Vebjørn Sands Roseslottet minnes okkupasjonen - PLNTY | kulturmagasinet

Vebjørn Sands Roseslottet minnes okkupasjonen

– Man må gå «all inn» i et slikt prosjekt og gi avkall på alt annet. I tre år har jeg sovet og bodd med alle menneskene i Roseslottet, sett installasjon skifte gjennom årstider og vær og satset alt jeg har og eier, sier Vebjørn Sand. 

13. juni åpnet han sitt største prosjekt noensinne og i grunnen summen av alt han har trent på til nå: Roseslottet ved Frognerseteren endestasjon i Oslo.

90 monumentale malerier

Ved hjelp av 90 monumentale malerier, portretter og historien til 37 tidsvitner, lydinstallasjoner, tekster, en abstrakt Roseport, en hvit enorm rose, geometriske konstruksjoner, en lysende «melkevei» i en spiral på 270 meter, en scene, en hule fra Sørøya, en gjentolkning av trefuglene som krigsfanger skar ut, og fem gulltårn, har Vebjørn Sand skapt Roseslottet, sammen med broren Eimund Sand og et stort team av bedrifter, forskere, historikere, ingeniører og bygningsfolk.

– Jeg vil heller si at det overrasker meg at ingen billedkunstnere har tatt tak i dette før. Filmer og forfattere har skildret 2. verdenskrig, men innen malekunsten har få gjort dette, sier kunstner Vebjørn Sand.

Mørkt og lyst om okkupasjonen

Roseslottet viser historien om de mørkeste, men også de lysere sidene under den tyske okkupasjonen av Norge. Alt med nærhet til skogen, fugler som kvitrer og Oslos beste utsikt der man kan se ned dit Donau engang fraktet jøder til utryddelse, og kongen kom i land 7. juni 1945. Det vil treffe deg midt i magen – om menneskenes uhyrligheter så vel som heltedådene. Ydmykelse og stolthet går hånd i hånd.

Maleriene er annenhver i grå-toner og sterke farger og skildrer reelle scener med ekte mennesker som levde.

Ønsker selv å formidle historien

Installasjonen har en prislapp på 50 millioner kroner, nesten alt skaffet fra samarbeidspartnere og de som står bak. To millioner kommer fra staten. Vebjørn solgte selv leiligheten gjennom 17 år i New York og har i ett år bodd i et lite skur på byggeplassen. Han vil være tilstede for publikum de neste 12 månedene for å formidle om det han omtaler som menneskehetens største humanitære katastrofe: 2. verdenskrig.

Installasjonen har en prislapp på 50 millioner kroner, nesten alt skaffet fra samarbeidspartnere og de som står bak. To millioner kommer fra staten. Selv har han solgt leiligheten i New York for å realisere prosjektet.

Krigens demoner og engler

– I en krig får man frem demoner og engler. Hannah Arendt beskrev dette i «Ondskapens banalitet»; hvis omstendighetene ligger til rette, kan alle utføre en uhyrlig handling. Men man har et valg. Noen velger å begå den største ondskap, andre utfører heltedåder.

Les Også:  Kunstneriske ytringer om Y-blokka eskalerer i omfang
«De ufødtes stjerne» i midten; en geometrisk lysende skulptur som skal minne oss om at vi alle er knyttet sammen, også de kommende generasjonene.

Den verste skrivebords-morderen

Vebjørn Sand står foran det han tror må være krigens nest ondeste mann etter Hitler og den verste skrivebords-morderen: Reinhard Heydrich. Han sitter med små hundevalper i Vebjørns portrett. Fem malerier lenger ned skåler Heydrich i Vebjørns kjente maleri av «Wannsee-konferansen» 20. januar 1942 i Berlin, med referanse til det kjente Hipp Hipp Hurra-motivet fra Skagen-malerne. I Vebjørns versjon skåler Nazistene over det de kalte «den endelige løsningen på jøde-spørsmålet».

Vebjørn Sand har skapt Roseslottet sammen med broren Eimund Sand og et stort team av bedrifter, forskere, historikere, ingeniører og bygningsfolk.

80 år siden Norge ble okkupert av tyskerne

– I år er det 80 år siden Norge ble angrepet i 1940, og 75 år siden frigjøringen i 1945. Jeg bruker å si at Roseslottet forteller om Norge under den tyske okkupasjonen fra nord til sør, men også om da vi mistet den egentlige gullbeholdningen vår; de humanistiske verdiene med linjer tilbake til antikken, renessansehumanismen, opplysningstiden, den amerikanske uavhengighetserklæringen og den franske menneskerettighetserklæringen. Ja, alt det vidunderlige som formet Eidsvollsmennene og vår grunnlov. Det er det frie menneske og det ukrenkelige menneskeverdet som er Roseslottets store fortelling. Dette er en sansearena for hele mennesket der du må åpne opp for lys, lyd og inntrykk, som belyser ulike sider av krigen, og løfter frem verdiene som ble satt ut av kraft, forteller Vebjørn.

Ved hjelp av 90 monumentale malerier, portrettene og historien til 37 tidsvitner, lydinstallasjoner, tekster, en abstrakt Roseport, en hvit enorm rose og geometriske konstruksjoner, har brødrene Sand skapt Roseslottet.

Kjempet med ord mot Nazi-regimet

Vi passerer «Den Hvite Rose», en skulptur og navnet på en ikke-voldelig motstandsgruppe. De kjempet med ord mot nazi-regimet. Scener fortsetter rundt oss med referanser til kunstnere som Munch, Francis Bacon, Käthe Kollwitz, Emile Nolde og impresjonistene: Kong Haakon på flukt gjennom skogen. Tyskertøsene som barberes. Flyene som kommer. Norske homofile som i ly av mørke møter tyske soldater. Ariske barnehjem. En sigøynerjente blotter brystene sine, for å gi det siste hun har for å redde livet. Brennende tvangsevakuering av Hammerfest. Lærere kjøres bort. Et asyl som evakueres med båt. Sovjetiske krigsfangers grusomme skjebne. Kvinnen som kom for sent til Donau og for sent til døden. Vi stopper ved et sterkt bilde av en gruppe døde kvinner.

Les Også:  18 kunstverk til ære for Dolk stilles ut i Bergen
Dystre historier men også lyse øyeblikk formidles om den tyske okkupasjonen som Norge måtte underlegge seg i årene fra 1940-45. Vebjørn Sand har malt flere dramatiske øyeblikk. – I en krig får man frem demoner og engler, sier han.

Et jødisk par på sin siste påskeferie

– Jeg hadde en visjon om Roseslottet, å jobbe mot det store landskapsrommet rundt, trekke kunsten ut, men dette er først og fremst et enormt team-work der Eimund og jeg har hatt den kunstneriske ideen.

Vebjørn løper rundt hjørnet og avslutter ved et maleri av et par i lusekofter, selbu-votter og med solo og en sekk i snøen.

– Dette er inspirert av et foto jeg så på HL-senteret. Temaet er antisemittisme, og viser et jødisk par på sin siste påskeferie i 1940. Begge ble drept. Dette er oss, sier han.

Close