De små tegningene som henger på den hvitmalte strieveggen i Fredrikstad kunstforening kommer kanskje ikke like godt til sin rett enn om de alle hadde hengt på én og samme vegg, tenker kunstner Tor-Magnus Lundeby (f. 1966) høyt og snakker om begrensningene som alltid finnes i et rom. Men som kunstneren selv sier, så hadde det vært urettferdig for de som hang øverst og nederst.
En fargerik fortid
Innkjøpt av Nasjonalmuseet i 2001. Vi kommer naturligvis ikke unna fortiden hans, med organiske former, farger, og relativt store formater, som «P 010. Loony in the Sky with DJ’s» som måler 145 x 165 cm (1997), et fargesterkt angrep av stilistiske insekt-figurer som gjør seg klare til å fly inn i… hodet ditt? Koblet med elektronisk musikk og psykedeliske uttrykk, som «P 007. The Lunatic is on the Grass», alkyd og olje på lerret fra 1996, blir kontrasten tydelig. Er dette en slags bråbrems?
I dette prosjektet tar han deg med inn i en meditativ tilstand hvor de tynneste strekene bestemmer historien
Utstillingen «Tegninger» handler nemlig om det stikk motsatte der de fremstår organiske i tusj og blyant – og linjalstrek for linjalstrek opp i vertikal form, er dette kanskje Lundebys signal om at han har trådt inn i de voksnes rekker.
«Tegninger» – en meditativ studie
I dette prosjektet tar han deg med inn i en meditativ tilstand hvor de tynneste strekene bestemmer historien. Uttrykket er likevel monumentalt på sitt vis, for i det introverte og stille – eksisterer arkitektoniske inngrep, eller også livsformer som planter og blomster. Han byr på steder hvor det er mulighet for å puste, å fordype seg – kanskje også fortape seg.
Om å miste kontrollen
Prosessen handler mye ifølge kunstneren om å ikke ha kontroll, altså bevisst søke seg til et nytt sted sted i kunstnerskapet. Men å miste kontrollen?
– Jeg vet for eksempel ikke hva som skjer med tusjen når det er så lange linjer. Og så er det det vertikale, som jeg aldri jobber med. Vanligvis begynner jeg motivet et sted og avslutter et annet sted, sånn har jeg gjort alltid i maleriene. Og (fordi dette er en ny måte å jobbe på) da vet jeg rett og slett ikke hva jeg kommer til å tenke ut. Det kan ta mange dager. Jeg går da inn i transen og klarer å gjøre én tegning i én tagning – men det må jeg gå fra og komme tilbake til – og det som har dukket opp i hodet i mellomtiden, kan fort ødelegge.
Personlig konstruksjonsmetode
Helt siden studieårene i Bergen har Tor-Magnus Lundeby jobbet med en personlig konstruksjonsmetode i maleri, uansett hva som har inspirert ham, der et abstrakt språk har oppstått og utviklet seg. Opp gjennom årene har han beholdt metoden og utviklet innholdet. Kunstnerskapet hans er klart i slekt med seg selv. Så hva skjer nå?
Prosessen handler mye, ifølge kunstneren, om å ikke ha kontroll – altså bevisst søke seg til et nytt sted sted i kunstnerskapet.
«Tegninger» er små flater utført i A4-format, inspirert av de enkleste formene og elementer som stein og vann. Når tilskueren kommer inn i rommet, må han orientere seg Iangs en tidslinje der de mindre kunstverkene henger – alle i synshøyde – med de som ble produsert i fjor på øverste linje, og de fra i år på den nederste.
Å ikke slippe inn for mange elementer
De henger i kronologisk rekkefølge, men i hver sin puls, ikke plassert i forhold til hverandre, 60 i tallet. Besøker du utstillingen må du sette av tid til studier.
For ikke å forholde seg til for mange elementer, er den stringente opplevelsen av arkitekturens tilstedeværelse essensiell. Også fargene. Han avslører det selv; han ville bli arkitekt da han var tenåring. Men da var det en for komplisert vei å gå. Det som ligner en arkitektstrek er nå elementet som gir ham en helt ny retning.
Utstillingen «Tegninger» av Tor-Magnus Lundeby står i Fredrikstad kunstforening frem til 8. november.