Det er lenge siden Inger Lise Rypdal dro til storbyen og ble 60-tallets rocke-dronning og moteikon. I den grad Toten har bidratt med noen musikalske sannheter som røsker i mellomgulvet, skjedde det da – og det skjer nå. Ma Jester har allerede gjort seg bekjent med singelen I Min Boble og er nå ute med låta Ti ganger tusen.
En rockevokalist som prøver å ikke flekse for hardt og en videoskaper som ønsker å holde tilbake før han setter gassen i bunn. Podkast-vert Peter Berg går i sømmene på Gjetmundsen og Amlie sin produksjon i PLNTY-podkasten Plnty kultur. Trykk på avspilleren for å lytte!
Inspirert av Robert Plant
Det er nettopp toten-dialekten til Mads Sølsnes Gjetmundsen som får deg til å lytte, men også de han har latt seg inspirere av – storheter som Rober Plant, for eksempel. Også de váre tekstene om å få lov til å utvikle seg som menneske, ikke la seg stoppe av lokale konvensjoner eller «Toten-trollet», som han spøkefullt beskriver det som, vekker nysgjerrighet selv om det er universelt.
Med seg på den visuelle reisen har han musikkvideoskaper Peter Theisen Amlie som har musikkvideomeritter som blant annet Girl in Red – We fall in love in october og Cassidy King – Safe Places bak seg.
Når to finner sammen igjen
Noen ganger finner barn sammen, vokser fra hverandre som ungdommer, finner tilbake til hverandre som voksne. Og nettopp dette beskriver reisen til de to. En jobber med musikk, den andre film. To motsetninger har funnet tilbake til et felles uttrykk. Dette handler om å beskrive hvordan man kommer ut av kokongen, finner en større verden å vokse i, svar du ikke får hos folk som tror de må holde tyst om sitt emosjonelle liv.
Den ærlige dialekten
Selv om Alf Prøysen vokste opp på Rudshøgda i Ringsaker og ikke på Toten, så er nyanseforskjellene i dialektene så små for et utrent øre at du straks vil trekke tråder til den populære trubaduren som aldri var redd for å snakke om ting han mente trengte oppmerksomhet. Men Prøysen kunne tolkes forskjellig; for noen fremstår låtene hans kun som koselige tekster fra livet på bygda.
En signifikant gitarsolo fungerer som transformasjonen til det fargerike mennesket som oppstår og viser sitt sanne jeg
Ingen kos over kaffekoppen
Gjetmundsens tekster etterlater ingen inntrykk av kos over kaffekoppen. Her er det krav i den myke stemmen og musikalske understrekninger av behovet for å slippe ut, komme seg videre. Heller ikke Amlie pakker budskapet inn. I en sandhaug og med mye bar hud, fremfører Gjetmundsen låta «Ti ganger tusen» før en signifikant gitarsolo fungerer som transformasjonen til det fargerike mennesket som oppstår og viser sitt sanne jeg.
Det enkle fortellergrepet
Amlie har valgt et enkelt fortellergrep. Handlingen foregår i to scener på et sandtak. Her forvandles personen, akkopagnert av kamerabevegelser og effekter som gjør seg gjeldende, inn og ut av fokus, tett på. Mads Sølsnes Gjetmundsen gir av seg selv.
– Det er en stor fordel å være så komfortable med hverandre som vi er i en sånn setting, sier Amlie og refererer til prosessen det er å skape en musikkvideo. – Jeg tør å være ærlig med Mads og han med meg. Jeg kan kritisere og endre det vi skaper. Det er viktig å ha den tilliten, sier han.
Den jordnære tilknytningen
Bandet Ma Jester baserer sin suksess på det jordnære og tilknytningen til det som oppleves nakent og ærlig i våre dager. I Inger Lise Rypdal – eller Andersens – dager kan det ha vært forbundet med landsens stupiditet. Får vi et snev av det også i Gjetmundsen tekst?
«Grip meg i nakken, kaster meg i bakken. Skar je få juling nå, hæll viser du meg plassen? Der ælle tanka bor, der ælt som var blir ækte. Tåter en stimuli i håp om å fornækte.»
Poppete hverdagspoesi
Gjetmundsen beskriver Ma Jester som «poppete hverdagspoesi, rock, og svevende indie med beina godt planta på bakken». Og de to Toten-kameratene er dog enige om at det å komme til bake til fødestedet vekker noe av ærligheten i dem.