Uansett hvordan du angriper utstillingen «Industri» vil du oppleve at historien knytter den sammen med usynlige bånd, selv så individuelle innfallsvinkler kunstnerne har. De er: Inger Wold Lund (1983), Helene Kjær (1990), Franzisca Siegrist (1984), Pippip Ferner (1957), Mikkel Wettre (1974), Rasmus Brinch (1975), Audun Mortensen (1985), Ellen Sofie Griegel (1975), Ebba Moi (1975) & Anna Carin Hedberg (1966).
Den gamle transformatoren i Asker
Kunsthallen, som befinner seg i teglstensbygningen ved Asker togstasjon, er en gammel trafo som forsynte Drammensbanen med strøm. I dag tar det 18 minutter til stasjonen med toget fra Sentralbanestasjonen i Oslo med regionstoget, og det lille Asker sentrum byr på fasiliteter med duftende kaffe for den som vil oppleve god kunst utenfor sentrumskjernen.
Relevant med noe fra plastindustrien
– Det kunne vært relevant for meg å ta tak i noe innenfor plastindustrien, sier Pippip Ferner. Hun er kunstner med lokal forankring i Asker. Eksempelvis kunne hun tatt tak i Viking gummivarefabrikk som ble grunnlagt i Heggedal av Peter Mathias Røwde i 1906, men så bort fra det.
– Gummi er jo ekte vare, sier forkjemperen av å rydde plast. Verkene hun har levert til utstillingen «Industri» tar isteden utgangspunkt i Heggedal Uldvarefabrikk, etablert i 1921 og som sysselsatte rundt 200 personer i 1930.
– Tanken var at det skulle være metervare, siden det var det de vevde der ute.
Inspirert av Heggedal Uldvarefabrik
Planen om et 10 meter langt verk ble forkastet til fordel for tre på 3,40 meter hver, og Ferner forteller at de norske veveriene, også de verden over, gikk dukken da de syntetiske og masseproduserte tekstilene kom på markedet. Det tok livet av det organiske.
De tre verkene «Plastic revisited I», «Plastic revisited II» og «Plastic revisited III» er vevde vegginstallasjoner og materialene er plast hun har funnet.
– Jeg utforsker håndverksmetoder innenfor tekstiltradisjonen for å belyse miljøproblem tilknyttet dagens tekstilproduksjon. Blant annet miljøgift- og mikroplastutslipp fra syntetiske tekstiler, sier hun. Renningen i verkene er primært fiskegarn og tau, innslaget er fiskerirelatert tau, plast fra husholdning, jordbruk og industri.
Hvordan det henger sammen
Man blir oppmerksom på hvordan alt henger sammen når man undersøker «Industri» nærmere. Her har kunstnerne forankret sine budskap i historien.
La oss ikke slippe taket i gummiproduksjonen i Heggedal. Viking gummivarefabrikk, som produserte 200 000 par kalosjer i året, blir utsatt for brann og bare skorsteinen står igjen i 1913. Gummivarefabrikken Viktig gjenoppstår i Askim i 1920, og er et sentralt element i Audun Mortensens essay «Askiming (34) flytter hjem», hvor han forholder seg til sin industribygd, kjent for nettopp Askim Gummivarefabrikk, Glava og Askim Frukt- og Bærpresseri.
Kunsthallen med i kunsten
Selve kunsthallen er med i kunsten, i rollen som transformatorstasjon. Det har Ellen Sofie Griegel sørget for med sin skulptur «Diligence». Dette er et bevegelig kunstverk som tar opp i seg industrimetaforen med sin repeterende bevegelse.
– Alt henger sammen, sånn er det, sier Griegel. Hun opplever utstillingen og arbeidet som en fortsettelse av det hun holder på med. Hun er allerede inspirert av industri i alt hun gjør, det er hennes utgangspunkt, sier hun, både når det gjelder valg av materialer, det visuelle og det funksjonelle. «Diligence», som kan bety alt fra flid, omhu, driftighet og hurtighet, beskrives slik: «Stålrør i ulike dimensjoner utgjør en konstruksjon og er formet som en tredimensjonal sløyfe i rommet. Rørene er en «bane» eller et spor hvor et tau blir dratt gjennom i en uendelig loop.»
Årsak og virkning i det som går rundt
– Jeg er opptatt av årsak og virkning i det som går rundt og rundt. Hver runde er den samme. Men likevel skjer det noe nytt. Det er jo en ny runde. Og dette knytter jeg til industri og produksjon, sier skaperen av den bevegelige skulpturen og understreker også at selve trafostasjonen har hatt en viktig funksjon i forbindelse med å produsere strøm til Drammensbanen fra 1924.
Kunst i flere formater
Ebba Moi & Anna Carin Hedberg har laget den 10 minutter lange videoen «Kautsjuk – det gråtende treet» og Franzisca Siegrist viser en 30 minutter lang performance: «Sculptural abstractions», men i koronatider er det lurt å sjekke med kunsthallen om eller når man kan se den.
Utstillingen «Industri» er blitt til i forbindelse med sammenslåingen Asker, Røyken og Hurum til den nye storkommunen Asker. Det ble utlyst en Open Call der 35 kunstnere sendte inn sine søknader. Av disse ble ti prosjekter antatt, hvorav to er verker i tekst, ett videoverk og en performance. Juryen har bestått av Viel Bjerkeset Andersen, Steffen Håndlykken og Anne Siv Falkenberg Pedersen.