– Jeg tenker at de som har laget stykket må tenke over at de også bidrar til å sette et fokus på politikere og deres omgivelser og mennesker, som bidrar til at det er tøffere å være politiker. Da må de ha ryggrad til å stå i det. Jeg må si at jeg reagerer i dag når man velger å spekulere rundt dette, sa Erna Solberg på en pressekonferanse, gjengitt i NRK den 13. mars i fjor. Hun mente at Ways of Seeing var et problematisk teaterstykke for politikeres integritet.
Dømt for trusler mot demokratiet
Ett år og åtte måneder var dommen Laila Anita Bertheussen fikk av Oslo Tingrett, for trusler og angrep på demokratiet gjennom brannstiftelse, skadeverk og trusler mot ledende politikere. Det var også klart at retten så at motivasjonen bak Bertheussens handlinger var å ramme kunstnerne bak forestillingen «Ways of Seeing» som ble vist på Black Box teater i Oslo. Det og mer kan man lese seg til på teaterets hjemmesider.
«Dette har vært en unik sak hvor frie kunstnere og et programmerende teater ble tiltalt og anklaget for å ha krenket privatlivets fred, og hvor kunstnerisk frihet ble satt under press,» skriver de.
Det som er mer kritisk i denne saken er at statsminister Erna Solberg gikk ut og kritiserte et teaterstykke
Kunst skal provosere
At det oppstår konflikter mellom kunsten og mennesker som føler seg truffet av kunstens budskap, og at politikere og vanlige folk blir provosert eller forbanna på den, er ingen nyhet. Det skjer hver eneste dag i Norge og verden. Det er faktisk kunstens mandat å sette fingeren på ting som ikke er bra eller riktig i henhold til kunstneres syn på politikk eller makt – eller som i Ways of Seeing; et teaterstykke som kritiserte det kunstnerne bak mener er økt rasisme i samfunnet.
Derfor er det viktig at kunsten til enhver tid stimuleres nettopp med henblikk på denne oppgaven.
Kritisk at Solberg kritiserte Ways of Seing
Det som er mer kritisk i denne saken enn at Laila Bertheussen har gått i klinsj med kunstnerne Pia Maria Roll, Hanan Benammar, Sara Baban og Marius von der Fehr bak Ways of Seing, er at statsminister Erna Solberg gikk ut og kritiserte et teaterstykke.
En ny rapport fra Freemuse spør hvordan det står til med den kunstneriske ytringsfriheten i Europa, og setter dermed Erna Solbergs reaksjon og uttalelser i et dårlig lys:
Grunnloven § 100 beskytter nemlig også den kunstneriske ytringsfriheten. Det samme gjør den Europeiske menneskerettekonvensjonen (artikkel 10) og FN-konvensjonen om sivile og politiske rettigheter (artikkel 19).
Den kunstneriske ytringsfriheten
Dette er artikler som vårt eget storting har besluttet skal gjelde som vår egen lov. Ifølge Norges institusjon for menneskerettigheter som fremmer rapporten «Security, creativity, tolerance and their co-existence: The new European Agenda of Freedom of Artistic Expression», avgjør Den europeiske menneskerettsdomstol (EMD) enkeltsaker under menneskerettskonvensjonen. EMD, som i flere saker har understreket viktigheten av den kunstneriske ytringsfriheten og kunstens sentrale rolle i et fritt demokrati, sier:
«De som skaper, fremfører, distribuerer eller stiller ut kunst bidrar til utvekslingen av ideer og meninger som er essensielt for et demokratisk samfunn».
Statsministerens manglende kunnskap
Erna Solberg har måttet tåle massiv kritikk fra kunstfeltet etter sin uttalelse:
– Det virker som om statsminister Erna Solberg mangler kunnskap om hva slags funksjon og plass kunsten bør ha i et noenlunde fungerende demokratisk samfunn, sier Kai Johnsen, professor ved Kunsthøgskolen i Oslo til Aftenposten den 19. mars i fjor. Han er dramaturg for det aktuelle teaterstykket og mener at stykket ikke inneholder noen informasjon som ikke allerede er offentlig.
Svært uklokt av statsministeren å omtale Ways of Seeing som truende og påstå at stykket bidro til å gjøre det tøffere å være politiker
Teatersjef ved Nationalteateret, Hanne Tømta, mener i samme artikkel at det er problematisk at en statsminister kritiserer én bestemt kunstner fremfor åpent kamera.
«[…] svært uklokt av statsministeren å omtale Ways of Seeing som truende og påstå at stykket bidro til å gjøre det tøffere å være politiker», skriver journalist Pelle Bamle i Morgenbladet 29. mars i fjor.
Solberg nekter å beklage
Det har tidligere vært fokusert på at statsministeren, etter at det ble klart at Bertheussen var under etterforskning, har nektet å be om unnskyldning for sin kritikk av «Ways of Seeing». Til Dagbladet bekrefter Solgbergs statssekretær Rune Alstadsæter 15. januar i år at hun ikke kommer til å beklage. Det er pinlig. Flere politikere, blant annet fra Arbeiderpartiet, har krevd at statsministeren skulle gjøre det.
Hva er mest flaut – at Erna Solberg i sin rolle som statsminister kritiserte «Ways of Seeing» – eller at hun, tatt ytringsfriheten i betraktning, ikke beklager kritikken?