– Derfor er det viktig å fortsette å fotografere, sier Adrian Bugge - PLNTY | kulturmagasinet

– Derfor er det viktig å fortsette å fotografere, sier Adrian Bugge

Det eneste fotograf Adrian Bugge angrer, er at han ikke fikk kommet seg inn i Y-blokka for å fotografere før den ble revet. Men med over 4000 bilder av bygget i regjeringskvartalet, blir det bok til neste år.

– Det er derfor jeg synes det er viktig å fortsette å fotografere, sier fotograf Adrian Bugge som en kommentar til hvordan han har observert myndighetenes håndtering av Y-blokka. Og selv etter at den er revet, fortsetter han som budbringer. Han deler faktainformasjon i sosiale medier om hva som er det neste kapittelet i historien om regjeringskvartalet i hovedstaden. 

Adrian Bugge skal snart begynne å sortere bilder til boken sin.
Adrian Bugge har brukt timer, dager og måneder på å fotografere rivingen av Y-blokka i regjeringskvartalet, bit for bit. Han har gjort seg opp noen meninger om prosessen, og nå begynner arbeidet med å sortere bilder. Til neste år blir det bokutgivelse. Foto: Annicken Dedekam Råge.

Ga ut boka «Den Nye Byen, Oslo 2004 – 2018»

Planen er at de over 4000 fotoene skal bli en bok om det som har foregått i regjeringskvartalet. Det er ikke første gang Adrian Bugge utgir sine fotografiske observasjoner. Da Fjordbyplanen ble vedtatt i 2000, ble den Oslos største byutviklingsprosjekt i nyere tid. Her ble sjønære arealer omgjort fra havneindustri til kontorer og leiligheter og kulturbygg – og åpnet byen mot fjorden. Bugge fulgte utviklingen gjennom linsen fra rivingen av havnen på Tjuvholmen helt frem til 2018. Da hadde en helt ny by oppstått. Boka, «Den Nye Byen, Oslo 2004 – 2018», har tekster av Hans Petter Blad, Gaute Brochmann og Halvor W. Ellefsen.

Adrian Bugge fulgte utviklingen av Fjordbyen over flere år.
I bokprosjektet «Den Nye Byen, Oslo 2014 – 2018», har tekster av Hans Petter Blad, Gaute Brochmann og Halvor W. Ellefsen. Her fulgte Adrian Bugge utviklingen av Fjordbyen over flere år og har dokumentert den største utviklingen Oslo har gjennomgått noensinne. Foto: Uten Tittel Forlag.

Ikke akkurat sliten og desillusjonert

Men om han er sliten og desillusjonert nå som Y-blokka er nede? Det vil han ikke si. Han er rasjonell i uttalelsen, Adrian Bugge, fotografen som har fulgt bygget og debatten gjennom linsen og på nært hold – liksom vært fluen som har surret i luften. Det simrer fortsatt i sosiale grupper som til sammen samlet over 40 000 motstandere av riving av bygget, definert som både verdensarv og stedsspesifikk kunst. 

Mange kjempet for at Y-blokka skulle forbli fredet.
Bygget som mange kjempet for å bevare i inn- og utland har Adrian Bugge fotografert nesten daglig i snart et år. Han synes det er viktig å fortsette å fotografere etter at det er revet.

Tatt bilder nesten hver dag

Adrian Bugges poster skaper fortsatt reaksjoner og bekrefter det mange tenkte og trodde om dette gigantiske byggeprosjektet: Oslo sentrum vil bli vanskelig tilgjengelig med den planlagte strenge sikkerhetssonen som skal koste rundt 20 milliarder kroner. Den populære sentrumskjernen kan bli mindre tilgjengelig for publikum.

– Antall bilder er jo én ting. Hva med all tiden du har brukt i regjeringskvartalet?

– Jeg har jo vært der veldig mye…

– Hver dag?

– Nei, flere ganger i uken. Jeg bor jo like i nærheten så ofte drar jeg for å ta bilder av en bestemt ting men jeg har jo alltid med kamera. Veldig ofte sykler jeg forbi og det er jo alltid ett eller annet å stoppe opp og fotografere. 

Den 30. juli 2020 har også annen presse samlet seg foran Y-blokka.
Her sjekker fotografen at alle innstillinger er i orden. Det er 30. juli 2020 og denne dagen har også annen presse samlet seg foran Y-blokka. På denne dagen skal kunsten fjernes fra bygget. Imponerende teknologi ble tatt i bruk, men til feil formål? spør Bugge. Foto: Annicken Dedekam Råge.

Lett å bli avhengig av et fotoprosjekt

Han innrømmer at det er lett å bli avhengig av et slikt fotoprosjekt. Han vil jo ha med essensielle ting, som da de tok siste rest av det som var over bakken eller siste del av endeveggen – de symbolske tingene. Og hvis han ikke var der, så ville han gå glipp av viktige bilder – når bildemassen på over 4000 til slutt skal bli et bokprosjekt. 

Adrian Bugge er fotografen som har fulgt bygget og debatten gjennom linsen og på nært hold – liksom vært fluen som har surret i luften.

For fotografen handler det om tidspunkter. De rette tidspunktene, når noe skjer. Viktig å være der når det plutselig kommer en bil eller porten åpner seg. Han forteller også at vaktene har fulgt med på det han gjør.

