Tydeligere konsepter på Esmod - PLNTY | kulturmagasinet

Tydeligere konsepter på Esmod

Klare tanker fra nyutdannede klesdesignere: egenverdien og lag på lag med historiefortelling gjør at respekten for å skape klær vokser. Og kanskje trengs nettopp disse egenskapene i nær fremtid?

Førsteinntrykket av årets avgangsstudenters arbeider, er at de er svært individuelle. De er også på et så høyt kommersielt nivå at man kjenner smaken på noe nytt henge i luften. Her er det ikke snakk om merkelige stoffer og sømforsøk og eksperimentelle, umodne ideer, her finner man verdenskultur pakket og forvaltet i en slengbukse. 

Melanie Wannie Harris har gått tilbake til iberisk maskeradetradisjon og forvandlet inspirasjonen til hypermoderne antrekk som hører fremtiden til.

Viktig at kvinner tar egne valg

– Jeg lager klær fordi jeg mener kvinner skal være seg selv og kle seg slik de vil, sier Laila Al-Mosawi. Hun har spesialisert seg i dameklær og er opptatt av kvinner som må kjempe for sine rettigheter for å kunne være seg selv og ikke føye seg etter hvordan familie eller andre vil dømme henne. Så har hun også kalt kolleksjonen sin INQISAM, som nettopp er beskrivelsen av en slik kvinne. Aliyah Abdullah Hassan har tatt samme spesialisering og hentet frem sin mors vevramme, hvor hun har eksperimentert med tradisjonelt håndverk. 

Under koronaperioden har vi sett at fagskolen er blitt et enda viktigere sted å lære et skikkelig håndverk.

Ibrahim Ahmedazi Baloch har fordypet seg i digital klesdesign gjennom programmet Clo3D, som han har lastet ned en prøveversjon av. Programmet har latt ham skape helt spesielle mønstre og han har smakt på hva fremtidens klesdesign med et slikt program gir: uante muligheter, ifølge ham selv. Han har kunnet leke seg med mønsterdesign, lagt til og trukket fra, alt ettersom. Mange i bransjen mener at dette programmet vil kunne gjøre at enkeltstående designere kan skape høykvalitetsklær lokalt. 

Fredrik Lode har spesialisert seg på herreklær og viser det geniale trekk å fylle enkle gjenkjennelige kommersielle snitt med nytt innhold. Noe virkelig spennende for herrer.

Dedikert til mor og kvinnekroppen

Også mor har fått en hel kolleksjon dedikert til seg. Anna Amalie Straumsnes har jobbet med kvinnen som tema i materialer, og stikkord som strekkmerker og valker har funnet sin plass i hennes kolleksjon. Hele utdannelsen har hun dedikert til kvinnen og den fleksible kvinnekroppen. 

Melanie Wannie Harris har latt seg inspirere av den iberiske kulturarven og bringer dekor og maskerade inn i en ny hypermoderne teknoverden. Her står tidsperspektivet i spenn fra urskikker til fremtidens party på en romstasjon. 

Ibrahim Ahmedzai Baloch har jobbet svært så digitalt med sin kolleksjon av lette stoffer. Han har tegnet sine plagg i Clo3D, som i fremtiden kan løse mye innen dagens forurensende produksjonsmetoder.

Mye volum, et fellestrekk

Et fellestrekk i alle kolleksjonene vi så denne dagen, er volum. Store, vide bukser, gigantiske puffermer, ja, til og med et gjensyn med 80-tallets brede skuldre var ikke til å unngå. Silhuetten kan sies å være litt konstruert og kostymeaktig, inspirert av østlige linjer – men i veldig personlige utforminger. 

Hedda Marie Bay har tatt klima på alvor, og i hennes kolleksjon er inspirasjonen krystaller gjennom deres formasjoner. Materialene hun har brukt er basert på hamp, silke, lylocell og organisk bomull. Som krystaller, skal klærne kunne tas fra naturen og leveres tilbake. 

Hedda Marie Bay hadde satt klare rammer for sin kolleksjon, nemlig å kunne hente og tilbakeføre den til naturen.

Blitt bedre digitalt

På Esmod i Oslo er det også tid for å vise sine kolleksjoner for juryen. Det ble ikke visning for studentene i år. Den siste delen av semesteret har vært like spesiell for disse studentene som for alle andre i den verdenen vi kjenner; tilstander av virus har holdt dem hjemme. Ifølge Elinor Hess, designskolens leder, har dette medført spesielle utfordringer ettersom arbeidet med eksamensoppgaven i klesdesign krever spesielt utstyr. 

Alaya Abdullah Hassan hadde benyttet en veveteknikk hun har lært av sin mor, en enkel ramme hvor man spenner tråder. Foto: Trine Rose.

– Det utenkelige skjedde, men det er rart hvordan man klarer å mobilisere. Vi begynte å låne ut symaskiner til studentene. Vi kjøpte Zoom-abonnement og satte i gang hjemmefra. Lærerne ble kreative på andre måter, de startet blant annet å filme konstruksjoner. Vi har holdt daglig kontakt med studentene, sier Hess. 

Det styggpene er hva som har inspirert Ogonna Mecelina Joseph. Med en spennende silhuett, sprakende farger, volanger og historie bak kolleksjonen vekker den oppmerksomhet og glede.

Klarere konsepter etter hjemmearbeid

Også skolens rektor, Rakel Benjaminsen mener at digitalisering har vært et nøkkelord i denne perioden, at man ved skolen har tatt i bruk digitale metoder man nok har skjøvet på en stund. 

Ett er sikkert, mener de to: digitale hjelpemidler til tross, fagskolens posisjon er styrket. 

– Under koronaperioden har vi sett at fagskolen er blitt et enda viktigere sted å lære et skikkelig håndverk, sier hun og tror at vårens separasjon kan ha medført at studentene har levert enda tydeligere konsepter når de har jobbet i isolasjon uten å kunne la seg inspirere av hverandre.

Les Også:  På retro utemøbler skal god design kjennes

 

Modellene som ble lånt til fotoshoot er fra Heartbreak og Team.

Close