Norsk design i Høyblokka i 1958 - PLNTY | kulturmagasinet

Norsk design i Høyblokka i 1958

De siste årene er det skrevet mye om regjeringsbygget Høyblokka, ett av Erling Viksjøs viktigste arkitektoniske verker, og om de kulturhistoriske verdiene som ble ødelagt 22. juli 2011. Lite vet vi at norsk interiørdesign ble skattet like høyt som bygningens vakre utsmykninger. 

Norsk design skulle vises frem. Her ser vi på hvem som tegnet og produserte møbler, tekstiler og materialer.

I perioden etter andre verdenskrig var det kun få utvalgte produsenter og designere som tegnet møbler, belysning og tekstiler til offentlige prestisjebygninger i Norge. Produsentene Hiorth og Østlyngen, A. Huseby & Co., Hans Sundt Monrad, og  interiørarkitektene Alf Sture og Bjørn Ianke nevnes i første rekke.  

Alf Stures armstol 104/58 ble produsert av Hiorth og Østlyngen og brukt på Statsministerens kontor.

Norsk prestisje og kompetanse

Da vi bygget Norge på slutten av 40- og begynnelsen av 50-tallet, gikk det prestisje i å vise frem kompetansen både på produsentsiden og blant designere. At Høyblokka i regjeringskvartalet skulle innredes med norske varer, var således en selvfølge. 

I inngangspartiet i Høyblokka ble Kjell Richardsens armstoler i stålrør brukt, som fungerte godt til bygningens karakter.

Til de viktigste rommene ble det valgt møbler fra Hiorth og Østlyngen designet av Alf Sture. Sentralt blant interiørene sto Statsministerens kontor i 15. etasje, i bygget som målte 48,5 meter i høyden da den sto ferdig i 1958. Da Høyblokka, originalt kalt H-blokka, ble introdusert for fotografer samme år – var Statsministerens kontor svært spartansk innredet. Her fant man overstoppede møbler og vegger i forskjellige blånyanser.

Statsrådssalen med møbler fra Hiorth og Østlyngen. Lampene, spesialtegnet armatur av Birger Dahl og kunsten på veggen er Hanna Ryggens teppe «Trojansk hest». Foto: ukjent.

Sjefspulten 113/93

Alf Stures sjefspult 113/93 dominerte rommet, sammen med armstolen 104/58. Da statsminister Einar Gerhardsen inviterte gjester til kontoret sto det en sofa der, og et par armlenestoler. Fondveggen var med en nisje der fotografier av tidligere statsministre var representert. Ikke langt fra kontoret var et kombinert bibliotek og hvilerom som var innredet med lette møbler i lys teak. 

I inngangspartiet og andre steder i første etasje, ble Kjell Richardsens armstoler i stålrør brukt. Richardsen arbeidet på daværende tidspunkt på Erling Viksjøs arkitektkontor. Stolene fungerte meget godt til bygningens karakter. 

Inngangspartiet i 1. etasje med veggdekorasjon av Inger Sitter og søyle tegnet av Erling Viksjø. Stoler designet av Kjell Richardsen, armatur av Birger Dahl og tekstiler av Sigrun Berg.

Sigrun Berg – en ikonisk designer

Etter oppdrag fra Norway Designs og i samarbeid med Erling Viksjø, tegnet Sigrun Berg ullgardiner, gulvtepper og møbelstoffer til statsrådssalen, forkontor, lobby, garderobe og postkontor. Alle tekstiler ble utført ved De Forenede Ullvarefabrikker, avdeling Fredfoss. 

At samarbeidet gikk via Norway Designs kan virke merkelig. Men det kan ha noe å gjøre med at Viksjø i 1957 innredet forretningen til Norway Designs og at de hadde firmaet Norway Textile Designs. 

Spesialtegnet armatur av Birger Dahl for Sønnico. Birger Dahl vant blant annet medalje ved Triennalen i Milano for to av sine lamper.

Den prisvinnende Birger Dahl

Mesteparten av all armatur til Høyblokka ble spesialtegnet av Birger Dahl for Oslo-firmaet Sønnico. Han hadde det siste tiåret vært firmaets sjefsdesigner og blant annet vunnet medalje ved Triennalen i Milano for to av sine lamper. Trondheimsfirmaet Nobø sto for panelovner.

Les Også:  Kvinnetech gjør deg fin og fjong

I de fleste tilfeller, den relativt flate ovnstypen C-radiator med svakt bølget front. Nobø leverte også ulike typer arkivskap. Ellers er det mest omtalte innredningsobjektet Bjørn A. Larsens dørvrider 2155, som straks fikk kallenavnet Regjeringsvrideren. Den ble utført i forkrommet messing eller messing, forniklet i matt og blank utførelse. I alt ble det levert rundt 750–900 dørvridere til Høyblokka. 

Bjørn A. Larsens Regjeringsvrideren (modell 2155) ble produsert av Trio Fabrikker.

Ville valgt valgt Kjell Richardsens stålrørstol

I vestibylen i første etasje hang Hannah Ryggens teppe Vi lever på en stjerne. Også hennes teppe Trojansk hest kunne man finne i statsrådssalen i 15. etasje. Arkitekt Christian Norberg-Schulz skrev i en artikkel at teppene på en måte dannet «begynnelsen og slutten på utsmykningen av dette Regjeringsbygget». Han var for øvrig negativt innstilt til valget av stoler til statsrådssalen, og mente at man heller burde valgt Kjell Richardsens stålrørstol. 

Biblioteket i Statsministerens kontor i H-blokka, som den originalt het, Erling Viksjøs regjeringsbygning som sto ferdig i 1958. Interiøret var gjennomgående norskdesignet- og produsert.

Hente opp igjen fokuset på norsk design

I dag er møblementene i departementer og offentlige bygg dessverre en god blanding av skandinavisk design, man finner få helnorske produkter. Å plukke opp tråden fra etterkrigstidens fremgangsperiode kan synes naturlig nå. Vi bør heller satse på å utlyse nasjonale konkurranser til viktige signalbygg for å styrke norske designeres stilling og bidra til å støtte norsk industri. I det lange løp bidrar slike initiativer tross alt til å styrke en nasjonal identitet.

Close