Det mest banale kan ofte gi glede. I et samfunn som teller – alt fra penger til fotballmål til karakterer og antall mastere i utdanningen – som vi igjen bruker for å måle andres suksess i livet, utroper vi Torunn Skjelland til første plass av Østlandsutstillingen. Var vi innkjøpere til egen kunstsamling ville vi sikret oss dette verket.
Hvorfor? Vi konfronteres med vår egen stigma på en hverdagslig scene. Møter vi to tapere her? Hvordan forholder vi oss – byr vi oss? Herfra kan det bli hardt å holde fasaden.
Gartnerne har begeistret flere
I den grad kunst er til for å treffe deg i et følelsesregister, altså ytterligere et system som måler noe, er det bare å la ditt eget begeistringsmulitmeter få fritt spillerom. «Guds Gartnere» er et kunstverk som også er valgt ut til å pryde forsiden på utstillingens katalog, så det må nødvendigvis ha begeistret flere.
Vi konfronteres med vår egen stigma på en hverdagslig scene. Er det to tapere vi møter her?
Men hold an. Begeistringen slår ikke ut i full blomst med det samme. La meg forklare: Du kommer inn i rommet på ØKS, og kunstverket henger ikke alene. Det er presentert sammen med andre, som byr på sitt tydelige språk og gode formidlingsevne. Men – dette bildet liksom kikker deg over skulderen, forlater ikke blindsonen og fremstår blant de andre verkene, som minst politisk korrekt. Det liksom popper ut av veggen, nokså irriterende, for å si «se på meg».
Akryl på lerret, ingen fancy teknikk
Hva begeistrer? Skjelland har brukt akryl på lerret, overhodet ingen fancy teknikk i kunstverdenen. Bildet måler 120 x 80 centimeter, som i alle våre sinn er en «helt normal størrelse på et bilde». Motivet består av to karer fra 80-tallet – gjenkjennelige i blå Ljungberg-lignende boblejakke og en mulig Dynastar skianorakk som nok aldri har sett et skitrekk. Klærne er fra en tid hvor passformen var V-formet – litt stort over skuldrene og «oversized» – som gjorde ofte personene som bar dem ble litt mindre.
Skjelland inviterer til ungdomsfest
Vi er invitert til et sosiologisk studium. De to «gartnerne» er uadskillelige. To motsatte sjeler finner sammen i symbiose. Mest sannsynlig sto de ikke på gjestelisten til hjemme-alene-festen, og med yttertøyet på er de klare til å fordufte hvert øyeblikk.
Når de likevel er kommet innom, vekker det en slags pirrende nysgjerrighet: «hvordan står det til i vår lokale underverden»?
Ingenting av dette behøver å være sant. Dette kan naturligvis være tolkning basert på ren stigma. Men Skjelland hindrer ikke seg selv i å portrettere, og lar et mindre flatterende blitslys forsterke de mørke ringene under øynene med banale penselstrøk, nesten sjablongaktige.
«Guds Gartnere»
Rent teknisk jobber Skjelland med å tolke fotografiet og er interessert i overgangen fra fotografi til maleri, som nærmest får et stilisert uttrykk. Hun beskriver det med at det er malerprosessen hun undersøker, «håndverket og hvordan strøk og mengde maling påvirker lesingen av verket».
Man tar seg i å håpe det beste for Guds Gartnere. Men du etterlates med en følelse av uro.
De andre vi legger til på innkjøpslisten
Også Stefan Schröder «4 common Alphabet» (1) og (2), (2019), utført på papir med tusj og blyant og Eirik Melstrøms «The Need To Tell You (Arecibo Revisited), digital print og audio på 24:13 minutter, får plass på vår innkjøpsliste. Vi legger merke til prosess, algoritmer og fantasimonstre i keramikk: Jan Grüner-Moström med «Fortellinger 1, Fortellinger 2 og Fortellinger 3.
766 søknader til Østlandsutstillingen
I år var det 766 nye søknader til årets Østlandsutstilling. Utstillingen er basert på fri innsendelse og søknadene er anonyme, slik har også juryen vurdert arbeidene. I juryen 2020 satt juryleder Josefine Lyche, Tor-Magnus Lundeby, Lars-Andreas T. Kristiansen, Christel Sverre og Josephine Lindstrøm.