedeværelse.
Kunstforeningens nye arbeidsmetoder
Denne gangen har utstillingen vært presentert i romslige lokaler i Asker sentrum – også den neste vil stå her. Forskjellen er at de nå opererer på gateplan, noe som gir potensielle besøkende muligheten til å se utstillingen fra utsiden, gjennom store vinduer. Det har publikum fått muligheten til i februar.
– Helgesen er veldig produktiv, det er spennende å følge henne, sier Schøyen. Helgesen er en lokal kunstner som også stilte ut under Høstutstillingen i Asker i 2015.
Mia Gjerdrum Helgesens storformat
Tre storformats-relieffmalerier i tre representerer Mia Helgesen Gjerdrums karakteristiske form, et helt eget uttrykk hun har funnet frem til, der hun nærmest spikker og graver frem motiver i treets harde overflate og deretter maler. Mia Helgesen Gjerdrum ble inspirert til denne metoden gjennom tresinittet, som hun også viser i denne utstillingen. I overflaten av et relativt hardt materiale, finner hun de sensitive linjene. Dette overfører hun også til et mentalt språk. Det handler om å aldri gi seg.
– Det som er ok er at vi kan vise ulike typer kunst og på den måten være en døråpner. Eli Alette Schøyen
Helgesen har riktignok gjort tre til sitt materiale. Men hun går videre og har utfordret seg selv ved å overføre treets distinkte uttrykk i bronse. Om om det ikke var nok, så har hun funnet veien til å uttrykke seg i marmor – et materiale som igjen klart og tydelig tar et nytt formspråk. Altså går kunstneren stadig nye veier. Men i Asker kunstforening er også tresnittet presentert.
Helgesen hadde nylig separatutstilling på Soli Brug Galleri i oktober 2020, som den føste kvinnen, ifølge Schøyen.
Karin Wyssenbach Røsaker og 2000 ønsker
– Karin Wyssenbach Røsaker var en av fire som ble invitert til å stille ut i Deichman Bjørvika, forteller Schøyen – da stilte hun ut denne installasjonen. Her er… – Og så hadde hun disse drømmelappene, som det var 2000 av. Og det var i den perioden hvor det både var korona, Black Lives Matter og amerikansk valgkamp. Så det er utrolig interessant å se på alle de ytre ting som skjer og som vi tenker ikke har noe med oss å gjøre, men som folk er veldig opptatt av. Her er alt fra personlige ønsker til at man ikke håper at Trump vinner valget.
Sko, ikke bare sko
Schøyen minner om hvordan store gulv- og vindusflater stiller krav til hvordan en utstilling presenteres, og Elisabeth Thorsens skokunst vekker klart publikums interesse. Thorsen har spesialisert seg på en tilnærming og utforming av skotøy som kunstverk og er opptatt av håndverkstradisjonen i skomakerfaget. Ved å eksperimentere med form og materiale, oppnår hun oppsiktsvekkende resultater gjennom blant annet å gjenbruke materialer man aldri ville forbinde med et par sko, slik som elementer fra blyanter, møbler, tepper, en gjenbrukt bunad eller som i dette tilfelle; bein.