Bokaktuelle Mats Linder – fra null til full peiling på norsk design - PLNTY | kulturmagasinet

Bokaktuelle Mats Linder – fra null til full peiling på norsk design

Et bokprosjekt ligger på hylla en tiårsperiode inntil vi angripes av en pandemi. Designekspert Mats Linder ser sitt snitt til å gi ut boken han alltid har gått og tenkt på, fra A til Å.

 Men hvorfor design? Linder (f. 1970) er utdannet billedkunstner fra Kunstakademiet i Trondheim (1997–2001). Men året før han flyttet til Trondheim jobbet han i en bruktbutikk i Malmö i 1996. 

Mats Linder tok opprinnelig kunstutdanning i Trondheim, men la kunsten på hylla da han for alvor begynte å interessere seg for norsk design. Nå er han ute med boken «Norsk design og kunsthåndverk A til Å». Foto: Annicken Dedekam Råge.

– Før den tid hadde jeg ikke peiling på design i det hele tatt, sier han, – men da jeg var ferdig med utdannelsen i 2001 la jeg kunsten på hyllen og begynte lese om norsk design. Jeg oppdaget et område med store kunnskapsmangler. Nysgjerrigheten og stadig nye oppdagelser førte til at jeg fortsatte å grave og finne sjelden litteratur og dokumentasjon. Nå gir han ut boken «Norsk design og kunsthåndverk A til Å». 

Kåre Berven Fjeldsaa, vase, eget verksted, ca. 1955. Foto: Blomqvist

Hvorfor en bok om norsk design?

Designeksperten har flere bokmeritter bak seg. I 2011 kom boken «Norske Designmøbler 1940-1975» ut, utgitt av Samler & Antikkbørsen. I tillegg skriver han jevnlig for Obos-bladet og er fagekspert for Store norske leksikon. Han initierte også utstillingen Norwegian Icons i 2013. i 2020 har han også levert artikler i PLNTY.

Hvorfor er denne boken viktig?

– Design er underkommunisert i Norge og få kjenner de norske designerne og produktene. Boken gir en oversikt og så tenker jeg at den er et internasjonalt dokument. 

Boken har til hensikt å være et dokument over viktig norsk design og kunsthåndverk fra 1880 og frem til i dag.

Må formidle på et høyere nivå

Mats Linder er svensk og legger ikke skjul på det. Men han har bodd i Norge siden studiedagene, og ifølge ham er vi ikke særlig gode på å formidle kultur. Han tenker at formidlingen må opp på et høyere nivå i samfunnet generelt. Heller ikke mediene får særlig gode karakterer i formidling. 

– Vi må jobbe på mange fronter for å synliggjøre kulturen og gjøre den til en del av vår hverdag, sier han. Men hvordan er design viktig for norsk kultur?

Les Også:  Erik Pløen – grovest av dem alle

– Kultur gjør at vi blir nysgjerrige, det skaper tanker og undring og lyst til å forstå mer av sammenhengen vi er en del av. Design er også veldig viktig når det gjelder form og funksjonalitet. Ikke minst er design viktig for næringslivet fordi det bidrar til samfunnsøkonomien, sier han.

Kari Fronth, Biros, PLUS, ca. 1967. Foto: Mats Linder.

Design i oppgangsperioden etter krigen

Hvis man ser på designerne som var aktive i 50- og 60-årene, så ser man en oppgangsperiode etter krigen, muligheten til å lage ufattelig mange produkter var til stede. 

– Vi må jobbe på mange fronter for å synliggjøre kulturen og gjøre den til en del av vår hverdag, sier forfatter Mats Linder

– Det som kjennetegner 50-tallet er organiske og myke former, veldig inviterende – man opplever det som humant å bruke produktene. Mot 60-tallet blir designen strengere, kanskje mer koblet mot det arkitektoniske. Man ser også godt håndverk i denne perioden, sier han.

Anderssen & Voll, Ildhane, Nedre Foss, 2015. Foto: Mats Linder.

Nedgang på 70-tallet

– Det er et hull på 80-tallet, som oppsto sent på 70-tallet. Hva skjer med norsk design på dette tidspunktet?

– Det er flere faktorer. Tidlig på 70-tallet blir den internasjonale konkurransen større. Norsk industri klarer ikke konkurrere med de lave prisene fra Øst-Europa, Kina og andre asiatiske land. Bedrifter går konkurs. På 70-tallet er det stagnasjon i økonomien og dermed også i design. Jeg tror ganske enkelt at luften gikk ut av Scandinavian Design-perioden, og industrien turte ikke satse som før.

Eric Olsen, bokstøtter, Wedgwood, ca. 1932. Foto: Bonhams.

Man eksperimenterer i 80-årene. Her får designere som Peter Opsvik boltre seg, som er kjent for tripp-trapp-stolen. Møremøbler, som nå er Fora Form, lar mange designere prøve seg. Også Håg har stor satsning på eksperimentell design. Likevel er det er få designprodukter fra 80- og 90-årene, før designfellesskapet «Norway Says» grunnlagt av Torbjørn Andersen, Andreas Engesvik, Espen Voll, Frode Myhr og Tore Borgersen ser dagens lys i 1999, kan Linder fortelle.

Les Også:  Medaljedryss til Norge for god design i 1954
Eker Design, CCX, Koenigsegg, 2006. Foto: Eker Design.

 

Norsk design og kunsthåndverk fra A–Å

– Norsk designindustri er forsiktig, og man har ikke de rette verktøyene for å nå ut internasjonalt, mener han. – I tillegg klarer man ikke å formidle at vi er en designnasjon. Mange norske designere jobber for utenlandske produsenter. 

– Hvis du skulle tenke på en norsk designer på A, hva blir det?

– Andersen og Voll.

– og på Å?

– da tenker jeg på kunsthåndverkeren Elin Aasheim.

 

Close