Bandet Pom Poko byr på en musikalsk tequila slammer - PLNTY | kulturmagasinet

Bandet Pom Poko byr på en musikalsk tequila slammer

Bandet som ifølge Aftenposten leverte årets beste norske album i 2019 er tilbake; Pom Poko slapp nettopp skiva «Cheater». Soundet? Lettest beskrevet som alternativ pop-punk med innslag av grunge, kunstrock, og kokain. Og litt jazzete kvinnevokal, akkurat som i en tequila slammer.

Støyrock, vernissasje og «føkka» bruk av gitar og bass. Hør hvordan Pom Poko oppstod og mye mer i denne ukens episode av PLNTY kultur. Trykk på avspilleren for å lytte.

100 prosent ukalkulert

Pom Poko, som har navnet sitt fra Studio Ghibli-filmen med samme navn, fikk full medfart i 2019; Spellemann-nominasjon, radiolistinger i Norge og utland og artiststipend fra Gramart. Det er mye oppmerksomhet for et band i rockesjangeren, som er kalt død av mange. Men rocka synes de ikke at de er selv.

– «Rocka» blir kanskje feil beskrivelse av oss. Det er mer lekenhet, som et sukkerkick du får når du liten og løper rundt, eller som følelsen av å være på Tusenfryd, sier vokalist Ragnhild  Fangel Jamtveit. Hun vektlegger at bandet kun gjør det de synes er gøy og at musikken deres er «100 prosent ukalkulert».

– «Rocka» blir kanskje feil beskrivelse av oss. Det er mer lekenhet, som et sukkerkick du får når du liten og løper rundt

Gitarist Martin Miguel Almagro Tonne er muligens bandets mest definerende medlem, selv om han insisterer på at materialet utarbeides i fellesskap. Gjentatte ganger beskriver han spillingen sin som «føkka» i intervjuet vårt. Den er mer rytmisk og avantgarde enn hva som er typisk for klassisk rock, og bærer frem et vanvittig energinivå gjennom hele albumet. Soloer uteblir, absurd moro gjenblir. Bassist Jonas Krøvel er heller ikke på latsiden, og tar gjerne frontrollen hvis låta krever det. Et perfekt eksempel på dette hører du i låta «Curly Romance». Såpass godt funker det at man må spørre seg hvorfor flere rockeband ikke gir bassistene sine mer rampelys. Hvis pop-musikk i 2020 lærte oss noe, så er det at bassgitar kan gjøre mirakler for ellers formulariske låter. Og når resten av låta, som eksempelvis «Curly Romance», allerede er bra, da har man en vinneroppskrift.

Pom Poko’s forrige plate «Birthday» fikk mye god omtale, og skapte mange konsertmuligheter for bandet. I sin nyeste utgivelse tilbyr gruppa et noe utviklet, men fortsatt lekent sound.

Romantikk? Nei takk. Nintendo-referanse? Ja takk!

I podkastintervjuet vårt med Jamtveit og Tonne kommer det fram at tittellåta «Cheater» slettes ikke handler om romantikk og utroskap. Inspirasjonen er hentet fra Nintendo-karakteren Waluigi, som etter sigende er en dårlig taper. «Next time I cheat!» sier han når han blir slått i spillserien «Mario Kart». Denne linja har Jamtveit hentet mer eller mindre direkte inn i låta.

– Tekstene til Pom Poko er nesten laget mest for å understreke melodien, og for å stemme overens med følelsen jeg får av låta, sier Jamtveit i podkasten vår.

Man sitter igjen med et ganske spesielt inntrykk av Pom Poko’s nye album. Lite er helt som man forventer seg av et rockeband, men som tidligere nevnt har de en vinneroppskrift, mer eller mindre. Det er tydelig at bandet prøver seg frem, og alle lyttere vil ikke være 100 prosent fornøyde med det. Men hvis du har sansen for musikk som stadig overrasker og aldri tar seg selv for høytidelig, så bør deres andre album være en god lytteopplevelse for deg.

Close