I fjor gikk Jacobprisen til Runa Klock – dette er Jacobprisen - PLNTY | kulturmagasinet

I fjor gikk Jacobprisen til Runa Klock – dette er Jacobprisen

Tias Eckhoffs stol Ana. Foto: RBM / Flokk

Jacobprisen er landets høyeste utmerkelse for design, og gis i dag til designere, arkitekter og tjenestedesignere. I fjor gikk prisen til Runa Klock. Før det til klesdesigner Elisabeth Stray Pedersen. Store og viktige designnavn som Tias Echoff, har også fått den. 

Opprinnelig var Jacobprisen tiltenkt kunsthåndverkere og designere. Med etterhvert som prisens karakter har utviklet seg, tildeles den arkitekter og forskjellige grener av designprofesjonen, slik som industridesign, tjenestedesign og interaksjonsdesign. Designprisen utdeles hvert år av stiftelsen Design og Arkitektur – eller DogA. Og i fjor gikk den til Runa Klock (2019). 

Runa Klock er utdannet innen både møbel- og interiørdesign og bærekraftig design. Hun er sosial entreprenør og involvert i prosjekter som Epleslang, Bokhari, Retour og Moving Mamas. Klock mottok Jacobprisen i fjor, for 2019. Foto: Runa Klock

Knytter formgiverne og industrien sammen

Det er gullsmeden, rektoren og historiefortelleren Jacob Tostrup Prytz som grunnla prisen. Han bidro med å stifte Foreningen Brukskunst i 1918. Foreningens mål var å styrke båndene mellom industrien og formgiverne. I statuttene mente man det var viktig «at arbeide for at alle de ting vi trænger i det daglige liv, kan bli praktisk brukbare og kunstnerisk vakre».

Ifølge statuttene fra 1957 skulle utmerkelsen Jacobprisen stimulere arbeidet for god brukskunst. I dag gis den til spesielt inspirerende norsk design

Jacobprisen ble stiftet av Foreningen Brukskunst i Oslo i 1957 som en hyllest til Prytz, som i mer enn 40 år hadde fokusert på å fremme norsk design og kunsthåndverk. Han ble sett på som reformator, pedagog, formgiver og ikke minst en kulturbygger mellom Norge og andre land. 

Jacob Prytz var en viktig formgiver og foreningsmann. Han grunnla Foreningen Brukskunst i 1918 som senere etablerte prisen. Foto: ukjent fotograf / Oslo Bymuseum.

En stimulering av god brukskunst

Ifølge statuttene skulle utmerkelsen stimulere arbeidet for god brukskunst. Men i den første tiden ble prisen kun tildelt medlemmer av Oslo-foreningen. Opprinnelig ble også Jacobprisen utdelt til den med beste arbeid under foreningens Høstmønstring på Kunstnernes Hus – de 10 første årene innen stilarten Scandinavian design. Det var viktig at designeren ikke bare jobbet med unika men også serieproduksjon. Etter hvert ble designere fra hele landet inkludert i prisutdelingen.   

Grete Prytz Kittelsen er en gjenoppdaget og yndet norsk designer som serieproduserte emaljerte interiørprodukter, blant annet for Cathrineholm. Foto: Mats Linder.

Prytz fikk selv den første prisen

I 1957 gikk prisen til Jacob Prytz selv, i tillegg til glassdesigneren Willy Johansson. Sistnevnte har i stor grad preget produksjonen til Hadeland glassverk. Det første eksemplaret av medaljen ble symbolsk overrakt Prytz. Siden den første utdelingen har mer enn 60 personer mottatt Jacobprisen. 

Et knippe av disse symboliserer både bredden i faget og samfunnsutviklingen. For eksempel mottok smykkekunstneren Tone Vigeland prisen i 1965, hun var da bare 27 år. Vigeland har siden den gang markert seg i det internasjonale toppsjiktet.

Grete Prytz Kittelsen er en yndet designer som mottok prisen 1972, blant annet for sine demokratiske Cathrineholm-produkter. Billedvevkunstneren Synnøve Anker Aurdal er en vinner som brøt med Scandinavian design-tradisjonen i 1967. Aurdal utviklet billedveven i en moderne retning på lik linje med billedkunsten – og representerte Norge på Biennalen i Venezia 1982. 

Tone Vigeland er en av Norges mest anerkjente smykkekunstnere og mottaker av Jabobprisen, 27 år gammel. Her ser vi henne i Sølvstuen på PLUS i Fredrikstad. Foto: ukjent.

Også formidling har vært viktig

Jacobprisen har vært utdelt til de som har bidratt til å løfte og styrke faget, men også til dem som i form av sin gode evne til å formidle, har nådd ut til allmennheten. Eksemplet på noe slikt er interiørarkitektene Anne Lise Aas og Aud Dalseg, som fikk sin pris i henholdsvis i 1973 og 1985. 

Tias Eckhoff, som fikk prisen i 1974, er en av Norges første og viktigste industridesignere. Hans produkter er  klassikere. Deriblant det verdenskjente bestikket Maya, som fortsatt produseres etter 60 år på markedet. 

Jacobpris-mottaker Tias Eckhoffs berømte bestikk Maya ble produsert av Norsk stålpress i Bergen, etablert i 1947 av Finn Henriksen (1923–2004). Firmaet ble solgt til danske Stelton i 2007. Foto: Stelton norstaal.

Skandalen i 1977

Designeren Bruno Oldani kom til Norge fra Sveits i 1958 og blåste liv i det norske grafiske miljøet. Da Enzo Finger flyttet fra samme sted, falt det seg naturlig at han en tid jobbet for landsmannen Oldani. Begge har i tillegg til Jacobprisen, mottatt flere internasjonale utmerkelser. 

I 1977 oppsto en skandale da keramiker Yngvild Fagerheim avslo prisen. Hun var uenig med Landsforbundet Norsk Brukskunst (LNB) sin politikk, som den gang sto for utdelingen av prisen. 

I et avisintervju begrunnet hun avslaget med at LNB arbeidet på en måte som ikke var forenlig med hennes fagpolitiske syn. Prisen ble heller ikke utdelt i 2015. Det skyldes antagelig sammenslåingen av Norsk Form og Norsk Designråd med følgende uro i organisasjonen. De siste årenes mottakere er arkitekt Cathrine Vigander (2017), klesdesigner Elisabeth Stray Pedersen (2018) og møbel- og interiørdesigner Runa Klock (2019). 

Roy Tandberg fikk utmerkelsen 2001. Samme år designet han og Hallgrim Sagen videokonferansemaskinen Unit Tandberg 1000 for Tandberg ASA. Foto: Nasjonalmuseet.

Fra kunsthåndverk til tjenestedesign

Jacobprisen ble fra 1957 til 1992 utdelt av Landsforbundet Norsk Brukskunst (LNB) og i perioden fra 1993 til 2014 av stiftelsen Norsk Form. 

I 2014 ble Norsk Form slått sammen med Norsk Designråd til stiftelsen Norsk design- og arkitektursenter som i 2017 skiftet navn til Design og arkitektur Norge (DogA). Fra prisen ble utdelt første gang ser vi en langsom omdreining fra kunsthåndverkere og møbelformgivere som prismottakere, til en større andel arkitekter og tjenestedesignere.

 

Close