– Jeg er en gatekunstner. Jeg driver med graffiti, ikke tagging.
Rodrigo V. Lisboa, bedre kjent under kunstnernavnet «Peacetu», stiller opp på det nye stamstedet – dataskjermen. Han sitter i et gammelt stabbur som han har gjort om til verksted. På skjermen bak det smilende ansiktet hans kommer en regnbue av spraybokser, ryddig stablet, til syne.
– Tagging er å skrive bokstaver. Vi som driver med graffiti, dekorerer byen med farger og figurer. Det er vakkert. Det er kunst.
Kriminimi-nell?
Folks relasjon til gatekunsten er sprikende. Christian Tybring-Gjedde, stortingsrepresentant i Oslo for Frp, har vært påkjemper for å kriminalisere tagging (som han velger å kalle det) i Oslo. «Tiltaksplanen mot tagging 2011-2018» forbød lovlige graffitivegger. Disse er kommet tilbake nå. Blant annet finnes det en i gamlebyen, der hender det at Rodrigo V. Lisboa drar for å male.
Gjennom Den kulturelle skolesekken turnerer Rodrigo landet og holder workshops i gatekunst for barn og unge
– Jeg maler ikke der det ikke er lov, da blir det problemer med politiet. Og det er jeg for gammel til nå. 43 år, forteller Rodrigo med et smil.
Graffiti, en identitetsmarkør
Om du har vært i Bergen eller Stavanger, så vil du se at tilnærmingen er en ganske annen. Der har Tybring-Gjedde sin kriminelle tagging nærmest blitt en identitetsmarkør for byen. Som Kulturbyråd i Bergen, Katrine Nødtvedt (MDG), uttalte til nettsiden Bergenkunst.no tidligere denne måneden, «Gatekunst, midlertidig eller mer permanent, er en viktig del av bybildet i Bergen […].»
Rodrigo er enig. Gatekunsten er viktig for mange byer, og kan være svært lønnsom dersom man ønsker å tiltrekke turister og annet sosialt liv til visse områder.
En gatekunstpioner
I Salvador, den Brasilianske strandbyen som Rodrigo har vokst opp i, var han en av pionerne innen gatekunst.
– Der er miljøet blitt stort, forteller han, og i 2005 hadde kommunen et prosjekt der gatekunstnere fikk utbetalt lønn i en periode. Da fikk de utstyr og vegger de skulle dekorere.
– Jeg har vært overalt. Hundrevis av skoler i løpet av fem år. Jeg har malt vegger på skolen i Karasjok og i Kirkenes.
I Norge burde kanskje miljøet vært større enn det er? Rodrigo kan nemlig informere om at det var en nordmann som oppfant sprayboksen gatekunstnere verden over bruker.
– Erik Rotheim het han! Vi burde være stolte. I 1926 tegnet han den tekniske tegning, men amerikanere kjøpte patent i 1930. Først ti år etter kom sprayboksene hit.
Fjerner uønsket tagging for store summer
Et raskt google-søk viser at flere norske kommuner stadig bruker store pengesummer på å fjerne uønsket tagging. Det argumenteres for at tagging bør være helt ulovlig. Noen mener at om det åpnes for å tagge noen steder, så vil fristelsen for å også tagge steder der det ikke er lov bli stor. Rodrigo syns det er synd.
– De ødelegger for oss andre. I Amerika har begrepene tagging og graffiti forskjellig betydning, her brukes de om hverandre, men noen driver jo med begge deler.
Underviser gjennom Den kulturelle skolesekken
I 2010 flyttet Rodrigo og kona fra Brasil til Sør-Odal, og Rodrigo har sett mer av Norge enn de fleste norskfødte. Gjennom Den kulturelle skolesekken turnerer han landet og holder workshops i gatekunst for barn og unge i grunnskolen og på ulike arrangementer.
Det var en nordmann som oppfant sprayboksen gatekunstnere verden over bruker.
– Jeg har vært overalt. Hundrevis av skoler i løpet av fem år. Jeg har malt vegger på skolen i Karasjok og i Kirkenes. I Finnmark var det en skole med kun 16 elever. De var veldig entusiastiske. Kanskje fordi det ikke er så mye kunst i gatene der ellers.
Geometriske figurer og mønstre
Rodrigo sine geometriske figurer i ulike farger, danner mønstre det er lett å gjenkjenne skikkelser i for den som leter. En vegg av betong blir til fugler, fisker, øgler og menneskelignende skikkelser i løpet av fem skoletimer, og eleven får ta del i hele prosessen. Rodrigo vet at kunsten hans sprer glede.
– Jeg har vært på flere skoler med bare grå farger. Kanskje en gul dør her og der. Elever og lærere takker meg for at jeg skaper farge. De blir gladere, forteller Rodrigo.
Stimulerer og dekorerer
Kunsten til Rodrigo V. Lisboa gleder, den stimulerer til kreativitet, den dekorerer gater, og oppfordrer kanskje til kriminalisert oppførsel i form av tagging. Høres ut som oppskriften på god kunst!