Norske designklassikere strutter av selvtillit etter 20 år - PLNTY | kulturmagasinet

Norske designklassikere strutter av selvtillit etter 20 år

De to siste tiårene har interessen for norske designklassikere økt betraktelig. Designklyngen Norway Says får en del av æren for at verdenspressen rettet blikket mot kalde nord. Også bølgen av relanseringer har skylt over landet. Møblene fra 1950- og 1960-årene møter nå et nytt publikum.

 I 1990-årene var norsk design et sørgelig kapittel. Selvfølelsen var borte. Ingen snakket om designklassikere her hjemme. Glossy ukeblader bombarderte oss med danske stoler og lamper. Alle skulle ha en PH-lampe over et superellipsebord med Arne Jacobsens stoler rundt. Da var den kulturelle kapitalen i boks. 

Stolen Scandia Jr. var startskuddet for Fjordfiesta. Da den ble satt i ny produksjon var det mer enn 20 år siden sist. Den ble igjen veldig populær. Fjordfiesta produserer den, og de har flere klassikere i kolleksjonen. Foto: Fjordfiesta

Så kom et mindre jordskjelv. I 1999 reiste noen nyutdannede formgivere til verdens største møbelmesse, Salone del mobile i Milano, og viste egen design for et internasjonalt publikum. Presse fra hele verden ble lyriske over gutta som kalte seg Norway Says. På hjemmebane satt norsk møbelindustri med lang nese og så på. Men straks etter at Norway Says tråkket ned fra seierspallen og kom hjem, ble de kontaktet av stoppmøbelprodusenten LK Hjelle, som fikk en ny kickstart med frekke og tøffe sofaer. 

Fra midten av 1950-årene var Øivind Iversens stabelstol City i laminert tre en bestselger. Denne varianten med meier er en nyere produksjon. Foto: Fora Form.

Norway Says så fremover. Og bakover. 

Samtidig som Norway Says så fremover, så de også bakover. De var tungt inspirert av skandinavisk design fra 1950- og 1960-årene. 

Med en ny giv for norsk møbelindustri begynte stadig flere å se hva som fantes av norsk møbeldesign fra gullalderperioden. Fjordfiesta har satset tungt på norske møbelklassikere. Først ut var Hans Brattruds stolserie Scandia, som ble relansert i 2002. Spisestolen Scandia Jr. som kom på markedet i 1960 hadde da vært ute av produksjon i drøye 20 år. 

«Popcorn» av Sven Ivar Dysthe for Fora Form ble designet til Henie Onstad Kunstsenters interiør i 1967/1968. Foto: Fora Form

Scandia av Sven Ivar Dysthe ble gjenoppdaget

Innehaver Pål Lunder etablerte Fjordfiesta i 2001.
– Da jeg oppdaget Scandia var planen å produsere norske møbelklassikere, samtidig som jeg tegnet egne modeller. Men så ble det så mye arbeid at min design kom i bakgrunnen, sier han. 

Les også:  Ventetiden er over. Nasjonalmuseet er åpent.

I tillegg til Scandia-stolene, som ble satt i produksjon igjen fra 2002, produserer Fjordfiesta også Sven Ivar Dysthes armlenestol 1001. Lunder har også et utstrakt produksjonssamarbeid med Utopia Retro Modern om flere modeller, som Torbjørn Afdals Krobo-benk.

Maskulin, tøff og skikkelig retro-look. Sven Ivar Dysthes armlenestol «1001» produseres nå av Fjordfiesta. Foto: Fjordfiesta

Fredrik Kaysers armlenestol «711»

Firmaet LK Hjelle har også to viktige designklassikere i kolleksjonen, deriblant Fredrik Kaysers armlenestol 711. Den har et svakt buet sete og rygg, og armlene i tre følger det organiske formspråket. Stolen fra 1960 kommuniserer både med dagens unge kjøpere, og ikke minst gruppen som fra før liker firmaets klassiske sofaer. For noen år siden begynte Hjelle også produsere Ingmar Rellings verdenskjente Siesta-stol. Dag Hjelle forklarer relanseringen med at stolen har en helt unik historie. 

Ingemar Relling-stolen «Siesta» er verdensberømt og dermed også innkjøpt av Det Hvite Hus i Washington

Siestaen solgte i 25 000 eksemplarer hvert eneste år i 25 år. Den banet også vei for norsk møbeleksport. Stolen er helt spesiell, poengterer Hjelle, – samtidig var Ingmar Relling opptatt av bærekraft og miljø, lenge før andre var det. I dag henvender folk seg til oss for å få pusset opp 50 år gamle stoler. Dag Hjelle husker også Siesta fra barnsbein av. – Bestefaren min hadde to i lerretsstoff da jeg var liten, så jeg har på en måte fått den inn med morsmelka.  

Verdensberømt. Stolen «Siesta» av Ingmar Relling har enkle men sterke kvaliteter. Derfor er den også blitt innkjøpt av Det Hvite Hus i Washington. Denne varianten heter «Siesta Fiori». Foto: LK Hjelle.

Designheltene Planet og Popcorn

Fora Form er en av landets eldste og mestselgende norske møbelprodusenter. Firmaet ble etablert i 1929 og har kontinuerlig satset på unge designere. De har også fokusert på å ta vare firmaets designklassikere. Fra midten av 1950-årene var Øivind Iversens stabelstol City i laminert tre en bestselger. I dag finnes den også i plast for utendørsbruk. Som Fjordfiesta har Fora Form også Sven Ivar Dysthe representert i sin klassikerkolleksjon. Stolene Planet og Popcorn fra midten av 1960-årene føles like aktuelle nå som da. 

Les også:  Ventetiden er over. Nasjonalmuseet er åpent.

Pål Eid-Hviding er markedssjef i Fora Form og forklarer hvorfor de har flere designklassikerne i kolleksjonen. 

En veldig sofistikert, jordnær og oppdatert versjon av svingstolen «Planet» av Sven Ivar Dysthe, som går inn i rekken av 60-tallets lekne og utenomjordiske formgivning. Foto: Fora Form.

Innovasjon i alt nytt, som i alt gammelt

– For oss er innovasjon viktig, også opp mot arven vår. Dersom produktet har innovasjon i seg når det er skapt så vil det også være en naturlig del av vår fremtid. Våre historiske produkter har innovative kvaliteter i det de ble skapt. City i form av sin lamineringsteknikk, Popcorn var et tidlig plastmøbel og Planet hadde spesielle formegenskaper i pakt med tiden. Så vil jeg trekke frem Popcorn som i 1960-årene ble støpt i glassfiber. Senere ble den laget i polypropylenplast – og i 2021 så kommer den i resirkulert plast. Våre klassikere er i stadig utvikling for å imøtekomme tidens krav. 

Dette er broren til stolen i introbildet til denne saken, i lyst skinn. Fredrik Kaysers 711 er et typisk produkt for dansk påvirkning i norsk møbeldesign i etterkrigsårene, skriver artikkelforfatteren. Foto: LK Hjelle.

Comet, Blinken, Bravo – og Kay

Blant andre produsenter som kom med designklassikere de senere årene er Eikund med blant andre Bruksbo Tegnekontor. Helland Møbler har relansert Hans Brattruds Comet og Hjellegjerde kom i år med lenestolene Blinken og Bravo fra Rastad & Relling Tegnekontor. 

Sist i rekken er Lillehammer Snekkerverksted som nylig begynte å produsere Fredrik Kaysers stol Kay fra slutten av 1950-årene.

 

Close