Oslo rådhus, verdenskjent for utdelingen av Nobels Fredspris og 70 år - PLNTY | kulturmagasinet

Oslo rådhus, verdenskjent for utdelingen av Nobels Fredspris og 70 år

Oslo rådhus er hovedstadens storstue og huser byens maktelite. Mest kjent er bygningen likevel for den ene dagen i året når utdelingen av Nobels Fredspris kringkastes over hele verden. I år er det 70 år siden rådhuset ble innviet.

 

15. mai 1915 skrev advokat Hieronymus Heyerdahl til Oslo formannskap og foreslo oppføringen av et nytt rådhus. Samtidig forelå et ønske om å regulere Pipervika. Området var kjent for fattigdom og slum, og ble omtalt som en stygg flekk i byens ansikt. 

Det skulle ta mange år fra forslaget om nytt rådhus ble fremmet til ett sto ferdig. Her, perspektivskisse av Oslo Rådhus utført av arkitektene Arnstein Arneberg og Magnus Poulsson.

Seks prisvinnende arkitekter inviteres

Noen uker etter at Heyerdahls forslag ble fremlagt, ble det nedsatt en forberedende komité. Året etter ble seks prisvinnende arkitekter oppfordret til å utvikle utkastene. I 1918 valgte juryen enstemmig forslaget til arkitektene Magnus Poulsson og Arnstein Arneberg. To år senere ble de to ansatt som rådhusarkitekter. I 1921 vedtok Stortinget ekspropriasjonsloven for å rive husene i Pipervika – det første steget mot realisering av det nye Oslo rådhus var tatt. 

I 1931 blir forslaget til nytt rådhus vedtatt. Rådhusets kasseformede med to tårn på som rammer inn Borggården kjennetegner bygget

Planen var at rådhuset skulle være ferdig i 1924. Men økonomiske nedgangstider fulgte. Samtidig trakk eksproprieringen av Pipervika ut. Og i mellomtiden utviklet stilidealene seg. 

Fullt av norsk design og kunsthåndverk: her er bystyresalen med Else Poulssons veggteppe «St. Hallvard» på endeveggen.

Arkitektene Poulsson og Arneberg måtte endre planene 

Arkitektene Poulsson og Arneberg kom med nye forslag til det nye rådhuset. Det syvende forslaget lignet på mange måter et italiensk, renessanse-luksuspalass. I 1931 ble det endelige forslaget vedtatt. Rådhusets kasseformede bygning med to tårn på sidene som rammer inn Borggården, er det som kjennetegner komplekset. I september det samme året ble grunnsteinen lagt på plass under høytidelig pomp og prakt med kong Haakon VII og kronprins Olav til stede. 

Kort tid etter grunnsten-nedleggelsen raste heftige diskusjoner i avisene. Det ble foreslått ny rådhuskonkurranse. Finansborgermesteren mente atpåtil at kommunen ikke hadde behov eller økonomi til et slik praktbygg. Det var nok med en ny festsal og rom for bystyret. Ingen av motforslagene ble realisert. 

Grunnsten-nedleggelsen til det nye rådhuset 4. september 1931, med Oslo-ordfører Adolf Indrebø med hånden på steinblokken. Foto: Råger, Wilhelm / Oslo Museum.

Begynte grunnarbeidene i 1933

I februar 1933 ble grunnarbeidene påbegynt. Konstruksjonen ble utført i støpt betong. Da skallet var på plass i 1936 begynte man med fasadebekledningen. I 1939 flyttet Bykassa (den kommunale økonomiforvaltningen) inn i rådhuset. 

Oslo rådhus ble innviet 35 år etter Hieronymus Heyerdahl fremmet forslaget om nytt rådhus og 19 år etter grunnsten-nedleggelsen

Etter tyskernes okkupasjon i 1940 stoppet mesteparten av byggeaktiviteten opp. I tillegg ønsket nazistene å fjerne ferdigstilte fresker som var malt på veggene, da de ble oppfattet som «Entartete Kunst» (degenerert kunst).

Les Også:  Det er sommer, det er sykkel og det er DRT: Den rette trøya.

Til tross for vanskelighetene fortsatte Poulsson og Arneberg som utøvende arkitekter, dog ikke under kommunens styre, men som privatpraktiserende. Det var deres betingelse for å unngå å jobbe med den nye byarkitekten som var NS-medlem. 

Interiør med en overdådig kassettformet himling og spesialdesignet armatur av Jonas Hidle. Foto: Mittet & Co.

Måtte bygge samfunnet etter krigen, ikke rådhus

Etter krigen sto naturlig nok ikke ferdigstillelsen av rådhuset øverst på listen. Man fokuserte på å bygge opp byer og samfunn som var rammet av okkupasjonens bombetokter og nedbrenning. Samtidig var den allmenne gjenreisingen høyt prioritert. Det var først i 1950 at Oslo rådhus ble innviet, 35 år etter Hieronymus Heyerdahl fremmet forslaget om nytt rådhus og 19 år etter grunnsten-nedleggelsen. 

Med forslag om nytt rådhus ønsker man med byutviklingen å regulere Pipervika, et område kjent for fattigdom og slum. Her bader barn i Borggårdens fontene. Foto: ukjent / Arbeiderbevegelsens arkiv og bibliotek.

Oslo rådhus er et enestående verk i norsk 1900-talls arkitektur. I tillegg til sin ytre form og plasseringen i byrommet, er bygningen utstyrt med kunst, kunsthåndverk og design av flere av tidens fremste utøvere. 

Bygningen er at på til et populært reisemål for turister året rundt. Flere av verdens viktigste ledere og fredsforkjempere har besøkt rådhuset i anledning utdelingen av Nobels fredspris. 

Close