Ann Beate Tempelhaug og Eirik Gjedrem på Telemark Kunstsenter - PLNTY | kulturmagasinet

Ann Beate Tempelhaug og Eirik Gjedrem på Telemark Kunstsenter

Hvor går grensen mellom kunsthåndverk og billedkunst? Vi står foran kunsten til to personer, to ulike temperamenter og uttrykk. Mann og kone som deler lidenskapen for å få leiren til å leve et nytt liv i brent form – keramikk.

 

Utstillingen Møte på Telemark Kunstsenter i Skien er et resultat av Ann Beate Tempelhaugs (1954) og Eirik Gjedrems (1959) arbeidsopphold på Norsk Teknisk Porselen i Fredrikstad. En bedrift der det til daglig blir produsert høyspentisolatorer i porselen og store formater. Der har de to keramikerne utfoldet seg og laget monumentale arbeider i gassovnen ved navn Danloff.  

Eirik Gjedrems vegginstallasjon er med små objekter i prisklassen fra 2 100 til 7 000 kroner.

Tungvektere i keramikk

Tempelhaug og Gjerdem er tungvektere i det keramiske miljøet. Begge har solid utdannelse fra det som i dag er Kunst- og designhøgskolen i Bergen. De har utstilt og utført utsmykninger i fellesskap ved flere anledninger. Samtidig har de en rekke kollektiv- og separatutstillinger bak seg – i både inn- og utland.  

Tempelhaug/Gjedrem er hverandres støttespillere og samarbeidspartnere, samtidig med vesensforskjellige uttrykk

Eirik Gjedrems signatur er store, bløte former, amøber som beveger seg ut av kontroll. Eller for å være korrekt – de er under kunstnerens kontroll. Beinhard kontroll. Gjedrem vet hva han driver med. Allikevel overbeviser han betrakteren om at skulpturene er levende. Det er en repeterende logikk, som en celledeling i sakte bevegelse. I påvente av neste celledeling. 

På gulvet er Gjedrems skulptur Eon. Ved siden av Tempelhaugs monumentalverk Dager henger også Gjedrems Evig.

Organisk form i turkis glasur

Rett innenfor entreen til Telemark Kunstsenter ligger en stor, organisk form. Fargen domineres av en turkis glasur, med sjatteringer i grå nyanser, fra lys til mørkere. Man får straks en fornemmelse av at skulpturen i løpet av utstillingsperioden vokser og overtar rommet. 

Annerledes i Gjedrems produksjon er en gruppe med 13 mindre objekter montert i formasjon på veggen. Utgangspunktet til et av arbeidene – Atelisk – er en uthulet rosinbolle som han brukt som støpeform og etterpå modellert. Eteriske og fascinerende er de små, runde objektene som er formet av gåsunger fra seljetre.

Les Også:  For Tor Einstabland pulserer dansen i alle relasjoner

Som koraller, som begynner å erodere i varierende farger og ligner saltkrystaller. Små taktile skapninger som har et snev av tilfeldighet over seg. Plutselig dukker spørsmålet opp om hvorvidt Gjedrem har gitt fra seg noe av kontrollen til ovnen og naturen?  

Gjedrems veggskulptur Evig er utstillingens eldste verk og ble utført i 2012. Teknikken er pressformet steingods med dyp blå og fersken glasur.

Ekspressivt, som Strindberg

På slutten av 1800-tallet levde den svenske forfatteren August Strindberg utagerende, et liv som beveget ham voldsomt. Samtidig med forfatterskapet malte han ekspressive, nærmest abstrakte naturmotiver. Bildene skildret hans eget inferno. Ann Beate Tempelhaugs bilder har en lignende nerve. Som Strindberg beveger hennes kunst ved naturen, det uforutsigbare og det ustabile. 

Som keramiker og kunstner er det nervepirrende å åpne ovnen etter brenning. Har det lykkes – eller er det kun bruddstykker av et arbeid igjen?

De menneskehøye keramikkplatene som er Tempelhaugs lerret, har en sterk malerisk tilstedeværelse. Abstrakte motiver som gir assosiasjoner til kosmos. Steder som kan være hvor som helst. Tilstander som er gjenkjennelige. Perspektiver oppslukt i diffuse flater. 

Ann Beate Tempelhaugs Pilar er utført i ekstrudert porselen og malt med glasur.

Kompliserte prosesser

Maleri på store keramiske flater er kompliserte prosesser. Hva skjer under brenningen. Kommer flaten til å slå seg? Vil den sprekke? Det er risikosport. Samtidig tilføres en ekstra dimensjon ved at den brente leiren er mer utsatt for skader enn et tradisjonelt lerret.

Bare i materialet ligger en ustabilitet som forsterker Tempelhaugs maleriske kvaliteter. Som å se på en linedanser som går på slak line over et uendelig stup. Som keramiker og kunstner er det nervepirrende å åpne ovnen etter brenning. Har det lykkes – eller er det kun bruddstykker av et arbeid igjen? 

Det hviler en lyrisk stemning over Tempelhaugs Hav.

Uttrykk som komplementerer hverandre

At ektepar jobber i fellesskap som keramikere ser vi mange tilfeller av etter andre verdenskrig. Men den gang var det vanligst at mannen utførte formingen mens kvinnen sto for dekoreringen. Denne fordelingen har med kjønnsroller å gjøre og lange tradisjoner innen keramikkindustrien. 

Det var først i 1960-70-årene at keramikerfaget ble mer likestilt. I tilfellet Tempelhaug/Gjedrem, er de hverandres støttespillere og samarbeidspartnere. Samtidig har de to vesensforskjellige uttrykk, noe som forsterker hverandres verker.

Les Også:  Fotograf Cathrine Wessel om stjålne øyeblikk

Møte spenner over 26 verker der brorparten er utført i 2019 og 2020. Utstillingen er åpen frem til 25. oktober.

Close