«Guds Gartnere» lar seg ikke ignorere på Østlandsutstillingen - PLNTY | kulturmagasinet

«Guds Gartnere» lar seg ikke ignorere på Østlandsutstillingen

Du kan være enig eller uenig. Jeg ville for eksempel ikke hatt Torunn Skjellands «Guds Gartnere» på veggen i stua. Var jeg kunstsamler ville jeg investert i det.

 

Det mest banale kan ofte gi glede. I et samfunn som teller – alt fra penger til fotballmål til karakterer og antall mastere i utdanningen – som vi igjen bruker for å måle andres suksess i livet, utroper vi Torunn Skjelland til første plass av Østlandsutstillingen. Var vi innkjøpere til egen kunstsamling ville vi sikret oss dette verket. 

Hvorfor? Vi konfronteres med vår egen stigma på en hverdagslig scene. Møter vi to tapere her? Hvordan forholder vi oss  – byr vi oss? Herfra kan det bli hardt å holde fasaden.

Eirik Melstrøms «The Need To Tell You (Arecibo Revisited), 2019. Melstrøm oppdaterer radiosignalet som i 1974 ble sendt ut i det dype verdensrommet og som markerer den første gangen menneskeheten spredte informasjon om seg selv gjennom atmosfæren. Dette ble kalt Arecibomeldingen. Digital print og audio.

Gartnerne har begeistret flere

I den grad kunst er til for å treffe deg i et følelsesregister, altså ytterligere et system som måler noe, er det bare å la ditt eget begeistringsmulitmeter få fritt spillerom. «Guds Gartnere» er et kunstverk som også er valgt ut til å pryde forsiden på utstillingens katalog, så det må nødvendigvis ha begeistret flere.

Vi konfronteres med vår egen stigma på en hverdagslig scene. Er det to tapere vi møter her?

Men hold an. Begeistringen slår ikke ut i full blomst med det samme. La meg forklare: Du kommer inn i rommet på ØKS, og kunstverket henger ikke alene. Det er presentert sammen med andre, som byr på sitt tydelige språk og gode formidlingsevne. Men – dette bildet liksom kikker deg over skulderen, forlater ikke blindsonen og fremstår blant de andre verkene, som minst politisk korrekt. Det liksom popper ut av veggen, nokså irriterende, for å si «se på meg». 

Henger sammen: her ser vi deler av installasjonen til Torgrim Torve. Med «Spin, scream, analyze, shout», 2018, er intensjonen å presse lyden sin inn i ting – blir et bilde av en fremtidslyd han selv ennå ikke har hørt. Kunstfotoet er av Hilde Honerud, «It’s a light which objectifies everything and confirmes nothing (part two)», 2019 er tatt ved Moria Camp, en beryktet gresk flykningleir på Lesvos.

Akryl på lerret, ingen fancy teknikk

Hva begeistrer? Skjelland har brukt akryl på lerret, overhodet ingen fancy teknikk i kunstverdenen. Bildet måler 120 x 80 centimeter, som i alle våre sinn er en «helt normal størrelse på et bilde». Motivet består av to karer fra 80-tallet – gjenkjennelige i blå Ljungberg-lignende boblejakke og en mulig Dynastar skianorakk som nok aldri har sett et skitrekk. Klærne er fra en tid hvor passformen var V-formet – litt stort over skuldrene og «oversized» – som gjorde ofte personene som bar dem ble litt mindre.

Les Også:  Fragile - en refleksjon over samtiden
«Guds Gartnere» er gutta du ikke kan ignorere på Østlandsutstillingen. Torunn Skjelland kan ha plukket opp et foto i en boks med ting fra ungdomstiden. Bildet viser et klassisk vennskap, to motsatte sjeler har funnet sammen og eksisterer i symbiose.

Skjelland inviterer til ungdomsfest

Vi er invitert til et sosiologisk studium. De to «gartnerne» er uadskillelige. To motsatte sjeler finner sammen i symbiose. Mest sannsynlig sto de ikke på gjestelisten til hjemme-alene-festen, og med yttertøyet på er de klare til å fordufte hvert øyeblikk.

Når de likevel er kommet innom, vekker det en slags pirrende nysgjerrighet: «hvordan står det til i vår lokale underverden»? 

Ingenting av dette behøver å være sant. Dette kan naturligvis være tolkning basert på ren stigma. Men Skjelland hindrer ikke seg selv i å portrettere, og lar et mindre flatterende blitslys forsterke de mørke ringene under øynene med banale penselstrøk, nesten sjablongaktige.  

Lek, skaperglede og fabuleringer i samspråk med leire og glasur. Jan Grüner Moströms fabeldyr har en barnlig glede. Men han er inspirert av naturens mangfold og former. «Fortellinger 1, 2 og 3», 2019, keramikk.

«Guds Gartnere»

Rent teknisk jobber Skjelland med å tolke fotografiet og er interessert i overgangen fra fotografi til maleri, som nærmest får et stilisert uttrykk. Hun beskriver det med at det er malerprosessen hun undersøker, «håndverket og hvordan strøk og mengde maling påvirker lesingen av verket».

Man tar seg i å håpe det beste for Guds Gartnere. Men du etterlates med en følelse av uro.

En følelse av noe uferdig, noe som stadig er i prosess. Annerledes enn det gjennomtenkte og ferdigfilosoferte. Stefan Schröder driver med langtidsprosjektet «Common Alphabet». Det består av abstrakte tegn og symboler og er basert på pappemballasjens iboende estetiske mønster. «4 x Common Alphabet (1) og (2)», 2019. Tusj, blyant og papir.

De andre vi legger til på innkjøpslisten

Også Stefan Schröder «4 common Alphabet» (1) og (2), (2019), utført på papir med tusj og blyant og Eirik Melstrøms «The Need To Tell You (Arecibo Revisited), digital print og audio på 24:13 minutter, får plass på vår innkjøpsliste. Vi legger merke til prosess, algoritmer og fantasimonstre i keramikk: Jan Grüner-Moström med «Fortellinger 1, Fortellinger 2 og Fortellinger 3. 

766 søknader til Østlandsutstillingen

I år var det 766 nye søknader til årets Østlandsutstilling. Utstillingen er basert på fri innsendelse og søknadene er anonyme, slik har også juryen vurdert arbeidene. I juryen 2020 satt juryleder Josefine Lyche, Tor-Magnus Lundeby, Lars-Andreas T. Kristiansen, Christel Sverre og Josephine Lindstrøm. 

Close