Fri improvisasjon i 25 år – kvartetten Spunk feirer jubileum - PLNTY | kulturmagasinet

Fri improvisasjon i 25 år – kvartetten Spunk feirer jubileum

Mens A-ha må spille «Take on Me» over 30 år etter de først skrev låten, slipper kvinnene i Spunk fullstendig unna selvrepetisjon. Nå feirer improvisasjonsgruppen 25 år. Hvordan da, spør du? Ved å improvisere, så klart!


Hør vokalist Maja S.K. Ratkje fortelle historien bak den spesielle gruppen Spunk og hvordan deres unike sound ble til. Trykk på avspilleren for å lytte.

Samtidsmusikk laget for øyeblikket

«Nå tar vi en av hitene våre så dere kan synge med» hender det at Spunk spøker fra scenen. Kvartetten benytter vokal, cello, elektronikk og diverse blåseinstrumenter for å improvisere fritt. Det er samtidsmusikk, men med en tvist. Musikken komponeres idet den fremføres og gjentas deretter aldri. Vokalist Maja S.K. Ratkje synes ikke engang at opptak av konserter føles helt som gjengivelser. Musikken oppleves best idet den blir til, mener hun.

– Vi hadde lyst til å lage et nytt improvisasjonsspråk.

– Kan du fortelle hvordan dere begynte?

– Vi hadde lyst til å lage et nytt improvisasjonsspråk. Noe som ikke kunne knyttes til eksisterende idiomer, som for eksempel frijazz. Det var veldig ambisiøst, egentlig, sier Ratkje.

Spunk benytter hverken klassisk låtstruktur, typiske arrangementer eller andre etablerte formler. Verkene er ofte langvarige, som eksempelvis den to-sporige «Still Eating Ginger Bread for Breakfast» fra 2016. Utgivelsen er et opptak av en fremføring gjort i anledning gruppens 20-års jubileum, som Ratkje selv har mikset for CD og strømming. Stykkene på skiva er henholdsvis 44 og 35 minutter lange.

I år markerer kvartetten 25-årsjubileum og holder i den anledning konsert på Ultima-festivalen i Oslo. Den 12. september gjør gruppen to fremføringer i løpet av kvelden, den første naturligvis ulik den siste.

Spunk består av Kristin Andersen Høvin, Lene Grenager, Maja S. K. Ratkje og Hild Sofie Tafjord. Sammen har de laget improvisert musikk siden 1995.

Pippi Langstrømpe

Astrid Lindgrens bok «Pippi finner en spunk» er inspirasjonen bak kvartettens underlige navn. Deres første plate har til og med tittelen sin «Det eneste jeg vet er at det ikke er en støvsuger» fra boken. Og akkurat som Pippi, har gruppen Spunk stadig lett etter nye ting for å tilfredsstille hva Spunk kan være.

– Fra begynnelsen hadde vi som utgangspunkt et ideal om at all lyd var egnet til å lage musikk av.

– Fra begynnelsen hadde vi som utgangspunkt et ideal om at all lyd var egnet til å lage musikk av. Når noen i gruppa kom med en ny lyd, ble det ønsket velkommen av de andre og videre foredlet, sier Ratkje.

Les Også:  Synthrock-gruppa Sunship Balloon får A4-livet til å høres spennende ut

Hun viser til ukonvensjonelle måter å bruke instrumenter på så vel som lydkilder aldri ment for musikk.

– Vi dro også inn ting som rør fra søppelfyllinga, panfløyte og leketøy, forteller vokalister videre.

Du kan høre Ratkje fortelle i dybden om gruppens tilnærming til musikk og hvordan den lages i podkasten øverst. Der får du også høre om prosjektet Das Wohltemperierte Spunk, som tok tolv år å gjennomføre og mye mer.

Close