I podkasten: Bandet som nylig laget musikk til serien Beforeigners forteller hvordan de endte opp som gruppen de er idag, og hvor veien videre muligvis går. Du hører også klipp av låtene på «The Line», satt i kontekst av bandet selv som forteller. Trykk på avspilleren for å lytte.
Eklektisk og nordisk
Kalandra har noe distinkt norsk over seg. De inspireres av bautaer som Gåte, men går likevel uredde fremad i jakten på hva fremtidens norske musikk skal høres ut som. Og må det nødvendigvis ligne på rocken som inspirerer dem? Det virker ikke som en bekymring for det unge bandet. De virker mindre bundet av folks forventninger enn trangen til å se hvor neste innfall kan lede; i alle fall om du tar deres nye skive «The Line» i betraktning.
– Vi har fått høre at vi ikke passer inn på festivaler fordi vi ikke er pop eller metall nok, og at folk ikke kan skrive om oss fordi vi ikke er rock nok. Men det er helt greit, for nå har det blitt en styrke, sier vokalist Katrine Stenbekk fornøyd.
– Vi har fått høre at vi ikke passer inn på festivaler fordi vi ikke er pop eller metall nok
«The Line» består av elleve låter hvis produksjon begynte for mange år siden, ifølge gruppen. Sangene er på både norsk og engelsk, og er rolige, intense, rocka og alt imellom. Men det som gjennomsyrer albumet mest av alt er den progressive naturen som preger de fleste låtene. Album forteller ofte en slags historie, og i «The Line» gjør også låtene det.
Åpningssporet «Borders» er listet på P3 med god grunn; i teksten finner du linja «I could swear that the ocean sings and the mountains talk to me», som demonstrerer Kalandras musikk i et nøtteskall. Musikken er vakker, emosjonell og appellerer til det vagt mystiske vi forbinder med Norge. Marvels suksess med Thor har i alle fall ikke skadet mulighetene for å spille på kulturarven vår. Du tenker kanskje ikke på Åsgard eller Tordenguden når du hører Kalandra, men du føler nok likevel den nordiske eventyrligheten krible i magen.
Ansvar og eventyr i tekstform
Kalandra har eksistert i ni år, og medlemmene kan fortelle at idet de kryper seg opp mot 30-årsalderen, forandrer utgangspunktet for tekster seg.
– Da jeg var yngre ble jeg kanskje litt påvirket av den tankegangen som sier «unnskyld at jeg er til» eller tanken om at man er et offer for ting som skjer. Men med alderen så kjenner man at man må ta ansvar for sitt eget følelsesliv, sier Stenbekk.
Gjennom «The Line» hører vi vokalisten skildre kjærlighet, frykt, usikkerhet og mer. Dog er det aldri spor av håpløshet, men heller et ønske om å ta sjanser. Nesten en brennende iver.
Hør vårt intervju med bandet, som nesten ikke kan vente selv med å se hva deres neste steg blir. De er allerede i gang med neste skive. Skal de fortsette som et nesten-rockeband som ikke helt passer inn under noens paraply? Alt om Kalandras tilnærming til musikk, med eksempler fra deres nye album «The Line» hører du i podkasten øverst i artikkelen.