Hvem i sin villeste fantasi kunne forutse at det norske vokabularet skulle inkludere et ord som «hytteforbud», som oppsto da koronaens strengeste regime var over oss?
Om det får plass i Det norske akademis ordbok er derimot tvilsomt. Likevel skal man aldri være for sikker; ordet «askefast» ble faktisk tatt opp i ordboken etter de voldsomme vulkanutbruddene på Island i 2010. I steden for å fokusere på «hytteforbud» tar vi heller en kikk på den gang hyttemøbler ble vanlig.
USA leder an med hyttemøbler
Opprinnelig var det normalt at man tok med seg møbler til hytta som var til overs i hus og leiligheter. Men omkring 1960 snudde trenden. I USA ble det alt større etterspørsel etter hyttemøbler. Norge, som eksporterte mye møbler til andre siden Atlanteren, så muligheten for et nytt marked. I stedet for å produsere hyttemøbler i tidens trendriktige materialer som teak og palisander – ønsket amerikanerne lysere tre – særlig furu.
Bruksbo Tegnekontor var blant de første til å interessere seg for den nye trenden. Allerede i slutten av 1950-årene designet tegnekontorets Harry Moen en furustol for Fagerli Snekkerverksted. Senere kom en tilsvarende variant for Konrad Steinstads Snekkerverksted. I begynnelsen av 1960-årene utvidet Moen og Bruksbos designere Torbjørn Afdal, Gunleik Svartdal og Rolf Hesland det hele, som ble til kolleksjonen Biri.
Futurum, enkel linjeføring
Omtrent samtidig kom Rastad & Relling Tegnekontor på banen. Tegnekontorets leder Adolf Relling formga en enkel furustol med sete og rygg i lerret. Sammen med Rolf Gabrielsen utviklet han et konsept med nye hyttemøbler under navnet Futurum. Serien var konsekvent gjennomført med enkel linjeføring etter funksjonalismens idealer.
Samtidig i Bergen begynte designerekteparet Elsa og Nordahl Solheim å gjøre seg gjeldende. Omkring 1960 interesserte de seg for eldre norske bondemøbler. Det førte til et samarbeid med det lokale husflidsmiljøet. I 1965 ble også deres stol Furu 3 premiert under Den Norske Husflidsforenings møbelkonkurranse.
Hyttemøbler slår gjennom
Det store gjennombruddet for hyttemøbler i furu var under møbelmessen i Stavanger i 1965. Da deltok Bruksbo Tegnekontor, Rastad & Relling Tegnekontor og ekteparet Solheim med en felles spesialutstilling. Interessen fra media var stor. Det fikk straks ringvirkninger da andre produsenter begynte å følge deres eksempel.
I tillegg til disse tre aktørene var Edvin Helseth og Sven Ivar Dysthe viktige representanter for godt utformede furumøbler.
Helseth hadde stor suksess med sine Trybo-møbler for Stange Bruk, opprinnelig tegnet til Trysilhytta. Trybo-serien var konstruert etter det lokale sagbrukets standard tømmerstørrelser. På så måte lyktes man å effektivisere produksjonen. Dysthe var også involvert i denne prosessen med byggemøbelserien Trysling som ble produsert av Trybo-Tryslinghus. Serien ble tildelt førstepremie ved Bransjerådets møbelkonkurranse 1972.
Det verdifulle hyttemøblementet
Senere på 1970- og 1980-tallet ble markedet oversvømt av furumøbler. Hytter og kjellerstuer med umalt furupanel, furugulv og furutak ble enerådende. I ettertid har perioden fått kallenavnet «furuhelvetet».
I dag har pipen fått en annen lyd. De beste modellene til Edvin Helseth oppnår nå mangfoldige tusenlapper på bruktmarkedet. Så tenker du på å kaste de gamle furumøblene på hytta på dynga for å få et nytt liv, bør du tenke deg om to ganger.