Boka, som viser stilistiske og minimalistiske strektegninger, tar for seg de nordnorske stereotypiene. Her viser Ingvild Trøite Johnsen fra Bjørnevatn i Sør-Varanger 56 tegninger med treffsikre tekster som alle starter med «nordnorsk», som «nordnorsk livslære» eller «nordnorske avstander».
Kjørte så fort æ kunne
Den sistnevnte akkopagneres av en tegning der en kar ligger på kne innafor døren, tydelig sliten, og rekker frem en gave til det som illustrerer en konfirmant. Fyren på kne sier: «Kjørte så fort æ kunne. Hær e dåpsgaven!».
På den ene siden er budskapet lettfattelig og humoristisk, men ifølge psykologen ligger det både tyngde og dybde i prosjektet.
– Den biten tror jeg er preget av at jeg er psykolog, at jeg stiller meg undrende til hele feltet, synes det er spennende!
Diskriminering i dybden
– I noe av denne dybden du nevner, så mener du det ligger en diskriminering mot nord. Er det noe som eksisterer?
– Ja, det er nettopp det som er spennende! Gjør det – eller er den en opplevelse av at det gjør det? Det jeg tegner er jo opplevelsen. Stripene hadde ikke hatt noen verdi – man hadde ikke kjent seg igjen i det – om ikke det var diskriminering der ute. Det er jo enda sånn at vi opplever det som at «der ble vi overkjørt enda en gang». Og det har nok mye med historie å gjøre. Så vil jo jeg mene at det enda er grunn til at man kjenner seg overkjørt. Men jeg tror man skal være litt forsiktig med å si litt for hardt at man aldri blir overkjørt i dag – eller at man blir det hele tida.
Ingvild Trøite Johnsen fra Finnmark viser 56 tegninger med treffsikre tekster som alle starter med «nordnorsk»
Ble møtt med fordommer
Prosjektet som skulle ende i bok startet i studietiden i Tromsø. Johnsen møtte det hun oppfattet som fordommer, blant annet at hun nærmest ble kritisert for ønsket om å flytte hjem etter ferdige studier. Hva i all verden kunne hun gjøre i Finnmark? Var det ikke godt å endelig kunne flytte derfra?
– Det handler en del om disse fordommene. Det førte til at jeg på min måte ville vise de tingene som nettopp gjør at jeg ville flytte hjem igjen; som den nordnorske kulturen og lynnet. Jeg ville eie de stereotypiene, forteller hun.
Ingen vits å kjempe mot stereotypi
– Det har vært viktig å avlive myten om at livet i nord bare er turliv, bål, rein og skog. Det går an å jobbe som utdanna her også, for eksempel å ha et helt vanlig liv – jobbe på kontor.
– Du mener å gå på jobben, gå hjem, lage middag?
– Det er butikker her også, spøker Johnsen.
– Det er sjelden fordommene er så harde, men de eksisterer, sier hun, – og stereotypi eksisterer på mange måter som helt til slutt rett og slett handler om kategorisering. Man kommer ikke utenom det. Ingen vits å ha en kamp mot stereotypi, sier hun.
– Det kan være litt deilig å elske og hate Nord-Norge – det er litt lov å hate det også – deilig å godte seg med at stereotypiene kommer fra en plass.
Psykolog og tegneserieskaper
– Det å være psykolog og gi ut bok med tegninger henger egentlig ikke sammen, smiler Ingvild Trøite Johnsen. Striper kommer man ikke langt med om man ikke kan kunsten å tegne. Johnsens stil er distinkt. Hvordan utviklet hun tegnestilen?
– Jeg har alltid puslet med å tegne, er kreativ og har mye å formidle. Det var mens jeg studerte at jeg ønsket å tegne mer, men manglet motivasjon. Så jeg laget en Facebookside og Instagramkonto som fikk navnet «Ingvilds flytsone».
Tegnet i flytsonen
I flytsonen satte psykologistudenten seg selv i arbeid. Her annonserte Johnsen at om noen ønsket å få noe tegnet, så ville hun forsøke. Slik oppsto tegneserien der hun møtte fordommer og samtidig forsto at hun hadde mye fint å formidle om Nord-Norge. Gnisten var tent. Og etter noen forsøk ble det god stemning i kommentarfeltene.
– Det fikk en sosial effekt, man tagget hverandre og folk etterspurte mer. Det ble til en bitteliten klubb som syntes det der var artig. Og etter at det var blitt endel striper var det noen som spurte om det ikke kunne bli bok, forteller hun.
Mest kjærlighet i det å hate steriotypier
– Det kan være litt deilig å elske og hate Nord-Norge – det er litt lov å hate det også – deilig å godte seg med at stereotypiene kommer fra en plass. Det er aller mest kjærlighet i det å elske å hate stereotypi, sier Ingvild Trøite Johnsen.