Next Life – en trippel espresso av metall, elektronikk og nostalgi - PLNTY | kulturmagasinet

Next Life – en trippel espresso av metall, elektronikk og nostalgi

– Jeg liker distinkte og kantete lydbilder, sier Hai Nguyen Dinh fra duoen Next Life. Deres siste album «Guru Meditation» oser nostalgi, fri form og intensitet. Det er ikke for alle, men kanskje det er for deg?


Hør Dinh fra Next Life fortelle om hvordan deres heseblesende elektrometall blir til i podkasten vår. Trykk på avspilleren for å lytte.

 

Man opplever Next Life best live, mener Dinh. I podkasten vår forteller han at dans er en essensiell del av opplevelsen for ham. Foto: Ola Emil Moss

Uredd og kantete

– Man burde sette seg ned og konsentrere seg om musikken som man ville gjort med gammel, klassisk musikk. Det er veldig mange melodiske avgjørelser. Hvis du ikke er til stede i komposisjonen når det skjer, går det deg bare hus forbi, sier frontmann og gitarist Hai Nguyen Dinh.

Next Life er som en intens feberdrøm av alt en femtenårig gutt på slutten av 80-tallet kunne ønsket seg.

Next Life er som en intens feberdrøm av alt en femtenårig gutt på slutten av 80-tallet kunne ønsket seg. Steinharde metallriff, knusende raske punk-trommer, og tja, hvorfor ikke et tjukt lag retro-synther som i de gamle arkadespillene? Også må det selvsagt være progressivt fra ende til annen. Ikke noe vers og refreng her i gården. Låttekster er så lite viktig at vokal likegodt uteblir.

– Jeg liker distinkte og kantete lydbilder. For eksempel er lyden på gamle dataspill veldig kantete og lite «soft». Det er definitivt en stor inspirasjon for meg.

Hvis du ikke har fått i deg kaffen ennå, kan det hende du skvetter av duoen fra Nøtterøy sin siste plate «Guru Meditation». Men dette har de drevet med i over 20 år. Det er nøyaktig slik det skal låte. Når du først lytter skikkelig, hører du flust med tiltalende kvaliteter; gitarriffene er fengende, og samspiller utmerket med retro-synthene. Trommeslager Anders Hangård spiller febrilsk og stabilt på en og samme gang. Det er en herlig kaotisk suppe av retroinspirasjon og metall, med en og annen nedpå-låt strødd innimellom. Enten digger du det, eller så er du rent forvirret.

Les Også:  Spellemann-nominerte The Northern Belle skyter fra hofta
Dinh spiller gitar, programmerer synth og produserer for Next Life. Han forteller at duoen gjør alt selv utenom mastering. Foto: Halvor Bodin

20 år og «inn i boksen»

– Den første skiva vår ble spilt inn live med en Amiga [en gammel datamaskin] og et crappy miksebord, uten noen form for postproduksjon i det hele tatt, sier Dinh.

Siden den tid har omtrent alt endret seg. Et medlem av gruppa har kommet og gått. Omtrent all produksjon er flyttet «inn i boksen», eller inn i PC-en. Men trommene er vel å merke fortsatt spilt live av Hangård.

– Den første skiva vår er spilt inn live med en Amiga og et crappy miksebord

– Hva ser du for deg ligger i kortene fremover?

– Akkurat det samme som har ligget i kortene hele tida; at vi skal prøve å lage noe som framstår som nytt både for oss selv og for publikum.

«Guru Meditation» har tittelen sin fra en Amiga-feilmelding, som er ganske passende. Next Life virker nemlig interesserte i å dytte grensene, men helst med en fot godt plantet i retro-lydbildet.

Du kan høre Dinh fortelle mer om duoens spesielle tilnærming til musikk i podkasten vår, øverst i artikkelen. Der får du også utdrag av noen av albumets låter, med frontmannen selv som forteller om dem.

 

Close