Unge vil ikke kjøpe ræl - keramikeren ser inn i en ny tid - PLNTY | kulturmagasinet

Unge vil ikke kjøpe ræl – keramikeren ser inn i en ny tid

Håndverk generelt og keramikk spesielt, er i vinden. Keramikere verden over merker økt interesse. Kvalitet er «in», og de unge kjøper ikke en masse ræl.

 

Anne Udnes er pottemaker med svennebrev. Hun har sitt eget verksted i Oslo.

– Særlig unge vil betale for kvalitet. De ønsker noe ordentlig; ikke masse ræl. Mange ønsker et alternativ til forbrukersamfunnet; færre ting, leve langsomt, handle kortreist, sløse mindre, få mer identitet og enkelhet gjennom produktene. Produksjonen må dessuten være etisk, gjerne av en lokal håndverker, sier hun. 

Leire er verdens kuleste og mest allsidige naturmateriale, som ligger klart i bakken.

Udnes leverer alt av keramikk til topprestauranten Maaemo i Oslo, i tillegg samarbeider hun med den koreanske gourmetrestauranten, J2.

Pottemaker Anne Udnes har hatt eget verksted siden slutten av 80-tallet. Hun blander vanlig steingodsleire med veldig grov skulpturleire og må ofte bruke hansker når hun dreier. Foto: Sofia Brox.

Et feilsteg blir en ny ide

Selv om keramikerfaget er populært, er ikke yrket veldig lønnsomt, kan Udnes meddele.

– At jeg fortsetter tross tungt fysisk arbeid, samt uforutsigbar og ustabil økonomi, handler om verkstedet. Der blir jeg rolig og tilstede. Et feilsteg gir bare en ny idé. En keramiker kan kombinere leiretype, form, glasur, tekstur og brenneteknikker i det uendelige, og få særegne utrykk. Man blir aldri utlært! Jeg har en kø i hodet av ideer jeg ennå ikke har testet ut. Leire er verdens kuleste og mest allsidige naturmateriale, som ligger klart i bakken. Man kan bruke blåleire fra byggeplasser i Oslo som brennes på bål i en brennegrop slik våre forfedre gjorde, så har man en bolle. Det er et mirakel egentlig, smiler hun. 

– Interessen for keramikk har gått i faser, mens de siste tre årene har det tatt seg opp. Keramiker har blitt et hedersbetegnelse igjen, sier Anne Udnes.

Utforsker nye teknikker

Mest givende er det å lage noe ingen har sett før. 

– Jeg liker å utforske nye teknikker. I brennegropen på hytta har jeg sideprosjektet «Waste». Der blander jeg restleire, som ellers kastes, med organiske matrester fra Rema 1000. Dette fyrer jeg med plank fra byggeplasser som også ellers blir kastet. Det blir et veldig kult uttrykk, som peker på det meningsløse sløseriet som foregår, forteller hun.

I 2017 engasjerte designer Kathinka von der Lippe Anne Udnes til å levere diverse keramikk til en konkurranse i Lyon i Frankrike. Christopher Davidsen vant sølv det året.

– Jeg leverte blant annet en osteklokke med reinsdyrhorn øverst. Alt er veldig høytidelig og stramt lagt opp, forteller Udnes.

Anne Udnes leverer alt av keramikk til topprestauranten Maaemo i Oslo, i tillegg samarbeider hun med den koreanske gourmetrestauranten, J2.

Keramikk speiler menneskets historie

Keramikk har lenge vært viktig i både kunst og brukssammenheng, og speiler menneskenes historie.

– Første keramiske funn var en Venus fra Tsjekkia, laget for over 25 000 år f. Kr. Statuen var iblandet knuste mammutknokler, så leiren ble mer porøs for å tåle sjokkbrann på bålet. De gjorde mer enn å slå hverandre i hodet med klubber – de utviklet ulike kunst- og håndverksknikker. Leirens historikk er inspirerende. Keramikk har blitt brukt i matlaging, oppbevaring og som skulpturer helt fra vi bodde i huler, sier hun.

Å kjøpe keramikk direkte fra en keramiker er noe Anne Udnes anbefaler. – Da slipper du et fordyrende mellomledd og sikrer etisk produksjon.

Viktig med materialkunnskap 

Anne Udnes er opptatt av materialkunnskap.

– Spesielt håndbåren håndverkstradisjon man ikke kan lese seg til. Ofte bruker blander jeg grove leireblandinger selv, egne glasurer og enkle former og utrykk der leiren er i fokus.

Hun merker økt respekt for håndverket, samt sin fartstid, 30-40 år i faget.

Keramikkprosjektet Waste er noe Udnes gjør ved siden av. Her lages produkter av materialer som ellers ville blitt kastet.

– Det er gode tider på verkstedene når brukskunsten er tilbake. Håndverkeren går ikke ut på dato. Vi ser også at unge søker seg til faget, som akkurat nå har blitt lettere å leve av. Mange savner å bruke hendene, det er bra for hodet. En blir «jordet». Kreative skolefag styrker læring i realfag, det har man visst i mange år uten å gjøre mye med. Mitt yrke er fysisk – jeg banker, knar og får ut irritasjon i leire. Samtidig er det nærmest meditativt ved dreieskiven. «Pottemakere trenger ikke psykolog», er et gammelt jungelordtak, forteller hun.

Close