– Samisk språkuke er viktig. Det samiske språket har holdt på å dø ut. Fornorskningsprosessen har vær så stor at for eksempel min generasjon nødvendigvis ikke lærte samisk. Jeg har ikke lært det. Vi snakket ikke samisk hjemme, forteller Anita Persdatter Ravna. Hun var sametingspolitiker fra 2013-17 og er fra Tana kommune i Finnmark, eller Deanu gielda, som det heter på språket hun ikke kan snakke.
Nå jobber hun i kulissene for å fremme samisk kultur og er blant flere som inviterer til samisk språkuke på Samisk hus i Dronningens gate i Oslo, som starter den 17- 23. oktober. Giellavhakku åpnes av Samtetingsråd Mikke Eskil Mikkelsen og deretter får ordfører Marianne Borgen ordet.
Det samiske språket mister nyanser
I 2016 fant språkforsker Lene Antonsen, og professor Laura Janda at det samiske språket hadde endret seg og mistet nyanser i samisk litteratur. De så sammenhengen med at norske myndigheter intensiverte norskopplæringen fra 1956, hvor barn ned i sju års-alderen måtte bo på internatskole hele året og at mange skoler i nord ikke tillot barn å snakke morsmålet sitt.
Det at Rana selv aldri lærte samisk opplever hun ikke dramatisk. Født i 1961, har hun aldri tenkt over fornorskningsprosessen som noe annet enn at det var normalt. Å reise fra hjemmet i 8. klasse og bo på internat for å gå på skole var noe alle gjorde, det var geografisk betinget.
Myndighetene ber om forlatelse
Men i 2018 igangsetter Stortinget en uavhengig kommisjon for å granske fornorskningspolitikk og urett overfor samer, kvener og norskfinner. Sannhets- og forsoningskommisjonen er godt i gang med arbeidet som skal vare fram til 2022.
Det er nemlig dramatisk er at mange samer aldri har villet snakke om sitt opphav og kultur, ikke engang overfor nysgjerrige etterkommere. Dokumentarfilmen «Min mors hemmelighet» fra 2009 er et eksempel på det. Filmens regissør Ellen-Astri Lundby fra Lambertseter i Oslo fikk aldri vite om sin samiske familie fordi moren – og flere familiemedlemmer – ikke ville vedkjenne seg at de var samer. Alt hun visste var at moren var fra Nord-Norge. Filmen skildrer hva det vil si å finne sin identitet.
Ville lære barna samisk
Ravna sier at hun kunne lært seg samisk som voksen og tenker at foreldregenerasjonen deltok i fornorskningsprosessen det fordi det var eneste måten man kunne overleve i samfunnet på. Selv var hun derimot fast bestemt på at barna hennes skulle læfre samisk, og for det har familien gjort en innsats.
I 2016 fant språkforsker Lene Antonsen, og professor Laura Janda at det samiske språket hadde endret seg og mistet nyanser i samisk litteratur.
– De skulle lære språket, men det har vært en kamp å klare å opprettholde det, for vi flyttet til Moss da jentene var fem og ti år. Ettersom det ikke er samisk undervisning her, kom vi til en ordning om at jentene hospiterte i Karasjok. Da gikk de fem-seks uker på skole her, tre uker i Karasjok – og sånn holdt vi på gjennom hele barne- og ungdomsskolen, delvis på videregående og etterhvert via nettundervisning.
Elleve samiske språk totalt
Slik lever det samiske språket gjennom den eldste, som bruker det aktivt i kulturlivet og i politikken. Den yngste forstår mye og snakker samisk med sin far og sine besteforeldre. Språk er identitet og knytter bånd.
På Samisk hus forberedes ukens travle program og en samlet dugnad om å øke kunnskapen om de samiske språkene i samfunnet.
Ifølge Språkrådet kan 30 prosent av hundre tusen samer snakke samisk og 15 prosent kan bruke et samisk skriftspråk. Vi finner totalt elleve språk fordelt i to hovedgrupper; vest- og øst-samisk. To av språkene er utrydningstruet. I Norge er nordsamisk, lulesamisk og sørsamisk de største språkene.
Vil du forberede de samiske språkkunnskapene dine i tide for Giellavhakku, finner du samisk-norsk ordbok her.