I begynnelsen lo vi av den litt klovnete presidenten. Han var blitt TV-kjendis gjennom «The Apprentice» hvor hans sterkeste dialog var: You’re fired! Nå skulle en tvitrekjendis og hotellkonge fra New York bli USAs president. For endel mennesker var det en absurd tanke, men enda mer absurd var det at amerikanske velgere ikke mobiliserte imot – at de ikke så den komme.
Trump påstår at journalister lyver
Trumps sterke pekefinger og uhemmede hat mot pressen ble straks viden kjent. Han brukte hvert sekund av sin tid i øverste sjefsposisjon til usjenert å fortelle verden at journalister farer med løgn. I det samme øyeblikk presidenten i USA begynte å spre tvil om pressens oppgave, ble den også svekket.
Norske utenlandskorrespondenter har vist oss hvor dårlig det står til med Trump-velgernes forståelse av kildekritikk, fordi dagens nyheter i mange tilfeller ankommer i sosiale medier.
Viktig gå lære kildekritikk
CNN-journalister rapporterer at folk roper til dem på gaten: «get a job!». Journalistforakten viser hvor viktig det er blitt å lære kildekritikk i skolen. Særlig når topplederne av sosiale medier nekter å ha redaktører. Denne makten har vært et fryktet scenario blant mediefolk i mange år. Myndigheter har unnlatt å pålegge redaktøransvar. Ytringsfriheten viser at det er stor takhøyde i samfunnet.
Pressen, samfunnets vaktbikkje
Det er ikke uten grunn pressen kalles den fjerde statsmakt. Den anses som et demokratisk instrument for å vokte makten i samfunnet. Nyhetspressen følger nøye med på politikermakt, makt i det offentlige, i næringslivet eller religiøs makt, for å nevne noe. Det heter at pressens jobb er å være vaktbikkja som bjeffer når noe er galt. Derfor er det kritisk å ha fri presse i alle land.
Amerikansk nyhetspresse har de fire siste årene gjort journalistyrket til det viktigste yrke noensinne
Vi er godt kjent med at det for eksempel i Kina hverken eksisterer fri presse eller frie sosiale medier. Heller ikke i mange arabiske land. I Tyrkia må lærere og intellektuelle være forsiktige for ikke å irritere autokratiet. De beskyldes for kupp-forsøk og arresteres uten grunn. Vi vet hva som skjer med russiske opposisjonelle og journalister. De forgiftes.
Journalister er fritt vilt, mange frykter for livet i kraft av sitt embete. Slik var det ikke før. Hva om man skulle se slike tilstander i USA, demokratiets høyborg? Tanken er til å grøsse av.
Sosiale medier knebler presidenten i Amerika
Derfor har den etablerte presse aldri vært viktigere enn i de fire siste årene. Journalister har holdt presset oppe mot algoritmene i sosiale medier – som nå er blitt så mektige at de ironisk nok kan kneble presidenten i Amerika.
Pulitzerprisen er en verdenskjent påskjønnelse for en presse som har gjort noe riktig. I 1973 vant Washington Post prisen for sin dekning av Watergatesaken, som førte til at president Richard Nixon måtte gå av.
Fredsprisen til amerikansk, etablert presse
Sett på avstand har pressen i USA vært angrepet fra to hold. Utrettelig av Donald Trump og samtidig mot spredning av konspirasjonsteorier i sosiale medier.
De har gjort journalistyrket til det viktigste yrke noensinne fordi de har bidratt til å holde balansen mellom politikermakt, sosiale medier-makt og befolkningen. Hver dag sørger de for at leserne får riktig og relevant – og ikke minst sann informasjon. Journalister forvalter etikk og moral i egne redaksjoner og kodeksen er streng. Jukser du som journalist har du mistet all troverdighet og tillit. Da er du ferdig.
Om noen skulle innstilles til en fredspris i nærmeste fremtid, så burde det være den etablerte nyhetspressen i USA.