PLNTY meninger: Vibeke Koehler har vært opptatt av språk, mennesker, natur og historiefortelling hele livet. Hun leder organisasjonen Bærekraftige liv, kuraterer TEDx-program, er forfatter, redaktør og dramaturg. Bærekraftige liv er et nettverk av folk over hele landet som går sammen for å senke vårt økologiske fotavtrykk og øke livskvalitet.
Handler ikke kampen mot global oppvarming mest om lavere forbruk, å skru av lyset og ikke reise utenlands, og slutte med det meste annet som er morsomt og inspirerende?
Det grønne veikartet for kulturen
Kultursektoren har i god dugnadsånd allerede kastet seg over omstilling til mer bærekraftig drift. Det grønne veikartet for sektoren ble lansert i januar 2020, med stort fokus på å stille krav til leverandører, å kreve klimanøytrale scener og utstillingslokaler og føre klimaregnskap. Og dette er viktig. Klimagassutslipp må ned. Vi trenger målbare milepæler på veien til 1,5-graders-målet. Mange aktører har også satt i gang mer kreative tiltak som for eksempel å bygge mikrofonstativ av herreløs havplast. Selv midt i koronanedstengingen – eller, spesielt midt i nedstengingen, har mange funnet tid og rom til å utforske nye muligheter.
Ingen vil være en del av problemet
For alle vil leve i en bærekraftig verden. Ingen vil være en del av problemet. Ingen vil ødelegge verden og samfunnet og naturen. Hvordan kom vi da til det vippepunktet vi er på i dag? Det er lite tvil om at forbruks- og overflodssamfunnet er en hovedårsak, inkludert produktdesign som er laget for bruk-og-kast, og mote som skifter fire ganger i året.
Ordet kultur kommer av det latinske cultura, som betyr å dyrke, bearbeide eller pleie.
I dagligtalen snakker vi om kultur i forbindelse med tanke- kommunikasjons- og adferdsmønstre hos mennesker. Og i det vi regner som norsk kultur ligger både nærhet til naturen, dugnad og nøysomme valg ganske dypt i folkesjelen. Eller gjør det? I Norge må vi redusere nesten 90% av våre CO2-utslipp for å nå Paris-målene, sammenlignet med gjennomsnittlige 50% på verdensbasis. Da kan vi i hvert fall si at nøysomhet ikke lenger er det mest fremtredende trekket.
Kan redusere det økologiske fotavtrykket og samtidig øke livskvaliteten?
Ett av spørsmålene vi kan stille oss her vi sitter og drikker cava i boblebadet på vippepunktet av neste generasjons livsvilkår er: Kan vi klare å redusere det økologiske fotavtrykket vårt og faktisk øke livskvaliteten vår samtidig? I min verden er svaret et klart ja.
I det vi regner som norsk kultur ligger både nærhet til naturen, dugnad og nøysomme valg ganske dypt i folkesjelen. Eller gjør det?
Vi kan finne glede i fellesskap, relasjoner, deling, åpenhet, kulturopplevelser (alt som står på vent i dag), i bevisst bruk av naturen og faktisk også i nøysomhet. For mye avhenger av individuelle valg som blir tatt i stor skala, om og om igjen – det vil si, det som i stor grad utgjør kultur.
Kreativitet skaper de beste forutsetninger
Ordet kultur kommer av det latinske cultura, som betyr å dyrke, bearbeide eller pleie. Kan vi velge å kultivere, å dyrke, de individuelle valgene som kommer til å dytte oss i riktig retning, samtidig som vi bygger videre på de fellesskapene vi nå savner så sårt i den store, verdensomspennende koronadugnaden? Det krever at vi stiller krav og tar valg – men også at vi setter i gang og gjør det vi kan fra vårt eget ståsted, selv.
Og tenker strategisk om kulturendring. Med all kreativiteten som finnes i mennesker har vi de beste forutsetningene for å skape en verden som er både bedre, grønnere og gøyere enn nå. Vi må innse at det er vi – alle – som er noen. Og til sammen betyr alle våre individuelle valg mye. De skaper kultur.