Fra 20. juni og ut sommeren frem til 20. september (med koronaforbehold), hylles den norske maleren på nytt. Verkene hennes har ikke vært samlet siden 1922. Dette var straks etter Mathildes død, da en minneutstilling ble arrangert av kunsthandler Blomqvist. Foran sommerens satsing har nettopp Blomqvist bidratt på nytt med å finne bilder. Å samle verkene hennes igjen har vært en krevende, men også spennende affære for Blaafarveværket.
Kjent i hele Europa
Mathilde Dietrichson ble kjent over hele Europa, og hun studerte i Düsseldorf, München og Stockholm. Mange av arbeidene hennes ble også solgt i utlandet. For å dekke etterspørselen måtte hun male flere bilder med samme motiv.
Penselstrøk og kjærlighet
Sandra Lorentzen er kurator og står bak utstillingen «Love Stories» som via Dietrichsons bilder viser kunstnerens kjærlighet til livet, kunsten og familielivet. For å kunne gjennomføre prosjektet har Blaafarveværket vært avhengige av hjelp og innsats fra både kunsthistoriker og private samlere, i tillegg til Nasjonalmuseet, Oslo museum og Göteborg kunstmuseum.
Fra den dagen skattejakten startet har man funnet over 200 ukjente malerier. Kanskje finnes det flere ukjente verk der ute, signert Mathilde Dietrichson?
Om 100 år er allting glemt
Selv om navnet hennes er ukjent i dag, så utmerket hun seg i sin levetid. Mathilde Dietrichson var den første kvinnen i Norge som tok profesjonell utdannelse ved et kunstakademi. Hun omtales som «moderne», men var samtidig gift.
I 1863 ble hun mor til Honoria. Også datteren skal ha banet vei i kvinnefrigjøringen og var en av Norges første kvinnelige leger.
Palett med humør
Verkene hennes ble samlet til minneutstilling i 1922, og spores nå opp på nytt. Nesten 100 år har gått før den nye utstillingen nå åpner dørene. I den forbindelse har Blaafarveværket også laget en egen katalog som presenterer kunstneren og hennes produksjon.
Adolph Tidemand og Camilla Collett fanget opp det unge talentet og oppfordret Mathilde Dietrichson til å reise til Düsseldorf for å utdanne seg videre
Dietrichsons 350 malerier og åtte skjermbrett viser portretter, interiør, figurstudier, landskap og stilleben. Ifølge kurator Sandra Lorentzen formidler bildene en egen nysgjerrighet, vi ser hverdagssituasjoner og Dietrichson legger gjerne inn et stikk av humor. Mot slutten av 1800-tallet øker imidlertid interessen for friluftsmaleriene. Dietrichson finner fremdeles de fleste av motivene sine innendørs og enkelte kaller henne «gammeldags».
Mathilde, en av Düsseldorferne
Å stenge Dietrichson helt ute av det gode selskap kom likevel aldri på tale. Kanskje var hun rett og slett for god? For anerkjent? Mathilde, født Bonnevie, var datter av borgermester i Trondheim, Honoratus Bonnevie. Faren døde da Mathilde bare var 11 år gammel. Familien, bestående av ti barn og med moren Sofie Augusta i spissen, flyttet til Kongsberg.
Blaafarveverket leter etter flere verk av Mathilde Dietrichson som kan henge rundt om i de norske hjem.
Som 16-åring begynte Mathilde å ta tegnetimer hos David Andersen ved hans private tegne- og maleskole i Christiania. Ingen ringere enn Adolph Tidemand og Camilla Collett fanget opp det unge talentet og oppfordret henne til å reise til Düsseldorf for å utdanne seg videre der.
Den strenge Otto Mengelberg
20 år gammel, i 1857, ankommer Mathilde Bonnevie Tyskland. Ettersom hun er kvinne har hun ingen adgang til selve akademiet. I stedet får hun, utenom undervisningstiden, tilbud om private leksjoner.
Om maleren og læreren Otto Mengelberg har Mathilde ikke mye godt å si. Stadig skal han ha malt over verkene hennes og ble sjelden fornøyd. Han er spesielt opptatt av å få liv i ansiktsuttrykkene. Mathilde strever, og mye tyder på at repetisjon og presisjon gir resultater. Men økonomien skranter, så Mathilde reiser hjem og selger pianoet sitt, så hun kan fortsette å studere.
Her arbeider hun helt til 1861, og faller dermed inn under denne periodens malere med utdannelse på samme sted – Düsseldorferne.
Verdensutstillinger
I 1862 gifter Mathilde seg med professor i kunsthistorie Lorentz Henrik Segelcke Dietrichson. Bryllupet står i Christiania, men fra nå av flytter paret rundt i sentrale deler av Europa. De første årene bor paret i Roma og her maler Mathilde et av sine mest kjente malerier «Italiensk gutt». Mot slutten av 1800-tallet flytter familien til Stockholm. Lorentz får en stilling på Nationalmuseumet og Mathilde fortsetter studiene på «Fria konsternas Akademi».
Utvikler seg videre i Sverige
Flere kjente genremalerier kommer til under perioden i Sverige. Et av disse, «En familiescene», blir plukket ut til verdensutstillingen i Wien i 1873. Fem år senere er Dietrichson representert på verdensutstillingen i Paris, nå med «Malerens datter». Maleriene hennes selger godt, men er hun utlært? Nei, aldri. Familien flytter til München, og Mathilde tar malertimer hos Franz von Defregger.
Hjem fra glemselen
Mathildes verk blir lettere med tiden, men følger ikke helt trendene. I 1877 flytter hun til Uranienborg i Christiania. Hun blir tatt opp til Høstutstillingen i Oslo i 1883. Det samme skjer hvert år fram til 1886. I 1917 har Mathildes hår blitt grått og hun spår at både navnet hennes og arbeidene hennes snart vil bli glemt.
I år ser Blaafarveværket til at dette ikke må skje. En større katalog over Mathilde Dietrichsons liv er nå i trykken, og som en hyllest til hennes livsglede inviteres publikum til varme «Love Stories».