Lytt og spill av ved å trykke på bildet over: Hva høres americana ut som hvis du tar bort noe av Amerika-faktoren? Hør vårt intervju med Græsberg for å finne ut nettopp det.
Umiskjennelig norsk
I 2019 vant Kacey Musgraves Grammy for beste album med «Golden Hour». Hennes moderniserte, blankpolerte form for americana oppnådde mainstream appell, og er noe mange artister henter inspirasjon fra. Roger Græsberg & Foreningen går dog motsatt retning av dette med sin tredje skive «Årringer».
Her er det skog, mark og norske følelser som gjelder.
– Vi er på en måte litt på siden av «nordicana»-bølgen fordi vi har norske tekster. Det er så ekstremt høy list for å skrive på engelsk. Ordforrådet strekker egentlig ikke til. Når du hører hva folk som har det som førstespråk leverer, så har jeg ikke sjanse, ler 37 år gamle Græsberg, som er frontfigur og vokalist.
Her er det skog, mark og følelser på norsk som gjelder.
Tekst er imidlertid bare ett av mange måter Græsberg og bandet styrer unna «nordicana»-stereotypier; «Årringer» er innspilt «raskt og røft» ifølge albumets presseskriv. I podkasten vår forteller vokalisten at opptakene tok åtte timer totalt. Hele bandet spilte også live i samme rom, foruten noen få pålegg. Resultatet er et upolert, men levende sound. Tempoet i låtene svaier til og med litt opp og ned, noe som ville vært uhørt i mange mainstream sammenhenger.
Til kontrast fra «Årringer», ble bandets forrige skive «Trøst» spilt inn møysommelig, ett instrument av gangen. I denne omgang er det gjort fort, live, og helt uten elektroniske instrumenter de har benyttet tidligere.
På randen av nasjonalromantikk
«Årringer» er skrevet av Græsberg selv, i et lite hus på Finnskogen i Kongsvinger hvor hans bestefar tidligere bodde. Huset er gammelt, lite og omringet av natur og gamle minner, forteller vokalisten. Dette har vært mye av inspirasjonen bak skiva.
Så mange dyrespor i skogen rundt der jeg bor
Som etter år på år lager stier der de alltid går
Mellom hus og skjul etter støvler og traktorhjul
Alt går på kryss og tvers mot alle sangers siste vers
Det er som om det skulle vært et kalkulert trekk; «Årringer» er helorganisk, skittent og ektefølt. Og tidvis også klissete på en litt nasjonalromantisk måte. Det kan ikke sammenlignes det med Musgraves eller andre i americana-eliten, da det høres ut som noe helt annet. Og det er kanskje like greit når man er fra Finnskogen i Kongsvinger og skriver låter som Græsberg gjør.
Hør hele intervjuet vårt med vokalisten, som tar oss med bak flere av låtene på albumet og produksjonen av det, i podkasten vår øverst i artikkelen.