Med angst for furumøbler på hytta - PLNTY | kulturmagasinet

Med angst for furumøbler på hytta

Er du typen som grøsser ved tanken på furumøbler på hytta? Da er du ikke alene. Mange har i dag et anstrengt forhold til umalte møbler i furu. Men trenden er i ferd med å snu. 

Hvem i sin villeste fantasi kunne forutse at det norske vokabularet skulle inkludere et ord som «hytteforbud», som oppsto da koronaens strengeste regime var over oss?

Om det får plass i Det norske akademis ordbok er derimot tvilsomt. Likevel skal man aldri være for sikker; ordet «askefast» ble faktisk tatt opp i ordboken etter de voldsomme vulkanutbruddene på Island i 2010. I steden for å fokusere på «hytteforbud» tar vi heller en kikk på den gang hyttemøbler ble vanlig. 

Her har vi et moderne hyttemøblement fra en utstilling i Köln i 1966 med Rastad & Rellings Futurum-møbler. Foto: ukjent.

USA leder an med hyttemøbler

Opprinnelig var det normalt at man tok med seg møbler til hytta som var til overs i hus og leiligheter. Men omkring 1960 snudde trenden. I USA ble det alt større etterspørsel etter hyttemøbler. Norge, som eksporterte mye møbler til andre siden Atlanteren, så muligheten for et nytt marked. I stedet for å produsere hyttemøbler i tidens trendriktige materialer som teak og palisander – ønsket amerikanerne lysere tre – særlig furu. 

Bordet i Biri-serien ble tegnet ved Bruksbo Tegnekontor. Biri sofa ble produsert av enten Steinstad Snekkerverksted eller Ivar Nords Møbelfabrikk.

Bruksbo Tegnekontor var blant de første til å interessere seg for den nye trenden. Allerede i slutten av 1950-årene designet tegnekontorets Harry Moen en furustol for Fagerli Snekkerverksted. Senere kom en tilsvarende variant for Konrad Steinstads Snekkerverksted. I begynnelsen av 1960-årene utvidet Moen og Bruksbos designere Torbjørn Afdal, Gunleik Svartdal og Rolf Hesland det hele, som ble til kolleksjonen Biri.

Harry Moens Biri peisstol i furu, hud og tekstilpute ble produsert av Konrad Steinstads Snekkerverksted. I slutten av 1950-årene tegnet Moen en variant av lenestolen for Fagerli Snekkerverksted. Foto: ukjent.

Futurum, enkel linjeføring

Omtrent samtidig kom Rastad & Relling Tegnekontor på banen. Tegnekontorets leder Adolf Relling formga en enkel furustol med sete og rygg i lerret. Sammen med Rolf Gabrielsen utviklet han et konsept med nye hyttemøbler under navnet Futurum. Serien var konsekvent gjennomført med enkel linjeføring etter funksjonalismens idealer. 

Rastad & Rellings benk i Futurum-serien ble produsert av Sørliemøbler fra midten av 1960-årene.

Samtidig i Bergen begynte designerekteparet Elsa og Nordahl Solheim å gjøre seg gjeldende. Omkring 1960 interesserte de seg for eldre norske bondemøbler. Det førte til et samarbeid med det lokale husflidsmiljøet. I 1965 ble også deres stol Furu 3 premiert under Den Norske Husflidsforenings møbelkonkurranse. 

Elsa og Nordahl Solheims glidestol i furu Arne ble produsert av Arnes Møbelfabrikk. Vist på møbelmessen i Stavanger 1965. Foto: ukjent.

Hyttemøbler slår gjennom 

Det store gjennombruddet for hyttemøbler i furu var under møbelmessen i Stavanger i 1965. Da deltok Bruksbo Tegnekontor, Rastad & Relling Tegnekontor og ekteparet Solheim med en felles spesialutstilling. Interessen fra media var stor. Det fikk straks ringvirkninger da andre produsenter begynte å følge deres eksempel. 

Sven Ivar Dysthes furu byggemøbel Trysling ble tildelt førstepremie ved Bransjerådets møbelkonkurranse 1972. Foto: Dysthe Design.

I tillegg til disse tre aktørene var Edvin Helseth og Sven Ivar Dysthe viktige representanter for godt utformede furumøbler. 

Helseth hadde stor suksess med sine Trybo-møbler for Stange Bruk, opprinnelig tegnet til Trysilhytta. Trybo-serien var konstruert etter det lokale sagbrukets standard tømmerstørrelser. På så måte lyktes man å effektivisere produksjonen. Dysthe var også involvert i denne prosessen med byggemøbelserien Trysling som ble produsert av Trybo-Tryslinghus. Serien ble tildelt førstepremie ved Bransjerådets møbelkonkurranse 1972.

Les Også:  Medaljedryss til Norge for god design i 1954
Informasjon om spesialutstillingen med hyttemøbler på Møbelmessen i Stavanger 1965. Foto: Mats Linder arkiv.

Det verdifulle hyttemøblementet

Senere på 1970- og 1980-tallet ble markedet oversvømt av furumøbler. Hytter og kjellerstuer med umalt furupanel, furugulv og furutak ble enerådende. I ettertid har perioden fått kallenavnet «furuhelvetet». 

I dag har pipen fått en annen lyd. De beste modellene til Edvin Helseth oppnår nå mangfoldige tusenlapper på bruktmarkedet. Så tenker du på å kaste de gamle furumøblene på hytta på dynga for å få et nytt liv, bør du tenke deg om to ganger. 

Close