– Det er derfor jeg synes det er viktig å fortsette å fotografere, sier fotograf Adrian Bugge som en kommentar til hvordan han har observert myndighetenes håndtering av Y-blokka. Og selv etter at den er revet, fortsetter han som budbringer. Han deler faktainformasjon i sosiale medier om hva som er det neste kapittelet i historien om regjeringskvartalet i hovedstaden.
Ga ut boka «Den Nye Byen, Oslo 2004 – 2018»
Planen er at de over 4000 fotoene skal bli en bok om det som har foregått i regjeringskvartalet. Det er ikke første gang Adrian Bugge utgir sine fotografiske observasjoner. Da Fjordbyplanen ble vedtatt i 2000, ble den Oslos største byutviklingsprosjekt i nyere tid. Her ble sjønære arealer omgjort fra havneindustri til kontorer og leiligheter og kulturbygg – og åpnet byen mot fjorden. Bugge fulgte utviklingen gjennom linsen fra rivingen av havnen på Tjuvholmen helt frem til 2018. Da hadde en helt ny by oppstått. Boka, «Den Nye Byen, Oslo 2004 – 2018», har tekster av Hans Petter Blad, Gaute Brochmann og Halvor W. Ellefsen.
Ikke akkurat sliten og desillusjonert
Men om han er sliten og desillusjonert nå som Y-blokka er nede? Det vil han ikke si. Han er rasjonell i uttalelsen, Adrian Bugge, fotografen som har fulgt bygget og debatten gjennom linsen og på nært hold – liksom vært fluen som har surret i luften. Det simrer fortsatt i sosiale grupper som til sammen samlet over 40 000 motstandere av riving av bygget, definert som både verdensarv og stedsspesifikk kunst.
Tatt bilder nesten hver dag
Adrian Bugges poster skaper fortsatt reaksjoner og bekrefter det mange tenkte og trodde om dette gigantiske byggeprosjektet: Oslo sentrum vil bli vanskelig tilgjengelig med den planlagte strenge sikkerhetssonen som skal koste rundt 20 milliarder kroner. Den populære sentrumskjernen kan bli mindre tilgjengelig for publikum.
– Antall bilder er jo én ting. Hva med all tiden du har brukt i regjeringskvartalet?
– Jeg har jo vært der veldig mye…
– Hver dag?
– Nei, flere ganger i uken. Jeg bor jo like i nærheten så ofte drar jeg for å ta bilder av en bestemt ting men jeg har jo alltid med kamera. Veldig ofte sykler jeg forbi og det er jo alltid ett eller annet å stoppe opp og fotografere.
Lett å bli avhengig av et fotoprosjekt
Han innrømmer at det er lett å bli avhengig av et slikt fotoprosjekt. Han vil jo ha med essensielle ting, som da de tok siste rest av det som var over bakken eller siste del av endeveggen – de symbolske tingene. Og hvis han ikke var der, så ville han gå glipp av viktige bilder – når bildemassen på over 4000 til slutt skal bli et bokprosjekt.
Adrian Bugge er fotografen som har fulgt bygget og debatten gjennom linsen og på nært hold – liksom vært fluen som har surret i luften.
For fotografen handler det om tidspunkter. De rette tidspunktene, når noe skjer. Viktig å være der når det plutselig kommer en bil eller porten åpner seg. Han forteller også at vaktene har fulgt med på det han gjør.
Man blir den litt rare fyren
– Man blir litt han der rare fyren som alltid er der og tar bilder… Det er jo et offentlig sted, det er lov å filme og fotografere. Men jeg synes de av og til har blandet seg for mye inn. De er på en måte ute etter hva man egentlig driver med, uten at de sier det. Og det er ubehagelig når de opptrer som myndighetspersoner – for de har på en måte ikke noe med det. De har oppført seg høflig, det er ikke det. Men av og til har de en ekstremt påtatt vennlighet… sier at det er bra at jeg tar bilder og at bygget ikke burde rives og sånne ting.
Fotograferer natur berørt av inngrep
Etter å ha fulgt Fjordbyen-prosjektet frem til 2018 og nå Y-blokka, er det også andre ting som får fotografens oppmerksomhet. Hele tiden jobber han også med et naturinngreps-prosjekt han kaller «Inngrep». Der fotograferer han natur som er berørt av menneskelige inngrep.
– Jeg har tatt bilder av vindmøllene på Smøla, for eksempel, jeg har også bilder av gruvevirksomhet, og det er ganske morsomt – for de gangene man må ha tilgang til industriområder, da sender jeg alltid en henvendelse om hva jeg ønsker, og da sier jeg også at jeg er kritisk. Men likevel svarer de hyggelig og tar seg tid til å vise … de krever jo aldri å se på bildene før de publiseres…
– Ville ikke det ligget opp mot sensur?
– Jo, men det er jo så rart at Statsbygg ikke har gitt tilgang inne i bygget. Mange har spurt men ikke fått tilgang – en filmregissør, flere pressefotografer. Mitt prosjekt var ikke superkritisk i utgangspunktet.
– Det virker som det har kommet helt overraskende på dem at folk engasjerer seg, vil ta bilder og demonstrere, sier han.
Byggegjerdet ble skillet
Da det ble klart at ingen rettsinstans kunne redde kulturminnet Y-blokka, ble byggegjerdet det klare skille mellom Statsbygg og rivemotstanderne. Ytringer på gjerdet ville ikke Statsbygg ha noe av. Noen fleipet med at Kommunal- og moderniseringminister Nikolai Astrup, som har kontor vis a vis i regjeringskvartalet, fikk dårlig samvittighet av å se kunst bli hengt på gjerdet i protest. For straks det ble hengt opp, fjernet Statsbygg det. En stille krig startet. Opp-ned, opp-ned.
– På en måte ble det mye mer oppmerksomhet rundt byggegjerdet og ytringene som ble hengt opp og tatt ned hele tiden, enn om de bare hadde latt det stå, sier Bugge. Ifølge ham var det fine ting som ble hengt opp, og mange kjente kunstnere kom med sine anonyme bidrag – de burde jo nesten ha satt pris på det!
Kunsten var lavest prioritert
– Hele denne prosessen her viser jo at det som hadde minst prioritering var det visuelle og kunsten. Og det historien symboliserer, hele greia. De som har bestemt dette her har ikke brydd seg om det i det hele tatt. Man har heller ikke skjønt verdien av historien. Om det hadde vært helt klart at sikkerheten var hundre prosent nødvendig, som jo er grunnen til at den er revet, så kunne jeg respektert det. Men jeg føler at problemet ligger i at de aldri har tatt noen ordentlig vurdering om verdien av alt dette. De har rett og slett ikke brydd seg om det…
Gir ut bok til neste år
Om litt skal han selv i gang med å vurdere verdier og velge ut bilder til sin egen kunstfotobok om Y-blokka som han skal utgi på forlaget der han ga ut sin forrige bok, Uten Tittel, i 2021.
– Jeg har vært mye i regjeringskvartalet og observert folk som har gått forbi – de har ristet på hodet. Jeg tror det var flere som var glad i Y-blokka enn det man kanskje tror. Jeg tror at veldig mange bare ikke har fått med seg hva som har foregått, sier han.