Valkeapääs enorme påvirkning på samisk kultur, helt fra 1968 til idag, er ikke til å stikke under en stol. Bli med oss på Henie Onstad kunstsenter for å møte kunst-kurator og billedkunstner Geir Tore Holm. Trykk for å lytte.
Myk og steinhard
– Han var myk og steinhard. For meg var hans måte å fremstå på veldig samisk; det at man er lur og prøver å kommunisere med fredelige midler, sier Geir Tore Holm, med-kurator for utstillingen «Nils-Aslak Valkeapää/Áillohaš» på Henie Onstad kunstsenter. Utstillingen er den mest omfattende hittil av kunstnerens arbeid, og inneholder over 150 verker. Holm er selv samtidskunstner med samisk bakgrunn.
– Det blir sagt at i samisk så finnes ikke ordet «krig».
I ’91 demonstrerte Valkeapää sin myke hardhet idet han mottok Nordisk Råds litteraturpris for diktsamlingen «Solen, min far». Han benyttet rampelyset til å holde frem et samisk flagg, og si at det var «skammelig» at samene ikke var representert i rådet som gav ham prisen. Alle tilstede klappet, foruten noen få politikere. Valkeapää fremtrådte rolig og respektfullt. Direkte, men lavmælt. Video av hendelsen er en del av utstillingen.
– Det blir sagt at i samisk så finnes ikke ordet «krig». Det vi bruker nå, «soahti», er fra finsk, sier Holm. Han forteller at Valkeapää jobbet med å fremme samisk kultur og samiske rettigheter, men alltid gjorde det på en fredelig måte.
Holm forteller også at kunstneren var vel så fokusert på aktivisme innad som utad, når det kom til det samiske sin posisjon i verden.
Aktivisme innenfra og ut
– Det er to perspektiver å se Valkeapääs aktivisme fra. Han førte en intern kamp for samiske uttrykk, ved å bruke joik aktivt og fornye den, og ved å lage en samisk arena for kunst. Han var med på å stifte Samisk kunstnerforbund og Samisk forfatterforening. […] Det var viktig for ham å jobbe innenfra og å styrke diskursen internt. Deretter kunne man henvende seg utad.
– Joiken var ikke særlig sterk på slutten av 60-tallet. Valkeapää jobbet aktivt med å fornye den.
I 1968 utgav Valkeapää sin første LP, «Joikuja», som ifølge Store Norske Leksikon skapte oppsikt og ergrelse. Han blandet joik med musikalske arrangement som var banebrytende for tiden. I tillegg brukte han feltopptak av hunder, bål og natur.
Selv skrev han: «Jeg har møtt motstand fra to hold for min joik. Først fra de troendes side – de anser joik for å være synd. Den andre motstanden kom fra et kulturromantisk hold – der mente de at jeg hadde forfalsket den rene joiken. Da jeg ikke trenger å bli beskyldt for verken å være syndig joik eller forfalsket joik, har jeg akseptert moderne joik som et bra navn.»
– Joiken var ikke særlig sterk på slutten av 60-tallet. Valkeapää jobbet aktivt med å fornye den. Han fikk med unge joikere og musikere. Han bidro rett og slett med å lage en skute som ikke kunne gå ned. Så man kan takke ham for at joiken er så fremtredende som den er idag, forteller Holm.
I ukens podkast snakker vi med Holm om «Goase dušše», eller «Fuglesymfonien». Symfonien, som varer nesten en hel time, vant juryens spesialpris i den internasjonale radiokonkurransen Prix Italia i 1993. Vi snakker også om hvem Valkeapää var og hvordan kunsten hans satte varige spor i samisk kultur.