Erik Pløen – grovest av dem alle - PLNTY | kulturmagasinet

Erik Pløen – grovest av dem alle

Verkene hans tatt i betraktning, man kan fort komme til å si at keramiker og kunsthåndverker Erik Pløen var grov i målet og hadde en outrert personlighet.

Hva er det vi ser? Prisbelønt steingods, kanoniserte verker, men fortsatt ikke allment kjente. Styggpent av utseende, grovt og nesten litt ublidt. Men vakkert på sitt melankolske vis og helt klart skapt i den innovative og samtidig jordnære perfeksjon av 70-talls-objekter. Om det estetiske utrykket faktisk sier noe om hans personlighet, er usagt.

Retter et nytt blikk mot designen på 70-tallet

De var outrerte i formspråket på 60- og 70-tallet. Det synes vi nå og men retter blikk mot tidsepoken og Erik Pløens (f 1925-2004) arbeider med stor interesse. 

I løpet av to tiår gikk fargene fra tidlig 60-tall, elleville amerikanske pasteller i cruch-lakk – via syntetiske stoffer som rayon og nylon som gjorde sitt inntog i klesskapet, og plastprodukter inspirert av romfart og reiser til verdensrommet – til jordnært brunt.

Erik Pløen (1925- 2004) i sitt keramikkverksted. Her eksperimenterte han, fant nye former og modellerte til slutt leiren, som han brant på ca 13000 grader.

Jording, motsatsen til reisen ut i verdensrommet

Motsatsen til verdensrommet – for det bør jo alltid være en motsats, vendte seg mer mot røffere og mer og jordbundne farger. Og mens vi fulgte den internasjonale anerkjennelsen av de norske jazz-eksperimentelle Jan Garbarek og Karin Krogh, var Pløen i større grad oppvokst med samtidsbarn som Arne Nordheim og Carl Nesjar. Men arbeidene i modellerte vaser fra denne tidsepoken er nok det som definerer Pløen mer som kunstner enn håndverker. 

Hjemme hos folk som visste hva som var in, sto oransje lamper i plastmaterialer i kontrast til grovt vevde Sigrun Berg-gardiner mot bakgrunner i dype brune og grønnfarger. Erik Pløens keramiske verker stilte seg opp som et statement i slike hjem. 

Et undersjøisk uhyre eller en blomst hogd i stein? Erik Pløen jobbet med leiren til den fikk et helt eksepsjonelt uttrykk. Dette var arbeid han vant mange priser for.

Oppsiktsvekkende arbeider

Arbeidene vakte oppmerksomhet da han for første gang stilte ut i Foreningens Brukskunsts høstmønstring i Kunstnernes Hus i Oslo 1958, noe som sendte ham videre til den prestisjetunge utstillingen Formes Scandinaves i Paris. Denne og utstillingen på Norway Designs året etter, er det som betegnes som Pløens gjennombrudd. 

Georg Jensen Inc. i New York interessert i objektene til den norske keramikeren Eirik Pløen og fant det hensiktsmessig å selge dem i verdensmetropolen

Kunsthåndverkeren ble født på Gran på Hadeland og valget av karriere startet tidlig. Allerede som 16-åring ble han lærling – eller gikk i såkalt verkstedlære hos Schneider og Knutzen – et keramikkversted på Slemdal i Oslo som tidlig bidro til å løfte norsk keramikk. Verkstedet hadde deltatt på Verdensutstillingen i 1937 i Paris med en skulpturell gulvvase. Mange kjente norske keramikere gikk i lære hos dem.

Les Også:  Det er sommer, det er sykkel og det er DRT: Den rette trøya.
Rillete kanter og grove former, men likevel sensuelle og vakre – og nesten melankolske i uttrykket. Vasene til Erik Pløen har høstet mange lovord.

Prisbelønt kunsthåndverker

Erik Pløens kunsthåndverk, som han ble prisbelønt for da han slo gjennom i 1959, gjorde også at han ble den stolte mottaker av Statens stipend for brukskunstnere. Da hadde karrieren skutt fart. For videre ble Georg Jensen Inc. i New York interessert i objektene hans og fant det hensiktsmessig å selge dem i verdensmetropolen. 

Pløen var en av de aller første i Norge som begynte å eksperimentere med steingods og såkalte høybrente glassurer, som betyr at brenningen foregår i gassovn ved ca 1300 °C. 

Etter endt læretid hadde han noen rastløse år hvor han blant annet etter krigen reiste han til København, til Royal Copenhagen og deretter til USA, University of Chicago. 

Typisk 70-tallet, tenker du sikkert når du ser Pløens keramikk-arbeider fra denne spektakulære tidsepoken. Jordnære farger var motsatsen til 60-tallets utadvendte pasteller.

Søkende og eksperimentell 

Da han kom hjem startet han sitt eget verksted i Asker, før han flyttet til Stange, videre installerte han den aller første gassovnen for brenning av keramikk på Ljan hvor han bodde en periode, eksperimenterte, fant nye former og glassurer. Derfra flyttet han videre til Son i Vestby – hvor han falt til ro og ble boende resten av livet. 

Etterhvert som Erik Pløens karriere eskalerte, ble dreieskiven gradvis erstattet med modellerte objekter. Pløens keramikk fant veien til butikker i New York. Foto: Atelier Rude /Oslo museum.

Fra tradisjonell brukskunst til avantgarde

Den kunstneriske utviklingen gikk fra bruksgjenstander i relativt tradisjonell stil, som dekorert tinnglassert leirgods – til tung kunstnerisk utfoldelse og modellerte objekter ofte avsluttet med riller eller presise profiler. 

Erik Pløen fikk blant annet Lunningsprisen i 1961, Gullmedalje på Internasjonal keramukkutstilling i Praha i 1962n og Diplom, Internationales Kunsthandwerk i Stuttgart i 1966.

Close