Beri Farhadi skildrer følelser av flukt i sin debut-EP - PLNTY | kulturmagasinet

Beri Farhadi skildrer følelser av flukt i sin debut-EP

Det tok intet mer enn tre år før Beri Farhadi hadde mestret musikkproduksjon. Hennes debut-EP «No Friends But The Mountains» er en vågal fremstilling av flukt og følelsene knyttet til det. Hør henne bryte ned låtene sine i podkasten vår, PLNTY KULTUR.

Beri Farhadi tar oss med gjennom hennes debut-EP, og forteller om sin ukonvensjonelle prosess. Trykk for å lytte.

 

Mye av arbeidsmetoden til produsenten går ut på å jakte etter lyder som trigger inspirasjon. Låten «Paradise» er bygget mye rundt en loop av hennes egen stemme. Foto: Beri Farhadi

Fra null til hundre på tre år

23 år gamle Farhadi kunne absolutt ingenting om musikkproduksjon for tre år siden. Nå har hun nettopp sluppet «No Friends But The Mountains», en fire spors debut-EP litt i grenseland av forskjellige sjangere. Utgivelsen oser av lekenhet og improvisasjon. Musikken er enkelt arrangert, men holder på interessen din likevel. Tittelen på verket er et ordtak brukt av kurdere på flukt, forteller artisten som selv er etterkommer av kurdiske flyktninger.

– Jeg visste at jeg ville synge om noe som betyr mye for meg, og ikke bare noe tilfeldig, forteller produsenten og sangeren.

«Mamo» er et dikt lest av hennes bestefar, som reflekterer over sin flukt fra krig

Man merker godt at Farhadi har brukt tid på å leke med vokaleffekter og spesielle lyder. Samtidig greier hun å overbevise oss om at det ligger noe dypere under overflaten.

Åpningssporet «Mamo» er et dikt lest av hennes bestefar, som reflekterer over sin flukt fra krig (oversatt tekst finnes her). I bakgrunnen hører vi Farhadi spille på en santoor, som er et østlig strenginstrument laget i tre. Du kan høre henne demonstrere den i podkasten vår.

Videre følger låtene «Blueprint», «Madness» og «Paradise», som er hver sin del av en fortelling om følelser relatert til flukt. Farhadi poengterer at det ikke er spesifikke historier som synges om, men heller følelser inspirert av historiene som familien har fortalt henne.

Les Også:  Next Life – en trippel espresso av metall, elektronikk og nostalgi
«No friends but the mountains» er et ordtak blant kurdere på flukt, forteller Farhadi. Foto: Caroline Ambjørnrød/Design Bahar Farhadi

Systematisk kaos

– Jeg tror folk ville tenkt at det er rart det jeg driver med hvis de hadde sett måten jeg jobber på, ler produsenten.

Hun beskriver sin kreative prosess som en kaotisk jakt på inspirerende lyder; gjerne lyder basert på stemmen hennes. I halvparten av låten «Paradise» hører vi en forvrengt, mørk loop av Farhadis egen stemme, som hun viser til som eksempel på en lyd som inspirerte henne.

– Jeg tror jeg laget 100 versjoner av den før jeg fant noe jeg ville gå for.

– Da jeg spilte det inn, hørtes det ikke bra ut, sier produsenten, med trykk på ordet «ikke».

Når hun først har funnet lyden, forteller hun, så bygger hun en låt ut fra den. Men mange forsøk går i glemmeboken.

– «Paradise» tok lengst tid av alle låtene. Jeg tror jeg laget 100 versjoner av den før jeg fant noe jeg ville gå for.

«No Friends But The Mountains» er ute nå, og du kan høre Farhadi selv bryte ned hva som ligger bak hver av låtene i podkasten vår, øverst i artikkelen.

Close