– Min mor er sanger men har sluttet å synge, forteller egyptiske Isan, som sammen med sin venn og medstudent Amr fra Syria har invitert til en utstilling på White Box Gallery. Med utgangspunkt i hvor da kommer fra og restriksjoner rundt ytringsfrihet, ønsker de å kommentere kultur, avstand og undertrykkelse.
Det enkle er det beste
Det er en enkel utstilling på sin måte. Et par verk er stilt ut i forskjellige medier, men også et par videoverk utgjør utstillingen på Kunsthøgskolen i Oslo. Lett servering tilbys på et bord, og vi ser nysgjerrig på det som i all sin enkelhet har fått navnet «Unscripted».
– Jeg har selv spilt musikk i lang tid og jeg har selv blitt konfrontert med disse temaene i Egypt, både som musiker og kunstner, sier Isan.
Vi blir geleidet ut i et større rom og bedt om å sette oss komfortabelt. Gulvet er et godt sted å sitte når beskjeden om å lukke øynene kommer. Det er frivillig. Isan spiller på en oud, en arabisk lutt som kan ha utsmykking som ligner vår egen hardingfele.
Du er i din egen historie
Meditasjonen starter. Vi får et holdepunkt, deretter geleider Amr oss gjennom historien som vi selv blir bedt om å visualisere bak stengte øyelokk.
– Du er i din egen historie, hva ser du? sier han. Og spørsmålet dukker raskt opp i dette sinnet: ville du sett det samme om historien din var traumatisert av undertrykkelse?
Isan Maher refererer til tilstandene i Egypt, hvor han kommer fra, og som vi alle burde huske på grunn av de verdenskjente pyramidene og Sfinxen – og som ifølge FN har Egypt gjennom tidene vært ett av verdens mest innflytelsesrike land.
Egypt, nærmest et regime
Et øyeblikk i historien styrket landet demokratiet etter revolusjonen i 2011, men ikke lenge. Den sittende president Abdel Fattah al-Sisi, har styrket sin maktposisjon etter at han tok landet gjennom et kupp i 2013.
– Jeg har spilt musikk i lang tid og jeg har selv blitt konfrontert med temaer som undertrykkelse i Egypt, både som musiker og kunstner. Nå er jeg her og kan spille uten motstand.
Det blir med min mors drøm
– For min mor har det på mange måter vært det samme. Hun hadde en drøm om å synge. Nå har hun sluttet og hun kunne ikke fortsette fordi vi har dette med tradisjon og religion. Nå synger hun bare hjemme. En del av utstillingen er nettopp samtalen Isan har med sin mor. Hun vet ikke at han tar opp telefonsamtalen, men hun snakker om drømmen sin til ham.
– Jeg lever her og allerede nå er det jeg som fortsetter hennes drøm, sier den egyptiske kunststudenten Isan Maher
– Jeg fortalte henne senere at jeg hadde tatt opp samtalen og at hensikten var å bruke den her, sier han. Gjennom samtalen hadde hun vært åpen med meg og fortalt hvorfor hun ikke kunne fortsette å synge. For henne ble sangen kun en hobby nettopp fordi den tradisjonelle kulturen hun lever i der ikke har tillatt henne å bli en profesjonell sanger. Hun jobber som lærer, forklarer han, og nå foretrekker hun å beholde sangen ved siden av læreryrket som en hobby.
Historien under overflaten
– Hva finner vi under din mors historie, og under performancen dere har vist oss?
– Det handler om skulpturen, om videoen om den andre kunsten du ser. Men det handler også for meg om å leve på to steder. Jeg lever her og allerede nå er det jeg som fortsetter hennes drøm. Jeg tok også opp samtalen her på KHIO, sier han, – noe som i alle fall kan uttrykke situasjonen.
Å uttrykke seg gjennom kunsten
Nå har Isan friheten til å snakke, til å uttrykke seg, til å spille musikk, til å gjøre hva han vil, men samtidig tenker han på de i hjemlandet som ikke har det så enkelt. Hva gjør det med ham?
– Hva skjer med deg i en slik situasjon, føler du deg delt?
– Det handler ikke om å føle seg delt, sier han. Men han vet at det gir ham styrke å ha muligheten til å uttrykke seg. – Det er jo så enkelt som at en kunstner må uttrykke seg gjennom sine følelser og gjennom sin kunst, sier han.