I tida mellom tanken og forestillingen skulle Tveter lære mye om meksikansk kultur, hverdagsliv og musikk, og kanskje enda mer om seg selv, livets uforutsigbarhet og kunstneren Frida Kahlo.
«Kunsten å overleve døden»
Mexico har vært jazzvokalisten Hanne Tveters andre hjem i mange år. Hun har reist mye i landet, spilt med fantastiske musikere og hentet inspirasjon til flere av albumene sine, som er åtte totalt. Teaterkonserten «Kunsten å overleve døden» er basert på den sterke livshistorien og kunstverkene til Frida Kahlo, akkompagnert av hennes egne meksikanske favorittsanger.
Frida Kahlo er en kvinne som ikke kunne holde skriket sitt tilbake, og heller ikke kjærligheten.
Den 3. februar 2021 vises forestillingen på Riksscenen på Schoushallen i Oslo, utsatt fra november 2020, som var den opprinnelige planen.
En parallell til Fridas univers
Høsten for 10 år siden havnet Tveter brått på sykehus med en kraftig infeksjon og måtte avlyse flere konserter og utsette en albumlansering. I sykesengen i en blanding av full fornektelse og underbevissthet om at mye ikke ville bli som før, leste hun Fridas dagbok. Den gav henne nye verktøy til å forstå.
Konsekvensene av infeksjonen og overkjøring av egne tålegrenser førte til at hun utviklet kronisk utmattelsessyndrom «Myalgisk encefalopati» og i lange perioder har måttet håndtere både mye smerte og vært alene med en kropp som ikke lar seg presse selv om man vil.
Tvunget til tålmodighet
I likhet med Frida Khalo ble Hanne Tveter tvunget til tålmodighet, og overgivelse til egen kropp, sjel og kraft.
– Det ligger en ekstrem kjærlighet og stor investering i å leve som kunstner eller som utøver. Frida malte mens jeg synger, gründrer, søker, tilbyr og sloss for å sette mine egne idéer og musikk ut i livet. Det har vært sånn siden jeg var helt ung, og mer enn en gang har jeg ønsket å gi opp. Men kunsten er større enn logikken, heldigvis, forteller sangeren.
Hun har forsøkt å finne ut hva smerten kan brukes til.
– På den måten skjønner jeg så godt hvorfor Frida malte som hun gjorde. Ironisk nok er det først når kroppens og sjelens smerteterskel tøyes at vi virkelig blir kjent med alle kriker og kroker i oss selv, bekrefter Tveter.
Et feministisk forbilde
– Frida kunne ikke få barn, noe som var en stor sorg for henne. Jeg kan forstå den sorgen da jeg ikke har barn selv, sier jazzvokalisten.
Frida og ektemannen og kunstneren Diego Rivera har en egen historie som nok trigger en relasjonsdynamikk mange kan relatere seg til i løpet av et liv.
– De danset mye frem og tilbake i dansen mellom lengsel, usunn besettelse, svik og dyp kjærlighet, understreker Tveter.
Frida Kahlos usminkede uttrykk ble anerkjent
Men at Diego Rivera og flere mannlige kunstnere i samtiden anerkjente arbeidet til Frida og hennes usminkede fremtoning, hører også med til historien.
– For meg er hun en kvinne som ikke kunne holde skriket sitt tilbake, og heller ikke kjærligheten. Bildene vitner om både råskap og femininitet. Hun bar sin smerte og livet hun kjente med en høyreist stolthet. Hun gråt nok også mange tårer til sitt eget speilbilde i toppen av himmelsengen, tenker Tveter høyt.
Grenseløs lidenskap
Frida Kahlo var en bitteliten kraftbombe som sprengte korsetter og grenser med lidenskapen hun hadde for kunsten, livet og for de hun elsket.
– Ærlig, modig og garantert også livredd. Hun skildrer menneskelighet så vi nesten vil spy. Og vi mennesker trenger menneskelighet for å forstå oss selv bedre, understreker Hanne Tveter.