Industridesigner Ewa Widenoja underviser i produktdesign ved Fagskolen Kristiania. Hun hadde Birger Dahl som lærer på Statens håndverks- og kunstindustriskole (nå Kunsthøgskolen i Oslo). Hun har gode erfaringer med ham som en engasjert veileder:
Ga gjennomtenkte tilbakemeldinger
– Birger Dahl tok seg god tid til å vurdere prosjektene våre. Selv om vi jobbet med enkle produkter og var helt uerfarne, tok han det vi gjorde seriøst og ga oss gjennomtenkte tilbakemeldinger som vi lærte mye av.
Widenoja sier også at studentene hennes kan bruke Birger Dahls produkter som gode eksempler på hvordan estetisk gode løsninger trumfer stil og mote.
Birger Dahl fra Moss
Birger Dahl (1916–1998) vokste opp på Jeløya, Moss. Som ung interesserte han seg for tegning og maling. Med en far som var urmaker vokste også interessen for design og konstruksjon. Det førte ham i 1938 til Statens håndverks- og kunstindustriskole (SHKS), først som student ved Malerlinjen og fra 1941 til Treavdelingen der arkitekt Arne Korsmo var avdelingsforestander.
Den progressive Korsmo
Opprinnelig fokuserte Treavdelingen på å utdanne møbelsnekkere. Men den progressive Korsmo omdannet avdelingen til å bli en utdanning for møbelformgivere og interiørarkitekter. I en periode under krigen da Korsmo levde i landsflyktighet, var Dahl vikarierende avdelingsforestander samtidig som han var student.
– Birger Dahls produkter er gode eksempler på hvordan estetisk gode løsninger trumfer stil og mote
Dahl markerte seg raskt som en meget habil designer. Etter diplomoppgaven var levert i 1944 engasjerte han seg i flere styrer og stell. I 1945 ble han første formann i nyetablerte Interiørarkitektenes Forening. Det samme året ble han «fast» frilansdesigner for belysningsprodusenten Sønnico.
Birger Dahl – sofistikert design
Firmaet hadde butikk på Karl Johan. Der solgte de både egne og importerte varer. Som de fleste belysningsprodusenter manglet også Sønnico en selvstendig kunstnerisk profil. Interiørarkitekten Arne Remlov uttalte nokså krast at «storparten av det som lages av lamper i Norge er verdiløst» og «en av våre fabrikker for lysarmatur har latt seg forføre til den mest uhemmede prostitusjon».
De første lampene for Sønnico var mykt og organisk formet. Foretrukne materialer var messing og håndblåst glass.
Etter hvert formga Dahl belysning tilpasset offentlige innredninger og for brukere med øye for sofistikert design. Blant hans mest kjente modell er bordlampen S-30016 med skjerm i lakkert platealuminium og vippestang i messing. Skjermen er i formspråket med sin brettekant, tett opp mot japansk papirbrettekunst. Dahls signaturarbeid er pendellampen S-10053 fra 1954.
Den formfulle «Jenta»
Med sin innsvungne form kan den sammenlignes med en veldreid kvinnekropp. Det er derfor naturlig at lampen fikk klengenavnet «Jenta». Lampene ble utstilt på Triennalen i Milano i 1954 der Dahl mottok gullmedalje for begge. I dag produseres begge av Northern – henholdsvis som Birdy og Dokka.
I tillegg til belysning formga Birger Dahl en rekke andre produkter, fra tapet til bandyskøyter
Etter krigen ble Norge mer industrialisert. I den anledning ble Norsk gruppe for industriell formgiving etablert i 1955. Birger Dahl ble straks et aktivt medlem i det som til daglig ble kalt ID-gruppen. Medlemmene var alle pionerer i en tid da det ikke fantes slik spesialutdannelse og de arbeidet med å opprette en egen fagutdannelse for industridesignere ved SHKS.
Borger Dahls design fortsatt i produksjon
I tillegg til belysning formga Birger Dahl en rekke andre produkter. Fra tidlig i karrieren kommer tapetet Fast vegg for Vallø Tapetfabrikk. Den ble til som resultat av en konkurranse i 1946.
For Wilhelm Rosenvinge designet han dørvriderne 8069 og 8080. Mindre kjent er bandyskøyten Dahl tegnet for Rosenwinge i 1972/1973. Formålet med bandyskøyten var å lage en billig og sterk modell for unge spillere. For Siemens Norge tegnet Birger Dahl flere panel- og varmevifter. For varmeviften VV5 fikk han Merket for god design i 1966, og for en serie panelovner den samme prisen i 1969.
At Birger Dahls lamper fortsatt er i produksjon er et bevis på at godt formede produkter har en aktualitet tiår etter de først kom på markedet.