Ingemar Relling (1920–2002) er en av få designere som har satt sitt preg på vanlige menneskers møbelvalg. Han har tegnet for mannen i gata, for kongen og den amerikanske president. Ingen oppgave var for liten eller for stor for Relling. Utgangspunktet var alltid å lage gode sitteopplevelser uansett prislapp på stolen.
Sykkylven, Norges møbelmekka
Ingmar Relling vokser opp i Sykkylven på Sunnmøre, distriktet som i mellomkrigsårene er på vei til å bli Norges møbelmekka. Innovative gründere starter uten særlige økonomiske midler i det små og etablerer verksteder i garasjer og uthus. En av de ledende produsentene er Vestlandske Møbelfabrikk, etablert av Rellings svoger Frithjof Fredriksen i 1929.
Få designere har som Ingmar Relling (1920–2002) satt sitt preg på vanlige menneskers møbelsmak
Storebroren Adolf Relling (1913–2006) anmoder Ingmar om å søke seg til Treavdelingen på Statens håndverks- og kunstindustriskole i Oslo. Det gjør han, og etter diplomeksamen i 1947 blir Relling interiørarkitekt for brorens designfirma Rastad & Relling Tegnekontor i hovedstaden. Den mest prestisjefulle oppgaven er innredningen av to salonger på Kongeskipet Norge.
Får jobb hos Vestlandske Møbelfabrikk
I 1950 flytter Ingmar Relling tilbake til Sykkylven. Der får han straks jobb hos svogeren på Vestlandske Møbelfabrikk. Den første stolen Relling designet for fabrikken er «420», en lett stol med armlene, overstoppet sete og rygg. Noen år senere kommer klassikeren «Nordic» på markedet. Den er i prinsippet to løse deler, sete og rygg, som med enkle grep blir satt sammen. På grunn av konstruksjonen blir den gjerne brukt som tilleggsstol i små leiligheter.
Interesserer seg for modulbaserte møbler
I siste halvdel av 1950-årene begynner Relling å interessere seg for modulbaserte møbler. Serien «Base» (1960) er designet med kvadratet som grunnelement. Konstruksjonen i tre med armlene, ben og sprosser er godt tilpasset serieproduksjon. 1960 er også året Relling selv betrakter som starten på en karriere som møbeldesigner. Nå jobber han med dette på fulltid. Han bidrar også med å utføre de siste designmessige detaljene til kombinasjonsmøbelet «Combina» for Ekornes.
Stolen «Siesta» vinner pris
I 1964 deltar Ingmar Relling i en stolkonkurranse utlyst av Bransjerådet for møbel- og innredningsindustrien. Han ønsker å lage en rasjonell stol med god sittekomfort, med spenst og fjæring. Det resulterer i «Siesta», en stol i laminert tre med seilduk som rygg og sete.
I 1965 vinner Ingmar Relling førstepremie i Bransjerådet for møbel- og innredningsindustrien for stolen «Siesta»
Stolen får førstepremie høsten 1965 og blir lansert året etterpå. «Siesta» får gode omtaler i fagmiljøet, men salget går trått. Det er først når stolen blir laget med tykke rygg- og seteputer i skinn at salget tar av. Det er stor stas for Ingmar Relling og Vestlandske Møbelfabrikk når selveste Det Hvite Hus i Washington blir en del av kundelisten og kjøper inn Rellings møbler.
Relling får stor frihet til å designe
1970-årene er en meget aktiv periode. Med «Siesta» som økonomisk grunnlag for Vestlandske får Ingmar Relling stor frihet. Det resulterte deriblant i armlenestolen «Flex» med pølseformede puter i sete og rygg. En annen klassiker er «Cox» (1974), som tar utgangspunkt i stoltyper fra romerske hærførere.
I 1975 begynner sønnen Knut Relling å jobbe på farens tegnekontor. Sammen utvikler de flere innovative møbler, som kafébordet «Public» og den elegante hvilestolen «Optima» (1988). I dag er det han som forvalter arven etter faren.
«Siesta» – like populær i dag
«Siesta» har siden Vestlandske Møbelfabrikk blitt kjøpt opp av Ekornes og produsert av flere møbelfabrikker – Ekornes, Vatne Møbler og Rybo. I dag er det LK Hjelle som produserer Ingmar Rellings populære stol.