For Tor Einstabland er dansen en puls som eksisterer i alle relasjoner - PLNTY | kulturmagasinet

For Tor Einstabland er dansen en puls som eksisterer i alle relasjoner

Tor Einstabland stiller ganske store krav til deg dersom du ikke er vant til å ha det store perspektivet. For hvordan forstår man det å gå inn i grenseløshet og samtidig ha et sted – som er sitt eget?

Hva er egentlig et sted, og på hvilken måte har stedet betydning for oss mennesker? Må det være et fysisk sted, eller kan det være mentalt? 

Det er flere år siden vi snakket med Tor Einstabland. Da viste han fotografi. Men selv om han påstår at denne utstillingen for ham handler om å gå nye veier i kunsten, har den definitivt en klar  signatur. Budskapet kommer han liksom ikke unna med, det strekker seg som en rød tråd gjennom alt; skulptur, veggpaneler – fotografi eller lysinstallasjon. Utstillingen «Hvor vi er» åpner torsdag 3. september på Galleri TM51 og står til 18. oktober. 

Det har skjedd mye i Tor Einstablands kunstnerskap. Tidligere jobbet han mest med fotografi, det har tatt nye retninger og han jobber nå med forskjellige uttrykk som skulptur, lysinstallasjon, lyd, veggpaneler og akryl på lerret. Foto: Ricardofoto.

Er på sitt sted

Det et det stoiske som først og fremst tar plass i Einstablands formidling. «En søken etter frihet» mener Mette-Line Pedersen, kunsthistoriker og seniorrådgiver for UiAs kunstsamling om fotografiet «The Eliminated Element» – innkjøpt til universitetets kunstsamling. Den permanente lysinstallasjonen «High Lights» – som ble avduket på UIA, biblioteket på Campus Grimstad i januar i år – er det nærmeste koblingspunkt til der han er nå. På sitt sted. 

Dansen er en pulserende bevegelse som eksisterer i alle relasjoner – og illustrerer hvordan vi av og til er nær – og av og til forsvinner fra hverandre.

Einstabland tar for seg det som er vanskelig med nærhet og distanse oss mennesker i mellom. Med utstillingen peker han på fysisk og mental avstand. Hvor plasserer vi oss i forhold til hverandre og hvordan påvirker det oss som individer?

I spørsmålet om hvordan man beveger seg mot hverandre eller fra hverandre, spiller også materialene en rolle. Her, harde og med en blank overflate. «Interaksjon», Tor Einstabland, (2020)

I all grenseløshet

Denne gangen har Einstabland ønsket et filosofisk blikk på verkene sine. Saabye Christensen skriver: «I all denne grenseløshet, i all denne avstand, i alle disse villspor og forbigåelser, i alle disse bevegelser som ikke kommer oss til gode, kort sagt dette mønster som preger våre dager, er denne talemåte en trøst: å finne sted.»

Les Også:  Ulltråder, digitale nuller og enere veves sammen i Construction/Deconstruction

– Det er en spennende tematikk. Vi bruker den fysiske og mentale avstanden bevisst og ubevisst. Det er jo også ensomhet oppi dette, påpeker kunstneren.   

Skulpturen «Tre narrativer» er en del av mangfoldet i uttrykk som Einstabland presenterer i utstillingen «Hvor vi er» i Galleri TM51.

Lett og luftig er krevende

I det som ved første øyekast virker lett, luftig og forenklet – som i form ved kunsten hans – så stiller kunstneren store krav til publikumet sitt. For mye av det han tar opp handler om tilstedeværelse – eller fravær av det – i dagens samfunn. Hvordan kan vi være tilstede ?

– Materialene kan være harde, som eksempelvis aluminium og folie. Det er enke former, men likevel kommer utfordringen: dybden. Jeg gir utfordringen til meg selv, samtidig til den som ser – det handler om lagene. 

Hovedverket «Dansen» beholder det enkle uttrykket, lett og elegant beveger elementene seg fra hverandre og mot hverandre i Einstablands univers.

En filosofisk tilnærming

Lars Fr. H. Svendsen er forfatter, doktor i filosofi og professor ved Institutt for filosofi og førstesemesterstudier ved UiB. Han har skrevet en tekst til Einstablands utstilling som handler om at det eksisterer en positiv ensomhet i det å ønske avstand, men at ensomhet kun kan være god dersom det er en vei tilbake til de andre. Det, fordi livene våre – allerede før vi blir født – er vevet sammen med andres. Svendsen sier at det mest betydningsfulle stedet er hjem. 

Einstabland får en til å puste. Men det kan hende at rommet han presenterer kan virke stort og utfordrende på den enkelte.

Tor Einstabland jobber med mange forskjellige kunstuttrykk i utstillingen «Hvor vi er». Her en lydinstallasjon, «3D Partitur». Lysinstallasjonen i introduksjonsbildet i denne saken har tittelen «Rosa landskap».

– Vi lever raske liv?

– Ja. Min ambisjon – eller ønske for hvor vi er – er en bevisstgjøring av våre egne bevegelser og hvor vi befinner oss i denne dansen. Dansen er en pulserende bevegelse som eksisterer i alle relasjoner – og illustrerer hvordan vi av og til er nær – og av og til forsvinner vi fra hverandre. Det kjenner vi godt til hvis vi lever i et samboerskap. Men også i vennskap. Hvis du klarer å finne deg sjøl oppi dette; «hvor er det jeg plasserer meg i forhold til andre og hvordan forholder jeg meg til disse svingningene»? Blir man bevisst dette kan man gjenvinne en ganske god kontroll, sier kunstneren.

Les Også:  Kunstneriske ytringer om Y-blokka eskalerer i omfang

Saabye Christensen bekrefter: «Vi finner sted. Vi skjer. Stedet er plassen du tar. Den kan ingen andre ta.»

Close