Oppdiktet språk, et barneorkester fra Libanon og en reise verden rundt. Alt er inkludert i Jonsdottirs nye prosjekt. Trykk på avspilleren for å lytte.
Utenfor skalaen
Å si at Oddrun Lilja Jonsdottir tar seg store sjangerfriheter med bandprosjektet «Lilja» er ingen overdrivelse. Hver av de ti låtene på plata «Marble» er navngitt og tungt inspirert av byer hun har besøkt verden rundt.
– Jeg vil først og fremst skape interesse for de forskjellige musikktradisjonene.
– Tenkte du noen sinne at det var et voldsomt prosjekt å gjennomføre?
– Det er en egen følelse når du finner ut at du rett og slett skal gjøre noe. Det var akkurat som at det sa «pling», så var idéen der. Og da bare gjør man det. Men det har fått lov å ta den tiden som trengtes, sier gitaristen om prosjektet sitt.
Åpningssporet «New York» er en mild start på musikkinntrykkene «Marble» har å by på, med et velkjent jazzuttrykk tidvis krydret med bilhorn innspilt i den amerikanske kystbyen. Så skifter platen brått sjanger med låtene «Bagamoyo» og «Casablanca», som begge låner stiluttrykk fra afrikanske sjangere.
– Jeg vil først og fremst skape interesse for de forskjellige musikktradisjonene, så folk forhåpentligvis sjekker ut musikk fra de forskjellige landene, forklarer hun.
Hun anbefaler interesserte å sjekke ut musikken til Ashraf Sharif Khan, som spiller sitar på albumet hennes.
Solorosjekt med drahjelp
– Det var veldig sterkt å høre hvordan musikken ble så mye større da musikerne som var med spilte komposisjonene mine, sier gitaristen. Hun refererer til både bandet sitt og de mange gjesteartistene som spiller på «Marble».
– Det var veldig sterkt å høre hvordan musikken ble så mye større da musikerne som var med spilte komposisjonene mine.
Kjernegruppen i prosjektet «Lilja» består av Jonsdottir selv på gitar, bakgrunnsvokal og fiolin. Frontvokalist er nederlandske Sanne Rambags, mens Jo Skaansar står for bassinstrumenter og Helge Andreas Norbakken står for perkusjon. Produsent på prosjektet er ingen ringere enn Kåre Vestrheim (Marit Larsen, Gåte, Highasakite m.fl.).
– Vestrheim var med i studio fra begynnelsen, og har vært et øre for å finne løsninger.
– Har du et eksempel på det?
– Et sted i tredje verset på «New York» kommer det plutselig et parti hvor gitaren spiller baklengs, som var noe han foreslo.
Ved siden av produsentrollen, har Vestrheim bistått med bakgrunnsvokal og diverse instrumenter. Den Spellemann-vinnende jazzpianisten Bugge Wesseltoft bidrar også på flere av låtene.
Du kan høre Jonsdottir fortelle om «Marble» og opplevelsene som inspirerte det i podkasten øverst i denne artikkelen. Der får du også smakebiter av låtene, med gitaristen selv som forteller om hvordan de ble til.