Erik Kjær – et glemt kunstnerskap dukker opp på kunstauksjon - PLNTY | kulturmagasinet

Erik Kjær – et glemt kunstnerskap dukker opp på kunstauksjon

Innimellom snubler man over spennende kunstnerskap som har gått under radaren. Tilfeldigheter vil det slik at vi må vurdere kunsthistorien slik den er fortalt. Kunstneren Erik Kjær har et slikt kunstnerskap. Spørsmålet er hvem han var?

Stadig holder kunsthandler Blomqvist nettaksjoner og i sommer holdt de auksjon over Erik Kjærs (1926–2019) arbeider – en ukjent kunstner for de fleste i dag. Kjær er likevel en interessant skikkelse som synes å ha hatt en kort, men intens karriere. 

Fra skipsverft til kunst

Erik Kjær, eller Erik Kjær Andersen som var hans egentlige navn, ble født i Danmark og flyttet til Norge i 1947, 21 år gammel. Han var utdannet skipsbygger og arbeidet på et verft i Kristiansand de første årene. På midten av 1950-tallet siktet Kjær seg inn på reklamebransjen og fikk ansettelse som assistent ved Holters reklamebyrå. På slutten av 1960-tallet ble han så daglig leder for firmaet, og like etter direktør for Sadolin & Holmblad malings- og lakkfabrikk på Alnabru. 

«Jeg liker jern både fordi det er forholdsvis billig materiale, og fordi det byr på virkninger som jeg liker.», sa Erik Kjær i et intervju i Aftenposten. Her, «Ferro idol VI». Patinert jern og stål. Ca. 1970–1973. H. 16.

Lite er skrevet om kunstneren Erik Kjær

Fordi det er lite skrevet om Erik Kjær er det også vanskelig å se bestemt når han begynte lage kunst. I 1969 stilte han ut på Galleri Gromholt i Oslo der malermester Konrad Gromholt viste arbeider fra sin samling. Det er fristende å forestille seg at Gromholt og Kjær kjente hverandre og at det var derfor han ble innkjøpt. Andre kunstnere på utstillingen var verdenskjente navn som Sérgio de Camargo, Hans Haacke og Mira Schendel. Å bli utstilt side om side med disse kunstnerne må ha vært en stor anerkjennelse. Senere fikk Kjær ros av prominente kunstnerne som Gunnar S Gundersen og Inger Sitter. 

Erik Kjær var unektelig en kunstner av sin tid. Han fikk gode tilbakemeldinger fra både Gunnar S. Gundersen og Inger Sitter. Her, «2D-variasjon». Serigrafi. H. 61. B. 82.

Stiller ut på Galleri Gromholt

I 1971 hadde Kjær sin første separatutstilling. Også denne gang stilte han ut på Galleri Gromholt. I alt ble det vist 21 bilder og 20 skulpturer. I et intervju uttalte Kjær at «Det mystiske er essensielt for meg. Jeg strever etter å uttrykke det primitive, slik man ser det i peruviansk og afrikansk kunst. Derfor vil man i min skulpturer ofte fornemme det maskuline – det aggressive – hos mannen og det passivt ventende hos kvinnen.» 

Å bli utstilt side om side med verdenskjente kunstnere må ha vært en stor anerkjennelse.

Som selvlært hadde Erik Kjær en intens karriere som vanskelig kan sammenlignes med andre kunstnere her til lands. I 1973 hadde han separatutstilling på Henie Onstad Kunstsenter. Mesteparten av de 29 skulpturene var satt sammen av skrapjern. 

Erik Kjær var glad i skrapjern fordi det uttrykket det primitive han lette etter. Her, «Homo Petra». Oksidert jern og stein. Ca. 1973. H. 225.

Rimelige materialer og gode virkninger

Til Aftenposten uttalte Kjær at han foretrakk jern, «både fordi det er forholdsvis billig materiale, og fordi det byr på virkninger som jeg liker.» Etter utstillingen på Henie Onstad er det derimot lite å finne om Kjærs kunstnerskap. Om han sluttet å lage kunst eller valgte å ikke stille ut, er ukjent.

Les Også:  Fotograf Cathrine Wessel om stjålne øyeblikk

Det var derfor spennende å se at hele 44 arbeider fra Erik Kjærs etterlatenskaper ble auksjonert bort. Ett av hovedverkene er «Homo Petra», som ble utstilt på Henie Onstad Kunstsenter i ‘73. Skulpturen, som er 225 centimeter høy, har en vurdering på 20–30 000 kroner. 

Til tross for at lite er skrevet og dokumentert om Erik Kjær, kommer det tydelig frem at han var allsidig, både som kunstner og designer. Her, prototypen «Dacapo» i forkrommet metall. Den kan settes sammen slik at den danner en sjeselong eller daybed.

Aggressivt maskulint, ventende feminint

Typisk for skulpturene er det råe og eksplisitte uttrykket. I serien «Ferro idol» kan man kjenne igjen symboler som det aggressive maskuline og passivt ventende feminine, som han uttalte i intervjuet i 1971. Kjærs flate arbeider, som tusjtegninger og serigrafier, er derimot av en helt annen karakter. De er komponert av sirkler og kvadrater som bærende motiver. 

Det rå og eksplisitte uttrykker kjennetegner kunstneren Erik Kjær. Her, Uten tittel. Tusj på papir. H. 50. B. 49.

Topper med møbeldesign

Stolen «Dacapo» er også en overraskelse. Den ble utført i par på oppdrag for Westnofa Industrier høsten 1973. Langt senere skrev Kjær om prosjektet:

«Målsetningen med prosjektet var et forsøk på å finne frem til et produkt som kunne appellere til et kresent internasjonalt publikum som er vant med høye priser på design-møbler. […] De fleste selgerne syntes nok at stolen er interessant og at den har en spennende og nyskapende form, men ingen har tro på at det er mulig å selge mer enn noen få eksemplarer i Norge. Dessuten har det kommet frem at selgerne ikke har besøkt den type innkjøpere og butikker i utlandet, som fører slike møbler. Prosjektet er derfor oppgitt.»

Close