Les også:  The Eclipse. Krig på film på en kino nær deg
Kunstverket «Fiskerne» tegnet av Picasso, utført av Carl Nesjar på Y-blokka, tegnet av arkitekt Erling Viksjø, sto ferdig i 1969. Dette bilder er tatt mens de jobber med å sage kunstverket fra bygget. – Hele denne prosessen her viser jo at det som hadde minst prioritering var det visuelle og kunsten. Og det historien symboliserer, hele greia. De som har bestemt dette her har ikke brydd seg om det i det hele tatt. Man har heller ikke skjønt verdien av historien, sier Adrian Bugge.

Man blir den litt rare fyren

– Man blir litt han der rare fyren som alltid er der og tar bilder… Det er jo et offentlig sted, det er lov å filme og fotografere. Men jeg synes de av og til har blandet seg for mye inn. De er på en måte ute etter hva man egentlig driver med, uten at de sier det. Og det er ubehagelig når de opptrer som myndighetspersoner – for de har på en måte ikke noe med det. De har oppført seg høflig, det er ikke det. Men av og til har de en ekstremt påtatt vennlighet… sier at det er bra at jeg tar bilder og at bygget ikke burde rives og sånne ting. 

Y-blokka fikk mange venner. Mange av dem var kunstnere som kom på besøk for å ytre sin mening om rivevedtaket, enten ved å henge ytringer på veggen eller opptre. Her ser vi dansegruppen «De Naive», med Harald Beharie (f.v.), Julie Moviken og Charlott Utzig i aksjon den 14. mai 2020, i et pre 17-mai-stunt.

Fotograferer natur berørt av inngrep 

Etter å ha fulgt Fjordbyen-prosjektet frem til 2018 og nå Y-blokka, er det også andre ting som får fotografens oppmerksomhet. Hele tiden jobber han også med et naturinngreps-prosjekt han kaller «Inngrep». Der fotograferer han natur som er berørt av menneskelige inngrep.

– Jeg har tatt bilder av vindmøllene på Smøla, for eksempel, jeg har også bilder av gruvevirksomhet, og det er ganske morsomt – for de gangene man må ha tilgang til industriområder, da sender jeg alltid en henvendelse om hva jeg ønsker, og da sier jeg også at jeg er kritisk. Men likevel svarer de hyggelig og tar seg tid til å vise … de krever jo aldri å se på bildene før de publiseres…

– Ville ikke det ligget opp mot sensur?

– Jo, men det er jo så rart at Statsbygg ikke har gitt tilgang inne i bygget. Mange har spurt men ikke fått tilgang – en filmregissør, flere pressefotografer. Mitt prosjekt var ikke superkritisk i utgangspunktet. 

Les også:  Humor og alvor i skjønn forening på Østfold kunstsenter

– Det virker som det har kommet helt overraskende på dem at folk engasjerer seg, vil ta bilder og demonstrere, sier han.

Blandt rivemotstanderne gikk ordrene: det var ikke lov å male direkte på gjerdet. Man måtte henge opp protestene med stifter. Og som sagt, så gjort. Hengt opp med stifter, bare timer etter var ytringer fjernet. Også blomster, som ble et motstandssymbol, ble fjernet, selv på helligdager. Adrian Bugge fortsatte å fotografere.

Byggegjerdet ble skillet

Da det ble klart at ingen rettsinstans kunne redde kulturminnet Y-blokka, ble byggegjerdet det klare skille mellom Statsbygg og rivemotstanderne. Ytringer på gjerdet ville ikke Statsbygg ha noe av. Noen fleipet med at Kommunal- og moderniseringminister Nikolai Astrup, som har kontor vis a vis i regjeringskvartalet, fikk dårlig samvittighet av å se kunst bli hengt på gjerdet i protest. For straks det ble hengt opp, fjernet Statsbygg det. En stille krig startet. Opp-ned, opp-ned.

– På en måte ble det mye mer oppmerksomhet rundt byggegjerdet og ytringene som ble hengt opp og tatt ned hele tiden, enn om de bare hadde latt det stå, sier Bugge. Ifølge ham var det fine ting som ble hengt opp, og mange kjente kunstnere kom med sine anonyme bidrag – de burde jo nesten ha satt pris på det!

Her har rivingen nådd sitt klimaks og inne i denne kjernen finnes den vakre Konkylietrappen som hadde sin helt spesielle estetiske karakter. Y-blokka var i prinspippet fredet før terrorhandlingen den 22. juli 2011. Adrian Bugge fortsetter å fotografere.

Kunsten var lavest prioritert

– Hele denne prosessen her viser jo at det som hadde minst prioritering var det visuelle og kunsten. Og det historien symboliserer, hele greia. De som har bestemt dette her har ikke brydd seg om det i det hele tatt. Man har heller ikke skjønt verdien av historien. Om det hadde vært helt klart at sikkerheten var hundre prosent nødvendig, som jo er grunnen til at den er revet, så kunne jeg respektert det. Men jeg føler at problemet ligger i at de aldri har tatt noen ordentlig vurdering om verdien av alt dette. De har rett og slett ikke brydd seg om det…

Den 28. juli «Fiskerne» separert fra Y-blokka.
Den 28. juli og klargjøringen av å forflytte «Fiskerne» fra Y-blokka er i gang. Selv på en regntung dag i Akersgata er det motiver å hente.

Gir ut bok til neste år

Om litt skal han selv i gang med å vurdere verdier og velge ut bilder til sin egen kunstfotobok om Y-blokka som han skal utgi på forlaget der han ga ut sin forrige bok, Uten Tittel, i 2021.

– Jeg har vært mye i regjeringskvartalet og observert folk som har gått forbi – de har ristet på hodet. Jeg tror det var flere som var glad i Y-blokka enn det man kanskje tror. Jeg tror at veldig mange bare ikke har fått med seg hva som har foregått, sier han.

 

Close